"Solflekkteoriene"
For det f?rste finner vi det lett misvisende ? vise til "solflekkteorien" i den p?g?ende diskusjon om klima. Solflekkene er bare en del av komplekse aktive omr?der p? soloverflaten. Variasjoner i solens utstr?ling stammer i hovedsak fra omr?dene omkring selve flekkene. Videre er det variasjoner i solvinden og det interplanetariske magnetfeltet som diskuteres i forbindelse med kosmisk str?ling/skydannelse (se nedenfor), og disse f?lger strengt tatt ikke variasjoner i solfekktallet.
11-?rs syklus og langtidstrend
Seip og Fuglestvedt fremhever stadig at de observerte solare parametrene gir sykliske effekter og at solen derfor ikke kan bidra vesentlig som klimap?driver. Dette gjentas b?de i deres diskusjon av variasjonen i skydekke og p?driv fra solens utstr?ling. Vi understreker igjen at det er de langsiktige variasjonene i solens aktivitet som er viktige i denne sammenheng. Vi illustrerer dette med en skisse som vi h?per kan v?re oppklarende for den videre diskusjonen. Figuren viser den kjente 11 ?rs syklusen, men illustrerer ogs? en vesentlig langtidstrend i solens aktivitetsniv?. En tilsvarende langtidstrend er funnet i mengden kosmisk str?ling som kontrolleres av nettopp solens aktivitetsniv?.
Satellittm?linger av totalinnstr?lingen fra solen de siste 20 ?rene viser en syklisk variasjon p? ca. 0.1%, hvilket svarer til et s?kalt str?lingsp?driv p? 0.25 W/m2. Dette tallet sammenliknes feilaktig av Seip og Fuglestvedt med estimert p?driv fra klimagasser siden den f?rindustrielle tid (2.5 W/m2). Sistnevnte verdi b?r sammenlignes med det langsiktige p?drivet fra solen. Langtidsvariasjonen i solens utstr?ling er ved ulike metoder estimert til ? ligge mellom 0.25-0.6% (eller 0.63-1.44 W/m2). Forskjellen i "p?driv" er da ikke lenger 10 ganger slik det hevdes av Seip og Fuglestvedt. Figuren illustrerer ogs? langtidstrenden i kosmisk str?ling (se nedenfor).
De danske forskernes resultater
Seip og Fuglestvedt stiller seg sv?rt kritisk til arbeidene fra Friis-Christensen og Svensmark og etterlyser blant annet langtidstrender i deres data. I et nylig publisert arbeid (Physical Review Letters,1998, 81, no 22, s.5027) har Henrik Svensmark p?vist en slik langtidstrend i den kosmiske str?lingen. For eksempel finner han en negativ trend p? 1.2 % i perioden 1975 til 1989, som kan gi et ekstra klimap?driv fra skyer svarende til 0.5 W/m2. Dette er omkring 4 ganger p?drivet som er estimert ut fra forandring i solens utstr?ling. Svensmark hevder at dette, sammen med forandring i totalutstr?ling, dermed kan forklare nesten hele temperatur?kningen i samme periode. Vi viser for ?vrig til de danske forskernes vitenskapelige arbeider, som er publisert i anerkjente tidsskrifter med peer-review, hvorav det seneste er referert ovenfor. De redegj?r greit for sine valg av ulike temperaturdata, skyobservasjoner og valg av omr?der p? jorden, som for ?vrig ikke p?virker deres hovedkonklusjoner.
Usikkerhet i temperaturm?linger og mangel p? dokumentasjon
Seip og Fuglestvedt etterlyser dokumentasjon for v?r skepsis til IPCCs temperaturm?linger som viser en sterk global oppvarming de seneste 15-20 ?rene. Effekter p? globale temperaturm?linger fra steder som ligger n?r opptil eller i sterke konsentrasjoner av bebyggelse, utgj?r en vesentlig usikkerhet i bestemmelse av global temperatur som det synes ? v?re vanskelig ? korrigere for. I omr?der med lav befolkningstetthet finner vi tilsynelatende liten eller ingen ?kning i temperaturen. IPCC angir at det er korrigert for en slik p?virkning med grunnlag i et arbeid som indikerer sv?rt liten effekt av urbanisering (Jones et al. 1990, Nature 347, s. 169). Resultater fra en rekke andre studier viser imidlertid at urbaniseringseffekten kan v?re betydelig st?rre enn beregningene som IPCC baserer sine konklusjoner p? (se f.eks Hughes and Balling 1996, International Journal of Climatology, 16, s. 935). Eksempelvis viste en unders?kelse av 6000 m?lestasjoner i USA, der en har s?kt ? ta hensyn til urbaniseringseffekter, ingen oppvarming i perioden 1900-1985 (Hanson et al. 1989, Geophys. Res. Letters, 16, s. 49).
I en nylig publisert rapport fra The National Research Council (NRC) i USA hevdes det blant annet at eksisterende m?leapparater og teknikker for ? observere jordens klimaforandringer, ikke er tilfredsstillende for dette form?l. Det nevnes som et betydelig problem at m?leinstrumenter er blitt fornyet og erstattet uten at en samtidig, over en viss tid, har beholdt og benyttet de gamle instrumentene for sammenliknende m?linger. Forskere ved National Center for Atmospheric Research (NCAR) hevder at endringer i m?linger som lett kunne tolkes for forandringer i klima, har vist seg ? skyldes bruk av nye instrumenter. Dr. Kevin Trenbert ved NCAR, som er medforfatter til kapittel 3 i IPCC's rapport fra 1995, er enig i konlusjonene i rapporten fra NRC og uttaler videre: "This may be a shock to many people who assume that we know adequately what's going on with the climate, but we don't."
Temperaturm?linger fra satellitter
Seip og Fuglestvedt henviser til et arbeid der satellittm?lingene er blitt korrigert for tap av h?yde og som viser samme trend som bakkem?lingene. Denne justeringen er i f?lge Dr. John Christy ikke utf?rt helt korrekt og han finner fremdeles at satellittm?lingene viser en ubetydelig trend (Journal of Climate, 1998, 11, No.8, s 2016). Klimamodellene forutsier en temperatur?kning i denne del av atmosf?ren p? +0.23 oC per ti?r, i motsetning til den observerte endringen p? henholdsvis -0,01 oC per ti?r f?r og +0,06 oC per ti?r etter siste El Ni?o. Selv om en "korrigerer" for ElNi?o og vulkanutbrudd, er oppvarmingen langt lavere enn hva klimamodellene tilsier. Dette m? bety at koplingen mellom bakke og atmosf?re ikke blir riktig fanget opp av klimamodellene.
Hvor sikre kan vi v?re?
Dagens klimadebatt dreier seg om klimaendringer p? relativt korte tidsskalaer. En forst?r fremdeles ganske lite av variasjonene p? lange tidsskalaer som i overveiende grad skyldes solen. V?rt f?lsomme klimasystem har de seneste 800 000 ?rene gjennomg?tt fem perioder med istider og mellomistider p? ulike steder p? kloden. Det har her v?rt tale om betydelige klimaendringer som synes ? ha skjedd meget raskt til tross for at innstr?lingen fra solen som skapte det hele forandret seg forholdsvis langsomt (for mer informasjon se http://www.uio.no/~paalb/klima.html ). Klimaforskningen i dag synes ikke ? forst? fullt ut hvilken rolle solen spiller som klimap?virker.