Sur nedb?r over Kina

Fortsatt jordforsuring kan resultere i skader p? skog og andre ?kosystemer. N? skal norske forskere v?re med p? ? bygge opp et nasjonalt overv?kingssystem for sur nedb?r i Kina.

DYSTRE M?LERESULTATER: Svovelnedfallet i de unders?kte omr?dene er ti ganger s? stort som i S?r-Norge. (Foto: Torj?rn Larssen?)

Av Hans Martin Seip, Thorj?rn Larssen og Rolf D. Vogt, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo
Publisert 1. feb. 2012

I over ti ?r har norske og kinesiske forskere 澳门葡京手机版app下载et for ? kartlegge omfanget og skadene av sur nedb?r i Kina. Forel?pig er det bare observert skogskader i beskjedent omfang, men fortsatt forsuring er en framtidig trussel for ?kosystemer i s?rlige deler av Kina.Vannforsuring, som er utbredt i Norge, vil derimot neppe bli noe stort problem i Kina. Dette henger sammen med st?rre n?ytraliserende evne i dypere jordlag og berggrunn.Den viktigste ?rsaken til den sure nedb?ren i Kina er en raskt voksende industri, hovedsakelig basert p? kull som energikilde. I tillegg opplever man n? en dramatisk ?kning i biltrafikken. Kinesiske milj?vernmyndigheter ser alvorlig p? problemene med sur nedb?r. Ved siden av vannforurensing og lokal luftforurensing, er sur nedb?r n? karakterisert som et av de tre h?yest prioriterte forurensingsproblemer i landet. For ? kunne finne fram til fornuftige tiltak, har kinesisk forvaltning hatt behov for ?kt kunnskap og for hjelp utenfra.

UiO tidlig ute

I Norge har det v?rt drevet utstrakt forskning p? virkninger av sur nedb?r fra begynnelsen av 1970-tallet, og norske forskningsmilj?er har bygdopp en kompetanse p? internasjonalt toppniv?. Sur nedb?r ble for alvor "oppdaget" som et mulig alvorlig milj?problem i Kina p? 1980-tallet. Kinesiske forskere f?lte da et sterkt behov for 澳门葡京手机版app下载 med grupper i andre land som hadde erfaring p? dette omr?det. Milj?kjemigruppen ved Kjemisk institutt ble kontaktet og det ble innledet et 澳门葡京手机版app下载 med Center for Eco-environmental Sciences i Beijing, et forskningsinstitutt knyttet til Det kinesiske vitenskapsakademiet, for mer enn ti ?r siden. Dette var f?r milj?problemer i Kina engasjerte vestlige forskningsgrupper i s?rlig grad.I 1997 ble det gjennomf?rt et forprosjekt med st?tte fra NORAD og Verdensbanken. B?de kinesiske milj?vernmyndigheter og NORAD syntes resultatene fra forprosjektet var s? interessante at et hovedprosjekt fikk h?y prioritet innen NORADs videre milj?satsing i Asia. Det er nylig undertegnet kontrakt mellom NORAD og kinesiske milj?vernmyndigheter om et 5-?rsprosjekt med en kostnadsramme p? om lag 40 millioner kroner.

Skog s?rlig viktig

Bare en liten del av Kina er dekket av skog, og skogomr?dene utnyttes til mange form?l. I tillegg til t?mmerproduksjon er innsamling av urter og brensel viktig, og skogomr?dene kan v?re viktige for ? regulere flom. Skader p? skogen kan f? alvorlige konsekvenser. Derfor trengs det ?kt kunnskap om sammenhengen mellom sur nedb?r og skogskader.

Det er viktig ? forst? mekanismene for hvordan forsuring kan skade vegetasjonen. Ulike mekanismer kan fordre ulike mottiltak. Det er enighet om at h?ye konsentrasjoner av svoveldioksid kan gi direkte skader og at sur nedb?r vil f?re til ?kt utvasking av aluminium som finnes naturlig i jordsmonnet. En litt kontroversiell hypotese g?r ut p? at ?kte aluminiumskonsentrasjoner i jordvann, eller, mer presist, lav konsentrasjon av kalsium i forhold til aluminium, kan skade vegetasjonen. Denne hypotesen har spilt en stor rolle ved forhandlinger om reduksjoner i utslipp av svovelforbindelser i Europa, selv om langt fra alle forskere i feltet mener den er holdbar. Aluminiumskjemien i jord og jordvann er meget komplisert og heller ikke godt kjent under europeiske forhold.Siden virkningene av aluminium i jordvann p? kinesiske treslag er enda d?rligere kjent enn for europeiske arter, er ?kt kunnskap p? dette feltet n?dvendig for ? komme frem til en optimal strategi for begrensning av utslipp.

Naturlig eller menneskeskapt?

Selv om nedfallet av forsurende komponenter er stort i Kina, motvirkes det i en viss grad av nedfall av basisk st?v. Dette gir tilf?rsel av kalsium som kan motvirke den giftige effekten av aluminium p? planter. En viktig kilde til dette basiske st?vet er transport fra de store ?rkenomr?dene nord i Kina. Men en annen kilde er ulike menneskelige aktiviteter som for eksempel kullforbrenning og sementfabrikker. En vet ikke hvor stor andel av st?vet som er naturlig og hvor stor del som er menneskeskapt. N?dvendige tiltak for ? hindre helseskadelig partikkelforurensing vil sannsynligvis f?re til at den menneskeskapte delen av st?vet vil bli redusert om kort tid. Usikkerheten om hvor mye av st?vet som er menneskeskapt og hvor mye som er naturskapt, gj?r det vanskelig ? lage utslippsstrategier for fremtiden.

