Alt mens tiden g?r og fortidens hendelser blir fjernere, arbeider vi arkeologer med ? gj?re dem stadig mer n?rv?rende. Et godt eksempel p? en slik fram-maning av fortiden er utforskningen av den lille vikingtidsbyen Skiringssal som l? p? g?rden Kaupang i Tj?lling, like ved Larvik. Fra at den var fullstendig glemt og ukjent, har utgravningskampanjer i 1867 og 1950-67 brakt fram brokker og biter som har gitt oss et gradvis mer nyansert bilde av byen og dens betydning. N? st?r vi p? trappene til en ny unders?kelse som vil bringe oss enda n?rmere det urbane livets spede begynnelse i Norge for mer enn 1200 ?r siden.Det eneste minnet man kjente om Skiringssal-kaupangen ved begynnelsen av 1800-tallet, var omtalen i den oversettelsen kong Alfred den Store av England omkring 890 fikk gjort av Orosius' Verdenshistorie. Verket manglet stoff om nordlige egner, og for ? b?te p? dette lot Alfred flere andre tekster inng? i oversettelsen. En av dem var den beretningen Othere, Ottar i dagens skrivem?te, ga til beste da han bes?kte Alfreds hoff.
Jakten p? Sciringes heal
Ottar forteller om sine hjemtrakter i H?logaland og om sin reise sydover langs kysten av det n?v?rende Norge, Sverige og Danmark til Hedeby i Slesvig. P? veien bes?kte han et sted han kaller Sciringes heal. Stedet omtales med det gammelengelske ordet port, som vel kan oversettes med en sj?handelsplass eller en liten havneby. Etter reisebeskrivelsen ? d?mme skulle den ligge i Viken, alts? p? kyststripen langs Oslofjorden.Blant de tidligste norske faghistorikere p? begynnelsen av 1800-tallet ble denne aller eldste bevarte beretning fra en nordmanns munn oppfattet som en sentral kilde om landets og folkets tidligste historie. Flere av stedene som nevnes i beretningen, var kjente, men ikke Skiringssal. Allerede i 1820-?rene tiltrakk imidlertid g?rden Kaupang i Tj?lling seg oppmerksomhet, dels p? grunn av sitt navn, som betyr kj?pvik, men ogs? p? grunn av de tallrike gravhaugene p? g?rden. Da Johannes Flintoe i 1830-?rene malte bildet "Holmgang ved Skiringssal"(fig.1), la han scenen til Kaupang. Men rimelig sikkerhet for at dette virkelig var Skiringssal, kom f?rst med historikeren P.A. Muchs artikkel fra 1850. I motsetning til sine forgjengere kunne han bygge b?de p? omfattende kunnskaper om de arkeologiske kildene og systematiske studier av mange tusen norske middelalderbrev. Munch p?viser at bygda Tj?lling i flere 1400-tallsdokumenter kalles Skiringssal.
Skuffende utgravning i 1867
Debatten fortsatte likevel, og dette dannet bakgrunnen for at antikvar Nicolay Nicolaysen, Gokstadskipets utgraver, i 1867 dro til Kaupang for ? unders?ke gravhaugene der -79 hauger p? en m?neds tid. Funnene var nok en skuffelse for ham. Hele 36 hauger var uten funn, og de resterende var relativt beskjedent utstyrt. Funnene skulle ikke bli publisert f?r over 100 ?r senere.Til tross for at enkelte forskere fremdeles ikke regnet Ottars Skiringssal som funnet, skulle det g? mer enn 80 ?r nesten uten utgravninger p? Kaupang. I 1950 startet Charlotte Blindheim sin mange?rige utgravningskampanje p? Kaupang. Fram til 1957 grov hun ut et sekstitall graver p? Bikjholberget - et annet gravfelt enn det tidligere unders?kte. Det ble gjort rike funn, blant annet en rekke importsaker fra britiske, frankiske og ?stlige omr?der. B?de disse funnene og hennes beregninger av det opprinnelige antall graver p? Kaupang - hun kom til omkring 1000 - fortalte at gravplassen har tilh?rt et samfunn med en relativt stor befolkning og internasjonale kontakter.
