Innsamling av folkemusikk: Kunst eller vitenskap?

- N?r man skal samle inn og skrive ned folkemusikk, kan man v?re kunstner,vitenskapsmann eller begge deler, sier professor Tellef Kvifte ved Norsk Folkemusikksamling.

Av Johan L. T?nnesson
Publisert 1. feb. 2012

Tellef Kvifte, selv b?de musiker og musikkviter, mener det er viktig ? vite n?r man er kunstner og n?r man er forsker. Foto: St?le Skogstad

- I Norge har vi to tradisjoner for innsamling og bearbeidelse av folkemusikk. Disse kan grovt sett kalles den kunstneriske og den vitenskapelige. Catharinus Elling (1858-1942) kan st? som representant for den f?rste. For ham, og mange andre nasjonalromantikere, er det om ? gj?re ? formidle folkemusikken som en samling kunstskatter. ?Det gjelder at stille Melodien paa Benene?, har han uttalt. Man bryr seg ikke mye om hva ut?veren faktisk gj?r, men er f?rst og fremst p? jakt etter den gode melodi. O.M. Sandvik (1875-1976) kan st? som eksempel p? en mer vitenskapelig tradisjon. Han fors?kte ? notere det han h?rte, og s? fonografen og lydopptak som et viktig fremskritt for ? unng? oppskrivernes un?yaktigheter.

- Er den kunstneriske tradisjonen n? nedkjempet av dere musikkvitenskapere?

- Nei, det gis fortsatt ut b?ker som st?r klart i den nasjonalromantiske, kunstneriske tradisjonen. Utgivelsen av materiale fra Edvard Br?ins etterlatte samlinger av folkemusikk fra Nordm?re i 1990 st?r for eksempel klart i den kunstneriske tradisjonen. Den nye, store serien ?Sl?tter for vanlig fele? fra v?rt institutt, er derimot vitenskapelig orientert og fors?ker ? fortelle s? mye som mulig p? trykk om hvordan musikken faktisk ut?ves.

- Hvor plasserer du Eivind Groven?

- Han var b?de kunstner og vitenskapsmann. Men i notasjonen av den inuittmusikken som Helge Ingstad tok opp p? b?nd, bestreber Groven seg p? ? gjengi best mulig hva ut?veren faktisk synger. En annen sak er at utgangspunktet han hadde for sine analyser, ikke lenger er s?rlig aktuelt for dagens musikkforskere. Det gir seg blant annet utslag i at mange i dag vil legge mye st?rre vekt p? ? forst? musikken i dens sosiale og kulturelle sammenheng, ogs? om man er opptatt av sv?rt musikktekniske forhold slik Groven var.

- Du spiller selv b?de hardingfele og sj?fl?yte, i tillegg til at du er jazzmusiker. Er ikke du ogs? kunstner?

- De fleste musikkforskere er selv ut?vere p? ett eller annet niv?. Det er ingen ulempe i det vitenskapelige arbeidet ? for meg oppleves det faktisk som en n?dvendig forutsetning for ? v?re forsker. Men det er selvsagt viktig ? vite n?r man er kunstner og n?r man er forsker og holde det klart for seg selv og sine mulige lesere. Det er n?r kunstneren utgis for ? v?re forsker og forskeren utgis for ? v?re kunstner, at problemene oppst?r.

Emneord: Spr?k og kultur, Musikkvitenskap
Publisert 1. feb. 2012 12:15 - Sist endret 7. nov. 2025 15:08