Verre enn ?st-Europa

For ? studere mulige virkninger av sur nedb?r p? jord, skog og vann, har Milj?kjemigruppen ved Kjemisk institutt initiert og st?ttet byggingen av feltforskningsomr?der n?r millionbyene Guiyang og Chongqing. Her m?les tilf?rsler av svovelforbindelser og andre komponenter fra atmosf?ren. Dessuten bestemmes konsentrasjoner av viktige kjemiske komponenter i jordvann og i sm? bekker. Omr?dene er av de mest forurensede i Kina og dermed i verden. Svovelnedfallet er om lag ti ganger s? stort som i S?r-Norge i dag, og minst like stort som det verste vi har sett i ?st-Europa.

Det er til n? ikke p?vist betydelige skogskader i feltforskningsomr?dene ved Guiyang og Chongqing. Forholdet mellom kalsium- og aluminiumskonsentrasjoner er heller ikke s? lavt som en finner enkelte steder i Europa der det er betydelige skader p? skogen. Dette kan henge sammen med den nevnte atmosf?riske tilf?rselen av basisk st?v. Trass i at basisk st?v motvirker den forsurende virkningen av utslipp av svovel- og nitrogenoksider, er det imidlertid rapportert om skogskader andre steder i Kina. Det er sannsynlig at svoveldioksid og/eller sur nedb?r i det minste er medvirkende ?rsaker til disse skadene.

I motsetning til i Norge er det ikke sannsynlig at vannforsuring vil bli noe stort problem i Kina. Vi har imidlertid p?vist enkelte omr?der der overflatevann er lite motstandsdyktig mot forsuring. Omr?dene er i dag lite forurenset. Ny industri eller h?yere piper p? eksisterende industri kan imidlertid f?re til mer forurensing. Derfor er det viktig ? f?lge utviklingen n?ye.

Fra gjetting til visshet

I det nye prosjektet vil vi konsentrere oss om utvalgte omr?der i fire provinser (Guizhou, Chongqing, Hunan og Guangdong) der geologiske forhold og forurensingsutslipp tilsier at det er, eller kan bli, store forsuringsproblemer. Gjennom prosjektet skal erfaring fra mange ?rs forskning p? sur nedb?r i Norge overf?res til kinesiske forskningsgrupper. Fordi ?kologiske, klimatiske og geologiske forhold er forskjellige i Kina og Europa, er det mye av kunnskapen om hvordan sur nedb?r p?virker jord og skog, som ikke kan overf?res direkte. Omr?der for feltstudier vil bli etablert. Her skal en studere atmosf?riske tilf?rsler av b?de forsurende og basiske komponenter, jord og jordvannskjemi, skog og annen vegetasjon, samt bekkevann. Disse feltene skal v?re treningssentre for kinesiske forskere. Samtidig er det en utfordring for norske forskere ? anvende tidligere erfaringer p? ?kosystemer som er sv?rt forskjellige fra de vi har i Norge. Prosjektet skal dessuten gi vitenskapelig, teknisk og finansiell st?tte til ? bygge opp et nasjonalt overv?kingssystem for sur nedb?r i Kina.

Et viktig m?l er ? bist? kinesiske myndigheter med ? planlegge en kost-effektiv strategi for gjennomf?ringen av tiltak mot utslipp. For ? utforme en effektiv milj?politikk er det viktig ? vite ved hvilken belastning ?kosystemet skades; en snakker gjerne om t?legrenser. De verdiene som i dag finnes for Kina, er n?rmest basert p? gjetting, s? det er et stort behov for mer kunnskap. Et viktig sp?rsm?l i denne sammenheng er hvor mye av det basiske st?vet som skyldes menneskelige aktiviteter og hvor mye som er naturlig. I prosjektet vil vi ogs?, i 澳门葡京手机版app下载 ned ?konomer, gj?re kostnadsoverslag over skader p? ?kosystemer grunnet sur nedb?r.

H?p for Kinas milj??

Selv om utslippene av partikler og oksider av svovel, nitrogen og karbon per person i Kina ikke er s? store, er det riktig ? snakke om en milj?krise i en del sterkt industrialiserte omr?der. Til tross for at kinesiske myndigheter tar problemene p? alvor, er det som andre steder imidlertid strid mellom krefter som kun ser p? kortsiktig ?konomisk vekst og krefter som innser nytten av tiltak mot forurensinger. Dersom Kina g?r inn i en periode med betydelig arbeidsl?shet, kan det bli vanskelig for milj?vennlige krefter ? f? sine synspunkter akseptert. Det er interessant at ordet krise p? kinesisk skrives med to tegn; det ene betyr fare, det andre muligheter. Vi h?per v?rt engasjement vil bidra til ?kt kunnskap og dermed bedre utnyttelse av mulighetene.

Ni norske og ni kinesiske milj?er skal 澳门葡京手机版app下载e

Det nye 5-?rsprosjektet har kinesisk prosjektleder fra The State Environmental Protection Administration (SEPA) med prosjektkoordinator ved The Chinese Research Academy of Environmental Sciences (CRAES). For ?vrig er en rekke kinesiske forskningsinstitusjoner med, blant annet er alle de aktuelle provinser med. Ogs? Center for Eco-environmental Sciences, som var det f?rste kinesiske instituttet vi 澳门葡京手机版app下载et med, deltar i det nye prosjektet. Norsk prosjektleder er Espen Lydersen fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA). I tillegg til NIVA og Kjemisk institutt, UiO, deltar Institutt for geologi, UiO, Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for skogforskning (NISK), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) og Institutt for jord- og vannfag ved Norges landbruksh?gskole.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Fysikk, Milj?kjemi, naturmilj?kjemi, Geofag
Publisert 1. feb. 2012 12:13 - Sist endret 7. nov. 2025 15:08