1967: Vellykket gravning avsluttes
Fig. 2. Denne rekonstruksjonen av de fem husene man fant rester etter ved utgravningene p? Kaupang 1956-67, er utf?rt av arkitekt Roar Tollnes, som deltok i arbeidene. Man f?r inntrykk av en lite permanent bebyggelse uten noen klar struktur. Ingen av husene har rester etter ildsteder, s? de kan neppe ha v?rt bolighus til vinterbruk.
Kaupang-gravenes h?ye antall og eksotiske gjenstandsmateriale ga klare indikasjoner p? at vikingtidsbyen hadde ligget her. Men det avgj?rende momentet m?tte bli ? finne sporene etter selve bebyggelsen. I 1956 begynte Blindheim utgravningene der hun trodde bosetningen hadde ligget, og funnene viste raskt at hun hadde rett. Store mengde gjenstander fra vikingtiden kom fram. Da utgravningen ble avsluttet i 1967, hadde man avdekket restene etter fem hus, to brygger, flere br?nner og veier innenfor de ca 1500 m2, snaut fire prosent av bosetningsomr?det, som ble unders?kt (se arkitekt Roar Tollnes' illustrasjon, fig. 2). Ottars Skiringssal var funnet.Utgravningen ga et bilde av en liten tettbebyggelse med sm? og beskjedne hus spredt forholdsvis tilfeldig bortover langs stranden. Bebyggelsens tetthet, anleggenes karakter, de tykke avfallslagene - alt pekte mot at man her hadde avdekket sporene etter en urban bebyggelse, alts? en tettbebyggelse der folk livn?rte seg av annet enn landbruk. De store mengdene fremmede varer, som rav, perler og stykker av glassbegre og keramikk-krukker, viste stedets vidstrakte handelskontakter. Sammen med en rekke spor etter blant annet metallst?ping og perlemaking, viste disse funnene at stedet har rommet de to viktigste aktivitetene i tidens bydannelser - handel og h?ndverk.
Hvorfor grave igjen?
Siden utgravningene p? Kaupang 1950-67 har det blitt foretatt en rekke unders?kelser i andre vikingtidsbyer i Skandinavia. Her arbeides det med sp?rsm?l som de tidligere unders?kelsene p? Kaupang ikke gir grunnlag for ? svare p?. Det skyldes dels at bare et lite areal er unders?kt til n?, dels de betydelige framskritt som er gjort n?r det gjelder utgravningsteknikker og naturvitenskapelige analysemetoder. S?rlig innf?ringen av digital feltdokumentasjon har gjort det mulig ? samle inn og analysere langt st?rre informasjonsmengder enn for bare ti ?r siden.Dette er hovedgrunnen til at Universitetet i Oslo setter i gang nye utgravninger p? Kaupang sommeren 2000. Den nye Kaupang-unders?kelsen vil best? av tre ?r med utgravninger og deretter fire ?r for analyse og publisering av resultatene.
Tre sp?rsm?l
Det er noen helt grunnleggende trekk ved stedet som skal unders?kes:
Var det vinterbosetning p? Kaupang?Sp?rsm?let dreier seg i virkeligheten om hvorvidt dette var en by eller ikke. En by forutsetter en permanent befolkning p? stedet - alts? vinterbosetning. De tidligere unders?kelsene avklarer ikke sp?rsm?let. Ingen av de fem husene som ble avdekket 1956-67, hadde permanent ildsted. Men utgravningen ble foretatt i bebyggelsens ytterkant, og det kan hende at det var verksted- eller lagerskur som ble funnet. Bolighusene kan ligge mer sentralt. B?de de tykke avfallslagene i byomr?det - opp til 1 m dype, og det store antallet graver - gjennomsnittlig mellom fem og syv begravelser hvert ?r tyder p? en fast befolkning. Men sikre kan vi ikke v?re f?r vi har gravd mer.
Fig. 3. Denne modellen av Birka, Kaupangs svenske 's?sterby', ble laget etter utgravningene 1990-95. Bosetningen er, som man ser, av en helt annen karakter enn den som framst?r p? rekonstruksjonen fra Kaupang. Husene er mer permanente, og bebyggelsen har en klar struktur. Husene ligger innenfor faste parseller som vender ut mot et regelmessig gatenett. Ferdsels?rene g?r enten parallelt med eller vinkelrett p? stranden. Kan Kaupang ha hatt en lignende inndeling?
Finnes det en fast tomtestruktur i bosetningsomr?det?I de andre vikingtidsbyene, som p? Birka like ved Stockholm (fig. 3), har man funnet at fra starten av har byomr?det v?rt inndelt i faste tomter eller parseller. Denne inndelingen, som ble markert med gr?fter og gjerder, er stabil gjennom hele byens levetid, og den har trolig tjent til ? avgrense det arealet som hver enkelt av brukerne hadde rettigheter til. En slik f?rste inndeling av byomr?det, som m? v?re det fysiske uttrykket for en bygrunnleggelse, har rimeligvis blitt foretatt av en autoritet - en konge eller h?vding, som siden fordelte rettighetene til parsellene. P?visning av en parsellering p? Kaupang - eller mangelen p? en slik - sier derfor mye om hvordan stedet ble til. Dersom det tilsynelatende ustrukturerte inntrykket av bebyggelsen fra Tollnes' rekonstruksjon (fig. 2) bekreftes gjennom v?r unders?kelse, kan det se ut til at Kaupang har en mer 'selvgrodd' karakter - at bebyggelsen ikke er resultat av en bevisst grunnleggelse. Men kanskje har man oversett restene av tomtegrensene eller kanskje skyldes den tilfeldige karakteren at det ble gravd i ytterkanten av bebyggelsen?
Finnes det spor etter noen h?vding eller sm?konge i Kaupangs n?romr?de?Gjennom bosetningshistoriske unders?kelser i Tj?lling skal vi arbeide oss inn i Kaupangs lokale sosiale kontekst. Flere steder i Skandinavia er det de senere ?rene p?vist aristokratiske g?rder fra denne tiden. De skiller seg ut ved gjenstandsfunnene, og ved at det dominerende huset er en hallbygning, 30-50 m lang og opp til 12 m bred, best?ende av ett eneste rom med et stort ildsted i midten. Slike haller omtales ogs? i skriftlige kilder. Her tok h?vdingen imot sine gjester, og her holdt han fester for sine krigere, b?de drikkegilder, og fester av mer rituell karakter. Ved utgravninger skiller disse husene seg ut ved sin st?rrelse og spesielle rominndeling, og gjennom de funn som gj?res der, gjerne sk?r av kostbare drikkebegre og deler av v?pen. I et stolpehull tilh?rende en hall fra vikingtid ved Tiss? p? Sj?lland, fant man nylig en stemmeskrue til en lyre - et funn som antyder raffinementet i tidens aristokratiske kultur. Vi har allerede noen indikasjoner p? at restene etter en slik hall kan ligge like ved Kaupang. Kanskje er vi p? sporene av Skiringssal-h?vdingens g?rd?
Ikke vikingmyter
I tillegg til ? belyse disse hovedsp?rsm?lene, vil den nye Kaupang-unders?kelsen gi mengder av annen informasjon. Det store gjenstandsmaterialet vil blant annet kunne fortelle om vikingtidens handelsveger, om hvilke typer smykker og bruksgjenstander som ble produsert p? stedet og om hverdagslivet til dem som bodde der. Vi vil blant annet f? l?re nytt om kosthold og sykdommer. Kanskje kommer vi n?rmere en datering av Kaupangs brukstid. Hittil har bosetningsomr?det bare gitt funn fra perioden ca. 770/780 - 900 e.Kr., mens gravfeltene omkring har v?rt i uforminsket bruk fram til midten av 900-tallet.Prosjektet har en stor formidlingsdel med daglige omvisninger p? utgravningsfeltet, opplegg for skoleklasser og aktiv bruk av Internett. M?let med v?r formidling er ikke ? bekrefte de utbredte mytene om vikingtiden, men ? bringe videre nyvunnet innsikt om periodens annerledeshet, som igjen kan gi muligheten til refleksjon over den livsform vi har og de rammer vi setter omkring v?re liv i begynnelsen av et nytt ?rtusen.