Det var ei mellomfagsoppgave i nordisk spr?k og litteratur ved Universitetet i Oslo i 1990 som f?rst gjorde meg oppmerksom p? det forholdet at verbet 'd?' synes ? bli erstatta stadig mer i norske d?dsannonser av ulike andre verb og verbaluttrykk sist p? 1900-tallet. Det fikk jeg lyst til ? se n?rmere p?, og da jeg hadde forskingstermin i 1999, rett nok med andre spr?kvitenskapelige tema p? programmet, tillot jeg meg ? bruke litt tid p? det jeg trudde skulle ende med en artikkel om verbalfrasen i norske d?dsannonser gjennom 1900-tallet. Det blei noe helt annet: ei bok og ei tematisk grensekryssing til fag jeg b?de var og er mer eller mindre amat?r i: Religionssosiologi og teologi, folkloristikk og sosialantropologi, psykologi og psykiatri, litteratur- og medievitenskap.
D?den viktigere lengre s?r
Om d?dsannonse-studier er ytterst f? og tematisk avgrensa i norsk og nordisk sammenheng, er de mange og til dels omfattende lengre s?r i Europa, b?de i form av artikler og b?ker, inkludert flere doktoravhandlinger. Mitt arbeid er nok, med sitt fokus p? ordvalget i d?dsannonseringsfrasen og i sin sammenfatning av eksisterende faglitteratur, det f?rste av sitt slag i Norge og Norden. Men arbeidet er ikke originalt eller stort i forhold til mange studier en finner utafor Norden. I det hele tatt synes d?den ? v?re tematisert langt mer og mer variert i det offentlige ordskiftet og i akademisk virksomhet i tradisjonelt katolsk-dominerte omr?der enn i tradisjonelt protestantisk-dominerte. Det sier kanskje noe om hvor ulikt en ser p? d?den, b?de i den enkeltes og samfunnets liv. Ved universitetet i Louvain-la-Neuve i Belgia har det for eksempel v?rt tema for et medievitenskapelig fagmilj? sia tidlig p? 1980-tallet og avstedkommet ei rekke avhandlinger om spr?klige uttrykk for d?d hvert ?r fra da av. Ved Québec-universitetet (Canada) er det et tverrfaglig forskingssenter for studium av d?d som trekker til seg studenter og forskere fra ulike fagfelt, med undervisningstilbud p? alt fra f?-vekttallsniv? til doktorgradsniv?. S? viktig som d?den er i v?re liv, burde vi òg i Norge tenke p? ? sette den mer sentralt p? sakskartet, b?de i vitenskapelig sammenheng og i skole og utdanning p? alle niv?.
Forskj?nnende verb
Mitt prim?rmateriale er 2600 ulike d?dsannonser fra fem Oslo-aviser med riksspredning og med ulik sosial og livssynsmessig leserkrets ( Aftenposten, Dagbladet, Arbeiderbladet, Nationen, V?rt Land ) i 1901, 1920, 1940, 1960, 1980 og 1999, hundre tilfeldig valgte fra hver av dem p? hvert tidspunkt (f.o.m. 1920 resp. 1960 for de to siste avisene). P? grunnlag av de verba, verbalpartiklene og verbaltillegga (adverbial, predikativ og objekt) annonsene kunngj?r enkeltpersoners d?d med, er det mulig ? se et skifte i de etterlattes holdning til d?den fra om lag midten av 1900-tallet av, det vil si om lag samtidig med at d?den og d?dsomsorgen for alvor flyttes ut av heimen og profesjonaliseres i institusjoner. Ordet 'd?(d)-', i regelen som verb, stundom som adjektiv og substantiv, som inntil da hadde dominert med en bruksfrekvens p? over 90 %, begynner da ? vike for ulike andre verb, om lag et dusin forskjellige, som i overveiende grad har eufemistisk (forskj?nnende) karakter. Den tiltakende eufemismen i verb-/verbalbruken g?r dessuten i ?kende grad sammen med en adverbialbruk som gjenspeiler privatisering og til dels sentimentalisering av d?den. Til sammen m? en kunne si at endringene i annonsenes spr?kbruk i d?dskunngj?ringa gjennom siste del av 1900-tallet viser en stadig sterkere tendens til det religionspsykologer har karakterisert som ?a sidelong glance to avoid psychological maladjustment?. Generelt dreier det seg om ei gradvis svekking av d?dsrealisme og av religi?s fortr?stning overfor d?den og et skifte av fokus fra den d?de til de(n) etterlatte.
