Selv visste hun ? verdsette friheten under studiet: Sammen med en medstudent tok hun initiativ til et sangkor i Oslo kretsfengsel. Koret - som hadde en forrykende avslutningskabaret - var deres 'prosjekt', en vesentlig del av innholdet i storfaget. De to fant p? prosjektet selv, gjennomf?rte det selv og skrev selv en fyldig rapport.
- Dette ville vi aldri g?tt i gang med uten at vi hadde g?tt p? musikk storfag, sier Asheim. - En annen spennende del av studiet var det frie essayet. Jeg endte opp med ? skrive noe jeg kalte 'Min ironiske generasjon'. Det ga meg anledning til ? tenke over hvilke konsekvenser ironien har n?r den blir nesten ener?dende.
M? man v?re ironisk for ? h?re hjemme i din generasjon?
-Det er i alle fall vanskelig ? la v?re. Det er heller ikke det at jeg ikke synes ironi og humor er flott og viktig. Men n?r alt p? en m?te skal settes i g?s?yne, blir det ikke plass til autentiske uttrykk. Ogs? min generasjon har et sterkt uttrykksbehov, det vrimler av kunstnerdr?mmer blant mine venner. Men for ironikeren er ingen uttrykksform uskyldig, enhver form kan bare brukes til ? ironisere over en annen uttrykksform. Vi blir st?ende uten noe eget uttrykk.
Skal universitetet ta ansvar for studentenes dannelse?
- Hm. Her er jeg i sterk tvil. For det f?rste er folk p? min alder 澳门葡京手机版app下载t mot enhver som skal dytte p? oss et ferdig tankesystem eller en fastspikret moral. Noe slikt vil vi heller ikke ha fra universitetet. Men samtidig ?nsker jeg ? bli sett, jeg ?nsker ? bli lyttet til og bli tatt p? alvor. Og da m? ogs? andre m?te meg, som universitetet m? m?te studentene, med sitt alvor og sin eventuelle moral. Slik synes jeg langt p? vei storfaget i musikk fungerte. Det ble et faglig m?te hvor det var bruk for meg. Kanskje det har med dannelse ? gj?re?