En av de f? som har satt seg grundig inn i Norske Selskab, er professor i nordisk litteratur, Liv Bliksrud , som nylig har gitt ut boka Den smilende makten. Norske Selskab i K?benhavn og Johan Herman Wessel . Bliksrud har i flere ?r utforsket og skrevet om Sigrid Undsets forfatterskap, men n? har hun vendt interessen mot 1700-tallets litteratur.
- 1700-tallslitteraturen har lenge f?tt liten oppmerksomhet, p?peker hun, den er n?rmest fortrengt ut av pensumlistene i norskfaget, og f? forskere har til n? fordypet seg i emnet. Men trenden er i ferd med ? snu, og i dag er det en ?kende interesse for 1700-tallsstudier b?de her og utenlands. N?r Bliksrud n? gir ut en bok om Norske Selskab, er det over 70 ?r siden sist noe tilsvarende kom ut. Den smilende makten er ?nsket varmt velkommen i litteraturforskerkretser og er allerede utropt til ? bli det nye standardverket om Norske Selskab. I denne boka settes selskapets litter?re praksis for f?rste gang inn i en st?rre kulturhistorisk og mentalitetshistorisk sammenheng. Forfatterens intensjon har blant annet v?rt ? f? fram et mer nyansert bilde av Norske Selskab enn den tradisjonelle oppfatningen av dikterne som en samling kraftpatriotiske og hjemlengtende nordmenn som aldri fant seg helt til rette i storbyen K?benhavn.
Norsk natur ga gevinst
- Hva slags forhold hadde medlemmene i Norske Selskab til det nasjonale?
- Et poeng for meg har v?rt ? vise at de ikke f?rst og fremst representerer den f?rste nasjonale b?lge. Sansen for nasjonalstaten og den folkelige kultur er noe som kommer senere, p? 1800-tallet. En har lenge ment at medlemmene i Norske Selskab f?lte seg mindreverdige og var mistilpassede i K?benhavn. Jeg tror denne oppfatningen beror p? at man har villet se gruppen som hjemlengtende. Det er alts? nasjonsbyggingsideologien som har preget resepsjonen, alts? mottakelsen i befolkningen, av Norske Selskab. I den grad Norske Selskabs diktere er opptatt av det norske, er de det i landskapsdiktningen. Landskapstemaer ble h?yeste mote p? denne tiden. Her hadde nordmennene den fordelen framfor danskene at de allerede i barndommen hadde opplevd det s?kalt sublime landskap p? n?rt hold. Dette ga dem et rikt tilfang ? dikte ut fra. Det at de skrev om barndommens og hjemlandets natur, uttrykte likevel ikke noe ?nske om politisk skilsmisse fra Danmark, det dreier seg snarere om en personlig idealisering av barndomsminner.
Ikke pietister
Bliksrud understreker den sterke internasjonale orienteringen som eksisterte blant 1700-tallets diktere. - Norske Selskabs diktere var i utpreget grad orientert mot fransk litteratur. De gikk sterkt imot den nye tyske retningen som opptok samtidens litterater, blant annet den danske dikteren Johannes Ewald (1743-81). Denne retningen var preget av en begeistring for nasjonale motiver og hadde en pietistisk undertone som Norske Selskab tok avstand fra. Deres tydelig negative beskrivelse av det tyske preget ogs? deres oppfatning av Ewald.
"Aldrig skal vor Forf?ngelighed saa vidt forstige sig, at vi skulle falde paa at opkl?kke i vort Ski?d Seraphiske Digtere." Johs. Ewald
Vi finner flere eksempler p? at selskapet ironiserte over hans mer f?lelsesladede og inderlige stil. De norske dikterne var prester, men ikke pietister. De tilh?rte snarere den rasjonalistiske retningen og representerer en videref?ring av Holbergs fransk-klassisistiske smak. Medlemmene i Norske Selskab diktet med utgangspunkt i greske og latinske forbilder og distanserte seg fra den h?ystemte og romantiske diktningen i tiden. Med sin litter?re smak var de p? sett og vis hundre ?r for sent ute.
- Likevel mener du at Norske Selskabs diktere tok sin egen tid p? pulsen?
