P?standen om at studentene er apatiske pensumfetisjister, som vi s?rlig husker fra Bernt Hagtvets ber?mte kronikk ved studiestart i 1998, er treffende nok. Da den kjente, britiske naturforskeren Thomas Huxley for vel hundre ?r siden skrev artikkelen "On the Hypothesis that Animals are Automata", var det for ? im?teg? den allmenne oppfatningen om at mennesket er hevet over dyrene. Huxley hevdet at vi alle er maskiner, roboter og automater - mennesker som dyr. En hypotese om at studenter er roboter kan v?re s?rlig lett ? sannsynliggj?re. Men hvorfor er det slik?
Den enkle l?sningen er ? hoppe bukk over dette sp?rsm?let og moralisere og kreve i stedet: Kj?re studenter: Engasjer Eder! Men det er et urimelig krav. Vi studenter er allerede ?delagt av tolv ?rs skolegang, der vi har l?rt at det eneste riktige er ? spise alt vi leser og h?rer fra l?reren r?tt for s? ? spy det opp igjen ved en eventuell eksamen. Kunnskapen (=pensum) skal kun bevares slik at eksamen blir best mulig, og deretter kan den g? i glemmeboken. Siden eksamen er det eneste som st?r i hodet p? studenten, blir alt som ikke st?r p? pensumlisten, irrelevant. Dermed m? pensum for all del ikke bli for stort, for da blir det umulig ? huske alt frem til eksamen. Studentenes fokus har flyttet seg fra det ? l?re og forst? til det ? f? en best mulig eksamen. Og i dagens konkurransesamfunn er dette det eneste logiske sett fra studentenes side. S? hvorfor er ikke studentene interesserte i sekund?rlitteratur? Hvorfor er de ikke interesserte i fagkritikk? Hvorfor stiller de ikke sp?rsm?l? Motsp?rsm?l: Hvorfor skulle vi? Hva er vitsen? Systemet vil jo ikke at vi skal l?re og forst? det vi leser, s? det er ingen grunn til ? fordype seg.
Skuffelse
? begynne studiene ved universitetet var en stor skuffelse for meg. Jeg var lei av den uinteresserte holdningen l?rerne mine hadde til elevene, og jeg var lei av ? m?tte gulpe opp kunnskap jeg tidligere var blitt tvangsf?ret med. N? s? jeg for meg et universitet der studenter og professorer deltok i viktige, fagkritiske diskusjoner og fordypet seg i fagene. Men det vakre bildet s? helt annerledes ut fra innsiden. Forskjellen mellom videreg?ende skole og universitetet var sv?rt liten, bortsett fra det faktum at det var n?r sagt umulig ? f? kontakt med l?reren p? universitetet. Rett skal v?re rett: Jeg valgte heldigvis et fag, filosofi, der det faktisk var en viss interesse ? spore b?de blant ansatte og studenter, og der ble jeg v?rende i to ?r.
Men i h?st tr?kket jeg s? i en av systemets mange feller: Vel inne i mitt storfag fant jeg ut at jeg egentlig trengte ett ?r mer enn planlagt for ? fullf?re. Jeg mente at pensum var altfor snevert, og jeg manglet mye av den forst?elsen jeg selv f?lte jeg trengte for ? kunne levere en tilfredsstillende oppgave. Og hva ville s? skje om jeg utvidet pensum fra 1500 sider til for eksempel 7000 og brukte halvannet ?r i stedet for et halvt? For det f?rste ville jeg mistet veiledningen etter det f?rste halv?ret. For det andre ville l?nekassen straffet meg ?konomisk ved ? ta fra meg st?tten fordi jeg ikke avla eksamen p? normert tid. S? i det ?yeblikk jeg virkelig begynte ? interessere meg og fordype meg i faget, festet systemet tunge lenker p? bena og armene mine og bandt meg fast i normeringen og pensumkravene. Her skal man ikke v?re engasjert, man skal presses igjennom p? normert tid, uten forst?else. S? jeg fullf?rte p? normert tid og leverte en oppgave jeg selv f?ler er meningsl?s.
Og hva l?rte jeg? L?rte jeg noe om filosofiens kompleksitet? Ja, s? absolutt. Jeg l?rte at man trenger lengre tid enn normert for ? forst? noe som helst. Fikk jeg satt meg inn i de relevante debattene rundt sp?rsm?lene jeg konsentrerte meg om, og ?kte mine kunnskaper om disse forskjellige retningene? Langt mindre enn jeg selv ?nsket. Men jeg l?rte én ting: Hvis du virkelig, virkelig interesserer deg for faget, og planlegger ? g? p? universitetet for ? komme dit du vil, har du et stort problem, for universitetet vil ikke ha slike studenter. De er for dyre i drift og er slitsomme ? ha med ? gj?re.
"Det er enklere for alle om studentene sluker alt r?tt; sannhetene blir enkle og eksamensforberedelsene blir relativt uproblematiske."