Sorgannonser
Det siste kan gi annonsene karakter av ? v?re kunngj?ring av de etterlattes sorg mer enn av den avd?des d?d. Det gjelder mest i annonser som st?r i kulturradikale aviser som Arbeiderbladet og Dagbladet . Den (l?g-)kristne avisa V?rt Land er som kjerringa mot str?mmen i denne sammenhengen og opprettholder stor grad av b?de d?dsrealisme og religi?s fortr?stning, skj?nt med tegn til ? f?lge etter den allmenne utviklinga mot slutten av det gamle hundre?ret. Likevel opprettholder norske d?dsannonser tradisjonell d?dsrealisme ved tusen?rsskiftet mer enn tilfellet er i andre deler av det protestantisk-dominerte Europa og Amerika gjennom bruk av det verdin?ytrale ordet 'd?(d)-' i et flertall av d?dsannonsene.
Empirisk og subjektivt
Denne utviklinga har jeg i mitt arbeid beskrevet s? n?yaktig som r?d er p? et empirisk-kvantitativt grunnlag. S? dr?fter jeg naturligvis i tillegg ?ssen den best kan forst?s i sin sosiale, religi?se, institusjonelle osv. sammenheng, og jeg gj?r det som best jeg kan i jamf?ring med tilsvarende forhold i andre deler av v?r europeisk-amerikanske kulturkrets. Jeg legger ikke skjul p? mine forst?elsesformer, men de kan ikke v?re annet enn subjektive. Framstillinga mi skal derfor ikke hindre leseren i ? forst? det beskrevne annerledes enn jeg. Det er i den kvalifiserte dialogen om veldokumentert og grundig beskreven empiri humanvitenskapene har sin samfunnsmessige verdi. Og forskerens stemme skal bare v?re én av fleres, og ikke p? noe vis settes p? pidestall, n?r det gjelder ?ssen det beskrevne kan forst?s. Jeg h?per alts? at jeg med tematiseringa mi av norsk 1900-talls d?dsmentalitet kan bidra til at flere vil reflektere over emnet, b?de privat og i ulike samfunnssammenhenger.
Tverrfaglig
Tverrfaglige studier er vanskelige. En m? rekne med ? komme til kort i de faglige sammenhengene der en er gjest. Kolleger fra de fagfelta der jeg har v?rt p? bes?k, vil sikkert kunne sakne problemstillinger og problematiseringer som ville ha falt dem naturlig om de hadde tatt opp d?dsannonsestudier. Jeg har ikke kunnet se annet enn det min bakgrunn har tillatt meg. Jeg h?per likevel at mine forskingsfrukter i dette tilfellet er mange og gode nok til ? stimulere til allmenn og saksspesifikk (for eksempel kirkelig, helse- og sosialpolitisk, spr?k- og mentalitetshistorisk) ettertanke og til ? gi noen forskerkolleger lyst til sj?l ? tematisere d?dens plass i v?re liv, slik de kan gj?re det fra sine faglige st?steder. Om s? er, har vi en dialog i gang om et viktig tema som jeg synes b?r ha en mer sentral plass i b?de allmenn utdanning og politiske avveiinger.
”V?r eiegode bestemor”
Ett aspekt er jeg likevel lei for at jeg ikke har kunnet belyse godt nok i det arbeidet jeg n? har publisert, nemlig d?dsannonsens innledende nominalfrase, d.e. de pronomen, substantiv og adjektiv som de(n) etterlatte karakteriserer den avd?de ved (?Arbeidsformann/Disponent ... NN?, ?Min kj?re hustru, v?r eiegode mor, bestemor ... NN?). Grunnen er banal, nemlig at det i utgangspunktet bare var verbalfrasen, alts? annonsenes m?te ? kunngj?re d?den p?, jeg var interessert i. Da temaet vokste, hadde jeg ikke lenger enkel tilgang til prim?rkjeldene, for p? det gamle Universitetsbibliotekets lesemaskiner for mikrofilm hadde jeg ikke kunnet fotokopiere hele annonsene, bare skrive av det i dem som hadde interesse for meg der og da. Og sj?l om det ogs? omfatta opplysninger om ikke-verbal symbolbruk, eventuelle minnevers o.a., gjaldt det ikke den innledende nominalfrasen. Andre eller jeg sj?l f?r inkludere det aspektet i slike regionale studier som jeg h?per det foreliggende arbeidet kan suppleres med.
