I det jeg skal skrive den artikkelen om semiotikk som Apollons redakt?r s? velvillig har bestilt, tar jeg - for ? skaffe meg et slags tradisjonelt retorisk utgangspunkt - en rask titt i de innf?ringsb?ker p? Examen philosophicum i samfunnsfagene og humaniora som for ikke s? lenge siden ble gitt ut p? Ad Notam/Gyldendal. De er alle sammen skrevet av tilsatte ved Universitetet i Oslo og er i bruk ved undervisningen her. I slike og tilsvarende verker skrevet for studenter p? ulike niv?er, forventer man selvsagt ? f? presentert grunnleggende kunnskap for et vitenskapelig studium. I innf?ringsb?kene finner jeg overhodet ingenting om semiotikk - og nesten ingenting om sentrale semiotikere. Heller ikke nevnt er den kjensgjerning at semiotikken kanskje har levert noen av de mest gjennomarbeidede, reflekterte og omdiskuterte bidragene til det som kan bli en vitenskap om hvordan menneskene skaper mening og kultur, hvordan de forst?r seg selv og sine omgivelser og hvordan de kommuniserer denne meningen med andre mennesker.
Men hvorfor skulle jeg forvente ? finne noe om semiotikk i slike aktuelle b?ker? Var ikke semiotikken en av flere humanistiske motel?ver importert til de vitenskapelige marker takket v?re 68-generasjonens besatte opptatthet av ugjennomtrengelig, ordgytende og ufolkelig teori? B?r ikke denne l?ven avlives é;n gang for alle og hermetiseres p? det vitenskapszoologiske museet sammen med 68-generasjonens andre rare importerte dyr - eller eventuelt sendes tilbake dit den kom fra - Paris og slike steder?
Ingen losje-virksomhet
Verken i Norden eller i verden for ?vrig er semiotikken lenger noen moteretning. Men det er likevel for dr?yt ? kalle den vitenskapelige aktivitet som semiotikere bedriver i dag, for noe ?lidt logeagtigt? - dette er den litt overb?rende metafor som vitenskapsteoretikeren S?ren Kj?rup bruker for ? gi mening til semiotisk virksomhet i sin bok Menneskevidenskaberne (1996).
Det er riktigere ? si at semiotikken er i en institusjonaliseringsfase. Her i Norden har det de siste ?rene blitt opprettet institutter og vitenskapssentra for semiotikk b?de i Danmark (Odense og ?rhus), Sverige (Lund) og Finland (Imatra). Det er arrangert en rekke nordiske forskerkurs, og det er dannet en nordisk forening for semiotikk (Nordic Association for Semiotic Studies) som har arrangert fem nordiske forskerkonferanser innenfor disiplinen. Mange nordiske doktoravhandlinger de siste ?rene - flere av dem ved norske universiteter - har hatt en eksplisitt semiotisk orientering. Sett i lys av disse aktivitetene og resultatene m? nok den form for usynliggj?ring som vi ser eksempel p? i de nevnte innf?ringsb?kene, betegnes som litt pussig.
Hva er det s? som gj?r semiotikken til en sentral vitenskapsdisiplin - og etter all sannsynlighet en viktig teorileverand?r for menneskevitenskap ogs? i framtida? For ? svare p? dette, m? vi f?rst sp?rre: Hva er det semiotikerne unders?ker?
For det f?rste hvordan vi mennesker omskaper v?re naturlige forutsetninger til en sammenheng, som - for de av oss som skaper sammenhengen - framst?r som meningsfull og organisert.
For det andre unders?ker semiotikeren de mange og mangfoldig tolkede meningsbaserte kulturelle formene som gj?r virkeligheten tilgjengelig for oss i v?r bestemte kultur og livssituasjon.
Dette er selvsagt ikke semiotikerne alene om ? studere. Det er derfor ikke s?rlig overraskende at de ofte blir beskyldt for ? v?re en slags vitenskapsimperialister som fors?ker ? kolonisere andres fag. For ? skaffe seg innsikt i den spesifikt semiotiske tenkem?ten, b?r en konsentrere seg om den f?rste av disse unders?kelsesgjenstandene: menneskets skaping av mening.