- Kunst og historie fra denne epoken kaster gjensidig lys over hverandre, og kan leses som én "tekst" uten at det er noen direkte ?rsaks- og virkningsforbindelse. Her har jeg v?rt inspirert av den franske forskeren Jean Starobinski, som ser 1700-tallets revolusjonstendenser og rokokkokunst som to sider av samme sak. Rokokkoen er kjennetegnet ved at den er sirlig og elegant, den dyrker en kokett, dekorativ overflate og er ikke dypsindig. P? mange m?ter er dette en barokk i miniatyr, men uten noe religi?st perspektiv. Slutten av 1700-tallet kan oppfattes som en litt tom tid, hvor trusselen om samfunnsomveltning ligger p? lur. Rokokkokulturen med sin dekorerte, polerte og seremonielle overflate dekker imidlertid over ganske primitive f?lelser og en kynisk moral. Dette er krefter som bryter fram med revolusjonen. Disse tendensene ser en i Norske Selskabs diktning og s?rlig i Johan Herman Wessels forfatterskap. I tragedieparodien Kierlighet uden Str?mper (1772) avsl?rer han hvor meningsl?se de sosiale omgangsformene kunne v?re; han demonterer kodene og blottstiller tomheten i tiden. Han skriver om gr?dighet, brutalitet og primitive, kroppslige behov, men hele tiden i et elegant og rokokkopreget spr?k.
Tomhetens diktning
Fordi han egentlig ikke har noe annet ? skrive om enn tomheten, er det denne han p? et vis dekonstruerer, men med mye humor og talent, slik at det aldri blir alvorlig. Latteren i Wessels tekster er en latter som kommer fram n?r det ikke er mer ? tape; det pekes nese av alle. Det ligger alts? en slags makt i avmakten. Wessel er kanskje den eneste av Norske Selskabs diktere som fremdeles er kjent og leses, men selskapet hadde mer enn 250 medlemmer. Bliksrud framhever noen f? som mer interessante enn andre, ikke minst Johan Nordahl Brun, P.H. Frimann og Claus Fasting. Sammen la dikterne i Norske Selskab fram et stort og ambisi?st litter?rt program, men Bliksrud beskriver selskapet lakonisk som "fjellet som f?dte mange sm? mus". - Norske Selskabs diktere skrev mye, men en kan ikke akkurat si at alle svingte seg til de store poetiske h?yder. N?r de skrev, var det utfra en annen intensjon enn ? uttrykke sitt eget sjeleliv. De ville blant annet vise at det dansk-norske morsm?let var et fullverdig dikterspr?k, p? samme m?te som Holberg noen ti?r tidligere hadde villet vise at dansk b?de var et fullverdig vitenskapsspr?k og et litter?rt spr?k. Selskapets prosjekt gikk derfor ut p? ? la alle slags litter?re sjangre bli representert p? dansk. Skrivingen var alts? ledd i et dannelsesprosjekt; en ville tilby de danske leserne eksempler p? god litteratur skrevet p? morsm?let. Dette er f?r 1800-tallets geniestetikk med synet p? dikteren som en original skaper av originale verk. Diktningen var snarere etterlikninger basert p? blant annet franske forbilder. Norske Selskabs tekster er ikke alltid kvalitativt p? h?yden, men ?pner for muligheter til ? g? ut og se p? forbilder, og det i seg selv er interessant. Fordi denne diktningen har s? mange referanser til annen litteratur, kan en si at den eksisterer i et s?kalt intertekstuelt rom.
Festdiktning som karrierevei
"Saa v?r dog for Bekymring frie; Thi Skiebnen kan dig aldrig n?gte Et lidet Sorenskriverie." Johan Vibe
Bliksrud poengterer at "alle" skrev p? 1700-tallet. Et diktverk kunne bidra til yrkesmessig forfremmelse og framtidig karriere i embetsverket. Det meste av diktningen var leilighetsdiktning som skulle framf?res ved selskapelige anledninger, det var i utpreget grad en underholdningskunst. Mange av tekstene var skrevet for makthaverne og dermed preget av den offisielle enevoldsmaktens presentasjonsformer.
Slik ble makt og underholdning to sider av samme sak - makten "smilte". Bliksrud understreker imidlertid at lystigheten dekker over en makt p? vei mot undergangen. Samtidig som karnevalsstemningen r?det, slo eneveldet sprekker overalt i Europa, og en n?rmet seg det store sammenbruddet, representert ved revolusjonen.
- Er fin de siècle-stemningen du skisserer felles for det sene 1700-tallet og v?r egen tid?
- Det er kanskje denne parallellen som gj?r studiet av 1700-tallet spesielt interessant. Fenomener som kjedsomhet, mangel p? framtidsvisjoner og klare etiske holdninger er absolutt trekk vi finner igjen i v?r egen tid. Det samme gjelder trangen til lek og livsnytelse. 1700-tallskunsten blander dessuten stilelementer p? en n?rmest postmodernistisk m?te gjennom intertekstualiteten, leken med forbilder, illusjonismen og det performative aspektet der ulike kunstformer veves inn i hverandre.
Et annet fellestrekk er vegringen mot ? ta opp de store sp?rsm?l - vi er fjernt fra romantikkens kunstner som dyrker fram sterke f?lelser i ensomhet. Livsalvoret er mindre, vi finner mer ironisk distanse til verden. 1700-tallet er f?r-moderne, men spennende ogs? fordi det p? sitt vis er nesten etter-moderne.