Apati
De vitenskapelig ansatte har ogs? en finger med i spillet om studentenes likegyldighet. Sett n? at studentene likevel vil motbevise tesen om at de er roboter og tar seksti?tternes moral inn over seg: La oss engasjere oss, la oss gj?re oppr?r slik dagens professorer gjorde i sin ungdom! Et blikk p? de samme professorer gir ikke grunn til h?p. Mange av dem som var med p? disse oppr?rene, sitter n? og sinker studentene og holder g?rrkjedelige forelesninger. 60-tallets studentoppr?r f?rte til det forfalne systemet vi har i dag, s? hvorfor skulle vi pr?ve ? gj?re noe? Tingene blir tydeligvis ikke bedre av et studentoppr?r. En slik resignasjon som jeg her gir uttrykk, for kan gjerne forklares med at jeg og mine medstudenter alle har gjennomg?tt tolv ?r med kursing i apati. Det burde overraske at vi i det hele tatt er til stede. Men man m? gjerne etterlyse den engasjerte og fagkritiske studenten. La meg heller oppfordre: Vis meg de foreleserne som vil ha - eller inspirerer til - fagkritikk og dialog med studentene. Jeg tror de er sv?rt f?. Det er mye enklere for de ansatte ? forelese for en bare halvveis tilstedev?rende gruppe studenter enn 100 mennesker som stiller seg kritiske til alt som blir sagt - og stiller sp?rsm?l. Det ville bety at foreleseren var n?dt til ? forberede seg f?r en forelesning og kanskje til og med innse at selv ikke en universitetsprofessor kan ha rett hele tiden. Nei, det er enklere for alle om studentene sluker alt r?tt; sannhetene blir enkle og eksamensforberedelsene blir relativt uproblematiske.
Ansvar for egne skylapper
Jeg startet p? videreg?ende h?sten 1994 og var dermed en av de f?rste gjennom reformen. En av de tingene som ble vektlagt mye, var AFEL, Ansvar For Egen L?ring. Jeg husker at mine klassekamerater og jeg brukte mye tid p? ikke ? forst? hva dette gikk ut p?. Det tok faktisk s? lang tid at jeg f?rst forstod det da jeg hadde g?tt ett ?r p? universitetet. Ansvar For Egen L?ring betyr flere ting:
- Kj?p deg skylapper. Du har ikke tid eller ressurser til ? g? igjennom noe annet enn n?yaktig det som st?r p? pensumlisten.
- Pugg mest mulig med tanke p? eksamen. Etter eksamen er det ingen som vil sp?rre deg i stoffet, s? da tar det bare opp plass.
- Ikke still sp?rsm?l. Det forvirrer foreleseren og de andre og kan f?re til at det blir lagt frem informasjon som ikke st?r i pensum.
- Ikke les sekund?rlitteratur. Det kan fort f?re til en f?lelse av at du ikke forst?r noe.
- Hvis du ikke forst?r noe, kan du v?re sikker p? at det gj?r ingen andre heller, og det er heller ikke viktig s? lenge du klarer eksamen.
Jeg har lenge lurt p? hva som ville skje dersom studentene i et fag nektet ? lese en av pensumb?kene fordi de mente den var faglig svak eller irrelevant eller nektet ? g? p? forelesning fordi de mente foreleseren ikke fremmet kritisk tankegang. Hva hvis de nektet ? avlegge eksamen fordi oppgavene ikke ba om faglige refleksjoner og egne resonnementer?
Trolig ville de str?ket alle sammen, f?tt immaturus , mens systemet helt ufortjent satt igjen med sin laudabilis .
Med kunnskapen i sentrum
La meg v?re litt konstruktiv til slutt, og fremme et mini-manifest p? vegne av Foreningen av Fagkritiske Studenter (FFS):
FFS ser for seg et utdanningssystem med kunnskapen i sentrum. For ? oppn? dette, m? en rekke tiltak gjennomf?res.
- Utdanningsnorge m? g? vekk fra skoleeksamensordningene og heller benytte mer kunnskapsfremmende evalueringsformer som for eksempel "portef?lje-evaluering", hvor studentenes "rapportmappe" danner grunnlag for en evaluerende samtale.
- Forelesningsmodellen for undervisning m? byttes ut med problembasert undervisning.
- De vitenskapelig ansatte m? m?te studentene og g? inn i en dialog med dem som likeverdige deltakere i faglig debatt.
- Fokus p? normert studieprogresjon m? erstattes med et fokus p? faglig utvikling.
"Vi studenter er allerede ?delagt av tolv ?rs skolegang, der vi har l?rt at det eneste riktige er ? spise alt vi leser og h?rer fra l?reren r?tt, for ? spy det opp igjen ved en eventuell eksamen."
Morten Rand-Hendriksen er leder av Foreningen av Fagkritiske Studenter og leder av Utdannings- og studiekomiteen, Studentparlamentet i Oslo.
Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bedt tre universitetsprofessorer med s?rskilt engasjement i sp?rsm?l om studiekvalitet ( Rolv Mikkel Blakar , Karen Jensen og Bernt Hagtvet ) om ? kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.