D?dsfald
???Gud, som b?d Livet ved sit alm?gtige Bliv, havde ogsaa af sin uransagelige Viisdom besluttet: at min Mand Oberst-Lieutenant Hans Hoell skulle ende sin jordiske Bane i Dag, da han efter 2de Dages Sygeleie ved en rolig D?d blev hjemkaldet til de Udvalgtes himmelske Arvedel, i sit alders 80de og vores ?gteskabs 37te Aar.?? - Dette for mig og 4 B?rn smertelige Tab giver jeg mig den ?re herved at communicere den Afd?des og mine Sl?gtninge og Venner, hvis ?mme Deeltagelse jeg, uden skriftlig Condolence, er overbeviist om.?? - Algodheds Gud! mit Hjertes Sukke er for Dit Ansigt, Du gav, Du tog, dit allerhelligste Navn v?re lovet, og Du styrke og lede mig ved din Faderhaand til at gjenforenes med den Afd?de der, hvor vi ikke mere skal adskilles.?? Steenstad Gaard pr. Skien, den 8de Mai 1820
Pauline sal. Hoels,f?dt Bloch.
Uproduktiv d?d
Ikke minst er jeg opptatt av at d?den, s? viktig som den er i alles liv, blir et mer sentralt tema i v?rt samfunns undervisning og kunnskapsproduksjon. Det mener jeg er desto viktigere som b?de skole og forsking i nyere tid er blitt stadig mer tilrettelagt som produktivitetsfaktorer for ?konomiske og materielle form?l p? bekostning av omsyn til allmennmenneskelig danning og livskvalitet. Marginaliseringa og iscenesettinga av d?den i v?rt samtidssamfunn skyldes uten tvil i stor grad at den er u- eller motproduktiv for ?konomiske form?l. Etter mitt syn b?r d?den gjeninnsettes helt i sentrum av v?r oppmerksomhet, fordi den er en kjernefaktor i alles liv, og fordi et usminka og fortr?stningsfullt forhold til den er ei forutsetning for et godt liv, inkludert den enkeltes ordning av sine livsverdier. N?r d?den ikke lenger er noe den enkelte stilles overfor i unge ?r og beskjeftigelsen med den ikke er gjenstand for livsintegrert initiering, er det i f?rste rekke skolen som har ansvar for ? gi den dens rette plass i v?re barns og unges liv. Og det b?r, slik jeg ser det, ikke skje bare n?r d?den bryter seg inn i elevenes hverdag i form av ulykker og andre plutselige d?dsfall, og da m?tt med krisepsykiatrisk terapi. D?den b?r tematiseres udramatisk og saklig, s? ? si mens sola enn? skinner i deres liv, s? de unge kan hjelpes til ? sette sine gleder og sorger, planer og dr?mmer i perspektiv, til ? se livets grunnleggende dimensjoner, ja, til ? undre seg og grunne over tilv?relsens ubegripeligheter og mysterier.
D?den som prosjektarbeid i skolen
For det form?let kan iakttakelse av d?dsannonser v?re en glimrende inngang til temaet. Elevene kan samle inn annonser og sammenlikne deres symbol- og ordbruk og alle de opplysningene de ellers inneholder. Og samtalen om det de finner, vil m?tte trekke inn kunnskap og refleksjon fra ei rekke av skolens fag og fra de unges hele livserfaring. Slik kan samtalen om d?den i v?re liv bli helhetsskapende og livsbyggende, ikke sjokkprega og terapikrevende. Og forskingsfrukter kan gi n?ring til den. Jeg h?per det aktuelle arbeidet mitt kan fungere ogs? slik.
Geirr Wiggen er professor ved Institutt for l?rerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo.