Nekrolog
Knut Kristiansen blei f?dd 16. mai 1928 og voks opp p? Raufoss. Han studerte fyrst latin og gresk og blei ein omtykt l?rar til dei f?rebuande pr?vene i latin p? 50- og 60-talet. Knut kunne setje latinen inn i ein komparativ indoeuropeisk samanheng, og mang ein framtidig spr?kforskar fekk her sin fyrste faglege inspirasjon. Via den komparative indoeuropeiske spr?kforskinga m?tte han dei indiske spr?ka, som snart blei hovudstudiet. Det byrja med sanskrit og enda med moderne indiske spr?k. I 1971 blei han universitetslektor i nyindisk og underviste i hindi, urdu og ei lang rekkje andre spr?k fr? Nepal i nord til Sri Lanka i s?r.
Knut elska b?ker. Han er den einaste eg har kjent som ogs? hadde faglitteratur i kj?kkenskapet. Hjartebarnet hans var biblioteket ved Indoiransk institutt. Gjennom nesten fire ti?r utvikla han det til ? bli ei einest?ande indologisk boksamling. Knut gjekk bort same sommaren som denne samlinga blei flytta til det nye Universitetsbiblioteket.
Som sin faglege far, professor Georg von Munthe af Morgenstierne (1892–1978), arbeidde Knut ogs? med dei dardiske spr?ka, blant anna khowar og kalasha, som blir tala i djupe, bortg?ymde dalf?re lengst nord i Pakistan. Dit gjorde han dei seinare ?r to forskingsreiser og kom heim att med spennande beretningar. P? den siste turen skadde han den eine foten, og det enda med at han m?tte amputere halve beinet nokre m?nader etter heimkomsten. Dette tok ikkje hum?ret og p?gangsmotet fr? han, og han planla nye ekspedisjonar.
Knut la òg ned eit omfattande arbeid med ? ordne Morgenstiernes etterlatne forskingsmateriale fr? Afghanistan og Nord-Pakistan. Dette arbeidet rakk han akkurat ? fullf?re. Morgenstierne s?g p? Knut som ein son, og s? lenge den ?rverdige professor emeritus levde, var han kvar veke gjest p? kontoret til Knut. Den verste h?lke kunne ikkje halde fleire-og-?tti-?ringen borte; d? kom han g?ande med brodd.
Knut var ein god og forst?ingsfull lyttar. Alle vi som i mange ?r hadde kontor ved sida av han, opplevde korleis han gav av tida si – til l?rarar og studentar, kontordamer og kunstnarar, mediefolk og omstreifarar. Han hadde ein uvanleg stor omgangskrins, og alle m?tte ei open d?r. Ein gong oppdaga eg at han alltid gjekk med ei fyrstikkeske og ei sigarettpakning i veska; ikkje for di han sj?lv brukte slikt, men for ? ha noko ? gje uteliggjarar som bomma han for r?yk.
Typisk nok m?tte eg ikkje Knut fyrste gongen p? universitetet, men nede i Oslo sentrum, framfor R?dhuset, ei v?rnatt i 1968, der han sat p? ein benk og las opp dikt for ein ven, dikt han sj?lv hadde sett om fr? vietnamesisk. Dette var midt under Vietnam-krigen. Som det samfunnsengasjerte og velorienterte menneske han var, sette Knut seg grundig inn i vietnamesisk historie, kultur og spr?k.
Knut var fri for prestisje og sj?lvhevding, og mange vil hugse han for alt han gav. Han gav bort av tida si, forskingsideane sine og forskingsmaterialet sitt.
For honom var ingenting s? alvorleg at det ikkje tolte litt skjemt. Fleire gonger kom han og viste meg velskrivne og hum?rfylte nekrologar over internasjonalt kjende spr?kforskarar. Sjangeren interesserte han, og eg ?nskjer at eg kunne ha levd opp til hans h?ge krav p? dette feltet. Knuts minneord over Morgenstierne er omtala i Kjartan Fl?gstads roman Det 7. klima.
La meg nemne at andre gongen eg m?tte Knut, var ei sommarnatt i 1968, og heller ikkje no var lokaliteten Blindern, men omr?det under Bispelokket – den store trafikkmaskinen ved Gr?nlands torg.
I Knuts forsking m?ttest aust og vest. Ikkje berre hadde han i fleire ?r gr?nlandsk eskimoisk som fritidssyssel, han interesserte seg òg sterkt for det indiske i Noreg. Indiske spr?k blir ikkje berre snakka i Lahore og Bangalore, men ogs? p? T?yen og Gr?nland – av innvandrarar, sig?ynarar og taterar. I 澳门葡京手机版app下载 med Lars Gjerde redda Knut eit uvurderleg spr?k- og kulturmateriale p? romanés, sig?ynarspr?ket. Instituttbiblioteket blei ei tsiganologisk gullgruve.
Knut vil bli hugsa for mykje. Norske spr?kforskarar vil minnast at han fann og beskreiv romani, taterspr?ket, d? andre trudde det var daudt. Han leita seg fram til folk som enno snakka spr?ket. Dei hadde ein skatt dei ikkje sj?lve visste ? verdsetje, eit s?rdrag dei hadde skjemst av. F? visste meir om romanifolket enn Knut.
Mange har noko ? takke Knut for. Vi som fekk nyte godt av Knuts vidsyn, l?rdom og humor, omsorg og omtanke, vi som hadde det privilegiet ? vere venene hans, vil uttrykkje ein siste takk for alt han var for oss.
Rolf Theil Endresen er professor ved Institutt for lingvistiske fag, UiO.