To plan som samhandler
For en semiotiker utgj?res grunnlaget for menneskelig tenkning i samhandlingen mellom minst to plan eller dimensjoner: et uttrykksplan, som er materielt og sansbart, og et innholdsplan. Hver for seg har ikke disse planene semiotiske egenskaper, de tilf?res gjennom samhandlingen. Kroneksempelet p? slik interaksjon er spr?kets evne til ? konstituere forutsetningene for ? skape og forme mening i menneskets bevissthet. Spr?k best?r som kjent av flere plan: blant andre et plan for lyder eller skrift, et ?leksiko-grammatikalsk? plan og et betydningsmessig (semantisk) plan. Den russiske psykologen Vygotskij har beskrevet hvordan framveksten av mentale prosesser er innvevd i spr?kets og andre tegnsystemers organisering. Denne samhandlingen kaller han semiotisk mediering. Vygotskij - og mange andre semiotikere med ham - hevder at bruken av spr?ket er et semiotisk redskap som i l?pet av v?r kognitive utvikling endrer m?ten bevisstheten fungerer p?. Utviklingen fra grunnleggende til h?yere bevissthetsprosesser er formet og mediert av spr?ket.
Mange medier
Men menneskesinnet er ikke bare ?semiotisk mediert? av spr?ket. Hvordan bevisstheten arter seg, varierer med det semiotiske systemet som det skapes mening med. Det er ikke det samme ? skape mening med hverdagsspr?k som det er ? skape mening med for eksempel bilder. ? skape mening med et maleri, kan ikke uten videre oversettes til eller reduseres til mening skapt med hverdagsspr?ket som redskap.
En annen grunnleggende tenkem?te som s?rpreger semiotikken, er at formingen av bevisstheten ikke kan skilles fra den praksisen som bevisstheten blir til i, og som den s? bidrar til ? utvikle videre. N?r vi skaper mening med spr?k eller med bilder, er det fordi vi ?nsker ? samhandle p? en forst?elig m?te med andre mennesker som ogs? bruker spr?k eller bilder for ? skape mening. Vi inng?r i en dialog med v?re medmennesker. V?r individuelle bevissthet er derfor forankret i sosiale aktiviteter og er p? grunnleggende m?ter preget av dette.
La meg illustrere semiotisk mediering med to eksempler. Det f?rste har ? gj?re med hvordan vi bruker skalaer som redskap for ? skape kvalitetsskj?nn - alts? hvordan vi i skoler og p? universiteter setter karakterer for ? vurdere prestasjoner. Det andre handler om hvordan barn gjennom sine tegninger skaper mening som de ikke n?dvendigvis er i stand til ? konstruere med det hverdagsspr?ket de har til r?dighet.
Karakterskalaen som tegn
Som uttrykksplan for kvalitetsvurderinger basert p? skalaer, bruker vi alts? s?kalte karakterer. Mitt eksempel er hentet fra den videreg?ende skolen der en 7-delt skala brukes, med 6 som beste resultat og 0 som det d?rligste. Som uttrykksplan har en slik skala visse egenskaper. I den videreg?ende skolen brukes en ordinalskala. Den viser en rekkef?lge mellom tallene i skalaen. Men skalaen har ikke like enheter eller sant nullpunkt. Det kan alts? v?re lengre avstand mellom 4 og 5 i skalaen enn mellom 3 og 4.
Hvordan skaper man et kvalitetsskj?nn med en slik skala som redskap? Eller, formulert semiotisk, hvordan skapes et innholdsplan med karakterskalaen som uttrykksplan? Skal man forst? hvordan kvalitetsbegreper skapes med utgangspunkt i en ordinalskala, kan man ikke se bort fra den sosiale praksisen som kvalitetsarbeidet er en del av. En del av meningen kan skapes ved hjelp av offentlige m?ldokumenter, slik som en l?replan. Men meningen kan ogs? p?virkes av hvordan sensoren eller l?reren forst?r det allmenne niv?et p? de prestasjonene han eller hun skal vurdere. For eksempel at é;n l?rer opplever klassen som har skrevet tekstene som en typisk 3-er-klasse, mens enn annen l?rer vurderer den som en typisk 4-er-klasse.
Figurene viser hvordan to ulike bed?mmere som vurderte det samme utvalget tekster i avsluttende eksamen i norsk hovedm?l 1992 og brukte den samme skalaen som uttrykksplan, skapte hvert sitt innholdsplan med kvalitetskategorier (s=standardavvik).
Selv om de to bed?mmerne hadde noenlunde samme forst?else av uttrykksplanet, var alts? ikke innholdsplanet likt formet hos dem. Jeg skal ikke g? videre inn p? dette interessante punktet, men understreke at en kvalitetsforst?else ikke kan utvikles uten en form for semiotisk mediering. Uten et eller annet uttrykksplan ville det ikke la seg gj?re ? forme kvalitetskategorier.
N?r barn tegner tegn
Et helt annet uttrykksplan er skriftlige spor som former tegnsett som er s?kalt ikoniske. Det inneb?rer at de p? en eller annen m?te likner noe i de deler av v?r virkelighet som vi kan se med ?ynene v?re. Det betyr selvsagt ikke at bilder er identiske med det de likner, men at de likner for é;n eller flere dimensjoner. Fotografier er gode eksempler p? ikoniske bilder.
