Jon-Roar Bj?rkvold er professor i musikkvitenskap, men karakteriseres vel s? treffende gjennom sin musikklidenskap. Med b?kene Det musiske menneske og Skilpaddens sang i ryggsekken har han fartet verden rundt og f?tt byr?krater, direkt?rer, politikere og pedagoger til ? gjenfinne sin barndoms sanger og dermed gjenoppdage dannelsens r?tter.
- Hva er universitetets viktigste oppgave - ? utdanne eller danne?
- ? danne er det viktigste, men den oppgaven blir fors?mt til fordel for s?kalt utdannelse, som nettopp er noe utvendig. Universitetet burde drive inn-dannelse. Hver eneste nye student kommer hit med sin historie, sin kultur og sin egen biografi av fryd og sorg og skuffelse og smerte. Til vanlig gj?r universitetet lite eller ingen ting for ? forankre l?rdommen i studentenes liv. Slikt er udannet opptreden fra universitetets side. For i skj?ringspunktet mellom mennesket og det faglige blir faget og dannelsen til.
- Kritiserer du universitetet for d?rlig ressursutnyttelse?
- Ja. N?r vi av og til er s? heldige ? uteksaminere studenter som har sin skaperevne og sin livsgnist i behold, er det ofte p? tross av, ikke p? grunn av, v?rt utdanningstilbud. Jeg har m?tt studenter som sier de ikke har opplevd en eneste foreleser som et 'sant' menneske under sitt studium. Hvordan kan det bli dannelse av slikt?
Rasjonaliteten m? reddes
Selv om Bj?rkvold beskriver Akademia som en f?lelsesmessig avholdsbevegelse, vil han ikke tolkes slik at f?lelser og myter skal erstatte rasjonaliteten i vitenskapen. Tvert imot er det tale om ? redde rasjonaliteten. Hvis universitetet m?ter nye generasjoner med begreper uten grepethet, vil de unge kanskje s?ke mening p? steder hvor det ikke finnes respekt for rasjonaliteten.
- Skal ditt budskap om det musiske i mennesket tolkes slik at du mener vi er dannet allerede p? fosterstadiet, og at den tradisjonelle utdanningsprosessen truer med ? avdanne oss?
- Gjerne det. Da jeg i sin tid startet arbeidet med min doktoravhandling om den spontane barnesangen, var jeg ikke klar over hvilken kraft og betydning som l? i denne sangen. Den har ? gj?re med noe s? viktig som sosial bekreftelse, kommunikasjon og l?ring. I dag vet de fleste at morens sang, dans og bevegelse under svangerskapet har mye ? si for fosterets musiske dannelse. Her er vi alts? ulikt stilt allerede ved f?dselen. Men alle har vi en viss musisk grunnbegavelse, og den er livsviktig for v?r utvikling de f?rste leve?rene. Det er denne medf?dte dannelsen som skolen ofte gj?r sitt beste for ? ta fra oss.
Dans i auditoriene?
- I Skilpaddens sang forteller du en vidunderlig historie om en aldrende tyskl?rer som langt fra synger rent, men som viser seg som en ypperlig danser.
- Ja. Fordi den l?reren plutselig turde ? slippe seg selv til - ogs? med sin brummende sang ble tysk plutselig et av de mest popul?re valgfagene p? skolen hans, etter ? ha v?rt truet av nedleggelse. Og elevene l?rte tysk!
- La g?, tenker kanskje dine professorkolleger, men vi skal da gudhjelpeoss ikke gi oss til ? danse i auditoriene?
- Jeg er ikke opptatt av at l?rerne skal stelle i stand utvendige show for ? holde p? studentene. Men vi universitetsl?rere m? v?ge ? vise hva det er som driver oss.
- Betyr det at studentene skal m?te l?reren som forsker, ikke bare som underviser?
- Ja, selvf?lgelig. Den forskningsbaserte undervisningen skulle jo nettopp v?re et varemerke for universitetet. Og her er det ikke nok at kunnskapen har sin fjerne rot i forskning. Det gjelder jo nesten all kunnskap i alle skoleslag i dag. Universitetsl?rerne m? utnytte det spesielle fortrinn de har ved ? v?re forskere: Daglig kan og skal de s?ke svar p? forskerens - og barnets - typiske sp?rsm?l: Hvorfor?
Se, 91-?ringen danser!
Dette er tydeligvis ikke bare festtalem?ter fra Bj?rkvolds munn. Institutt for musikk og teater har i 16 ?r tilbudt musikk storfag som et p?byggingssemester til mellomfaget. Her dreier det meste seg om musikkformidling, og studentene gjennomf?rer hvert ?r helt nye, utadrettede prosjekter suget av eget bryst. Fellespensumet best?r av tekster skrevet av l?rerne p? storfaget - blant annet slik blir det en intim forbindelse mellom l?rernes forskning og undervisning.
- Er studentene forn?yde?
- Det m? du sp?rre dem om. Men du kan ogs? sp?rre den afrikanske fangen i Oslo kretsfengsel som ofret sin m?nedlige frikveld for ? v?re til stede p? kabareten som medfangene gjennomf?rte sammen med v?re storfagsstudenter. Eller sp?r damen som debuterte med lyrikk som 78-?ring i l?pet av et prosjekt studentene hadde p? et eldresenter. Eller den 91-?rige som frimodig strakte ut sine ellers s? fastl?ste bein til dans da hun fikk h?re Chopins ciss-moll-vals ...
- Jeg har h?rt at du starter hvert nytt storfagsemester med ? vise Susanne Ostens film Br?drene Mozart. Hvorfor akkurat den?
- Kanskje fordi den b?de skildrer det vi her har kalt gjendannelse og dannelse. I denne filmen opplever vi regiss?ren Etienne Glasers iherdige arbeid med innstuderingen av Mozarts opera Don Giovanni p? et sydsvensk teater. I en scene opplever han med stor glede at hele rengj?ringspersonalet har festm?ltid hvor de spontant og unisont synger utvalgte arier fra operaen. Sangen og bevegelsene er musisk og sanselig, men selvsagt ikke 'korrekt'. De er ikke avdannet! Glaser f?r sitte blant dem, men ogs? hans 'bror', Wolfgang Amadeus, inkarneres i dette ?yeblikk, synlig tilfreds. Hos orkestermusikerne og sangerne derimot, m?ter regiss?ren h?rdnakket og tilsynelatende ubrytelig motstand - de mener seg tro mot Mozart, men er slaver av notebilder og tariffavtaler. Glaser vil ha dem til ? bruke seg selv i operaen, og det vil de ikke. Det blir en lang kamp, og den kampen gjelder kjernen i dannelsen: M?tet mellom 'teksten' - skriftlig, muntlig, musikalsk og billedlig - og ditt eget liv, b?de det du har levd og det du er i ferd med ? unnfange.
Fra anestesi til estesi
- Hvordan vil du argumentere for at dine ideer om dannelse har interesse utover musikkfaget?
- Det meste av det vi har snakket om her, gjelder over hele fj?la. Verken matematikk, teknologi eller filosofi kan drives fram uten lidenskap og personlig tilstedev?relse. Lidenskap og videnskap henger sammen. P? medisinstudiet er det n? innf?rt en obligatorisk del av f?rste semester som dreier seg om kunst og musikk. ? undervise der, er noe av det mest spennende jeg gj?r, for dette griper inn i det som b?r v?re kjernen av medisinernes virke: Det personlige - og med det mener jeg selvsagt ikke det private - m?tet med pasienten. Ikke bare pasienten som et sykt, men som et musisk menneske. Og et musisk menneske har elementer i seg av alle de ni musenes samlede skaperkraft. Det musiske dreier seg alts? om langt mer enn musikk. Vet du forresten at ordet estetikk har sin rot i det greske ordet aisthesis, som betyr 'oppfattelse ved hjelp av sansene'? Det er livsn?dvendig at b?de medisinen og universitetet for ?vrig beveger seg fra an-estesi, frakopling av sansene, til estetisk tilkopling.