I barnetegningen ovenfor ser vi hvordan et barn har fors?kt ? skape mening ved hjelp av bilder som semiotisk redskap. Hvilken mening som skapes med denne tegningen, krever, som vi skal se, innsikt i den sosiale praksisen som bildet er blitt til i. Takket v?re bildets ikoniske trekk, kan vi i tegningen kjenne igjen noe som likner p? mennesker. Dem er det to av. Det ene mennesket befinner seg i sentrum av bildet, mens det andre finner vi nederst til venstre i tegningen. Det f?rste mennesket ser ut som om det smiler, mens det andre har derimot en litt sur munn. I hvert fall er dette de konvensjonelle tolkningene av uttrykkene: J og L
Sosial praksis i barnetegning
Ved siden av mennesket nederst finner vi for ?vrig noe som likner en bil. ?verst i tegningen derimot ser vi noe som likner et tre og kanskje et dyr. Som pappa for den meget unge mannen som har skapt denne teksten, er jeg forholdsvis kompetent til ? kunne forst? den mening som barnet fors?kte ? skape. I bildet har tegneren pekt p? meningen ved at visse trekk med ikoniske egenskaper fungerer som s?kalte indekser p? meningen.
I akkurat dette tilfellet er det forholdet mellom far og s?nn som gis mening. Ved hjelp av denne tegningen fors?kte min s?nn ? forhandle om innholdet i den sosiale relasjonen mellom seg selv og meg. Utgangspunktet for forhandlingen var at jeg pleide ? fortelle eventyr (indeksert i tegningen med bildene av dyret og treet). Disse eventyrene ble min s?nn fryktelig redd av ? h?re. N? ville han snu p? flisa og gj?re meg redd isteden. Det var hans tur til ? fortelle en skummel historie. Derfor st?r han n? i midten av tegningen og smiler, mens jeg st?r redd og engstelig (nedovermunnen) i periferien og h?rer p?. At det er jeg som har nedovermunn, framg?r av bilen i bildet som identifiserer meg - meningskategorien ?pappa? er alts? gitt ytterligere mening som ?individet som kj?rer bil?.
I dette eksempelet er det alts? en sosial relasjon som medieres semiotisk. Igjen er det viktig ? understreke at skapingen av mening ikke kan ses isolert fra det uttrykksplanet som ble brukt i meningsskapingen. Barnet tenkte i bilder og var for ?vrig heller ikke uten videre i stand til ? skape denne spesielle meningen i spr?k.
Vi har her foretatt en liten unders?kelse av samspillet mellom tegnsystemets innholds- og uttrykksplan. Den andre unders?kelsesgjenstanden i semiotikken er som nevnt: ?De mange og mangfoldig tolkede meningsbaserte kulturelle formene som gj?r virkeligheten tilgjengelig for oss i v?r bestemte kultur- og livssituasjon?. For mange som har et forhold til semiotikken, har denne siste unders?kelsesgjenstanden v?rt forst?tt som semiotikkens egentlige, men det ene studiet bygger p? det andre. Semiotikken er i s? fall b?de studiet av de tegnsystemene - eller ?kodene? som mange kaller det - som skal til for ? skape kulturelle former, og de kulturelle formene selv, om det n? er bygninger, litter?re verk, musikkstykker, stortingsproposisjoner eller samtaler.
De to eksemplene v?re skal vise hvordan utviklingen av semiotiske grammatikker eller koder henger n?r sammen med den semiotiske medieringen. Som redskap for etableringen av en gjensidig forst?else mennesker imellom, er hverdagsspr?ket uovertruffent. Det oppsiktsvekkende med (verbal)spr?ket som redskap for semiotisk mediering, er at vi mennesker forst?r hverandre s? godt som vi gj?r n?r vi bruker det, ikke at vi misforst?r hverandre, eller ikke i det hele tatt forst?r hva v?re medmennesker mener n?r de uttrykker seg i lyd eller skrift. Og gj?r man é;n av delene, er det bare ? snakke eller skrive mer, s? skapes grunnlaget for forst?else etter hvert.
Kjernevitenskap
Ingen andre vitenskaper enn semiotikken er i stand til ? studere b?de semiotisk mediering, meningsskapende samhandling, utviklingen av normer for meningsskaping s? vel som resultatet av meningsskapingen - tekstene - uansett om det er bilder, karakterskalaer eller spr?k meningen skapes med. Dermed tar semiotikken m?l av seg til ? vise hvordan mennesker skaper kultur og at de p? den m?ten s? ? si omformer og overskrider sine naturgitte forutsetninger og den naturen de omgis av. Derfor blir semiotikken en kjernevitenskap i alle disipliner som har mennesket som studieobjekt.