Gardermoenprosjektet: Fem versjoner
Tekst: Johan L. T?nnessonFoto (briller): St?le Skogstad
Versjon 1 – ”leserinnlegg”: Forskere sprer t?ke over Gardermoen
Og denne gang er det ikke t?ke i bokstavelig forstand det er snakk om, men kjemikalier og grunnvann. Selv om den tragiske giftbruken i Gardermobanens Romeriksport har f?tt st?rst oppmerksomhet til n?, m? vi ikke glemme vinterens flaueste flause: Lufthavnledelsen lot store mengder giftige avisingsmidler seile sin egen sj? inntil begge deler endte opp i Norges st?rste grunnvannsmagasin – kanskje til ubotelig skade for kommende generasjoner.
Dette skjedde alts? s? ? si under jomfruturen til ”milj?prosjektet” Gardermoen. I mange ?r er vi blitt tutet ?rene fulle av forsikringer om at Oslo Lufthavn AS tar milj?hensyn. Og ikke nok med det: Dem vi er blitt l?rt opp til ? stole p? – de uavhengige universitetsforskerne - har tydeligvis latt seg kj?pe denne gang. For h?r bare her hvordan de har tutet med ulvene: I avisen Uniforum nr 14/96 uttaler professor Per Aagaard ved Institutt for geologi ved Universitetet i Oslo: ”Grunnvannet p? Gardermoen vil neppe ta skade av den nye hovedflyplassen.” Dette vet han, fordi: ”Sammen med en rekke andre forskere fra hele landet har han kartlagt Gardermo-jordas egen renseevne.” I samme oppslag kritiserer Anne Johanne Enger i Norges Naturvernforbund Gardermoenprosjektet fordi s? godt som hele det hydrogeologiske milj?et er involvert. ”Dermed finnes det ikke uavhengige forskere til en kritisk kvalitetskontroll,” sier hun. Helt korrekt, men alts? forgjeves.
At kvalitetskontrollen er elendig, har vi f?tt demonstrert i vinter. Med forskernes velsignelse er det laget noen jordbaserte renseanlegg som liksom skal suge opp giften f?r den kommer ned til grunnvannet. Disse fungerte bare ikke. Men hva sier forskningslederen Aagaard til dette? I Dagsavisen 28. mars forteller han at flyplasspersonalet helte p? mye mer gift enn hva som var forutsatt. Dessuten fikk det lov til ? danne seg store isflak som giften kunne renne p? – tvers over de s?kalte renseanleggene. Det var alts? ikke forskernes r?d og d?d det var noe i veien med, men de ansatte p? flyplassen. Tenk det, Hedda.
Hva skjer med slike forskere og forskningsprosjekter? Blir de sparket – med eller uten fallskjerm? Langt ifra. Men forskningen blir vel i det minste kritisert? Vi sl?r interessert opp p? websiden Milj?forum, som drives av Universitetet i Oslo (i 澳门葡京手机版app下载 med Gjensidige Forsikring, bare s? det er nevnt). Her finnes vel en drepende kritikk av det store grunnvannsforskningsprosjektet? Tvert imot. Dette er stedet hvor du kan lese en serie sm?artikler der nettopp de samme forskerne breier seg med s?vndyssende godnatthistorier om vann og grunnvann, og med aftenb?nner om at ingenting egentlig er s? farlig …
Versjon 2 – kalenderen: Etisk krigf?ring
Sett gjennom den avsl?rende journalistens b?llebriller
En gang midt p? 90-tallet: Grunnvannsforsker intervjues av filosofistudent: Mens det store forskningsprosjektet om grunnvannet p? Gardermoen g?r sin gang, skriver Ole Espen Rakkestad p? sin hovedoppgave i filosofi: Scientific uncertainty and environmental harm – A case study of a research project related to the development of the main airport at Gardermoen. Under arbeidet intervjuer han professor Per Aagaard, som leder grunnvannsprosjektet – et prosjekt som presenteres som ”grunnforskning”, men som blant annet skal anbefale prinsipper for rensing av drivstoff og avisingsv?ske for fly.
1996: Sentrale personer i Etikkomiteen bed?mmer studentens oppgave. Grunnvannsforskeren h?rer intet. Rakkestads oppgave leveres inn til bed?mmelse. Veileder har v?rt dr.philos. Mathias Kayser, som samtidig er leder av sekretariatet i NENT, den nasjonale etikkomiteen for naturvitenskap og teknologi. Sensor er professor Ragnar Fjelland – fysiker og vitenskapsfilosof og medlem av den samme etikkomiteen. Rakkestad f?r en god karakter p? oppgaven. Aagaard h?rer aldri noe mer fra Rakkestad og f?r aldri tilsendt den ferdige hovedoppgaven.
1997: Etikkomiteens sekret?r skriver anbefalte, kryptiske kj?reregler. Hovedoppgavens tema – vitenskapelig usikkerhet og milj?messig skade – er blitt et viktig tema ogs? i NENTs virksomhet. Komiteen utgir n? rapporten F?re-var-prinsippet: mellom forskning og politikk. I forordet takker komitéformann og professor Inge Johansen NENT-sekret?r Kayser og forteller at Kayser ikke bare har ”f?rt utredningen i pennen, men med sine framlegg for komiteen, basert p? eget faglig arbeid og p? innspill fra v?re 澳门葡京手机版app下载spartnere, hatt en avgj?rende innflytelse p? utformingen av rapporten”. En av konklusjonene i rapporten lyder slik: ”F?re-var-prinsippet skal alltid komme til anvendelse dersom f?lgende er oppfylt: 1. Det foreligger vitenskapelig funderte skadescenarier, og usikkerhetsmomentene er slik at vi ikke kan redusere dem uten ? ?ke v?r uvitenhet om andre relevante parametre, og sannsynligheten for et slikt skadescenario er signifikant stor. 2. Skadene p? milj? og/eller helse kan vise seg store n? eller for fremtidige generasjoner, eller de kan i ekstremtilfelle v?re praktisk irreversible. 3. Skadescenariene er slik at det ? utsette forebyggende tiltak og handling n?, vanskeliggj?r effektiv bekjempelse av skaden p? et senere tidspunkt.”
4. februar 1999: Milj?skandale p? Gardermoen, brannfakkel fra ?s-forsker. Det avdekkes store forurensninger av Gardermoen-grunnvannet etter intens bruk av avisingsv?ske og bruk av flydrivstoff under brann?velser. B?de Bellona og Statens forurensningstilsyn (SFT) anmelder Oslo lufthavn. I Aftenposten 9. februar 1999 hevder hydrolog og avdelingsleder ved Jordforsk p? ?s, Amund Gaut: ”Politikerne visste ikke hva de gjorde da de la hovedflyplassen til Gardermoen samtidig som de forutsatte at grunnvannsressursene ikke skulle bli skadet. Jeg tror ikke det i praksis er mulig ? drive flyplass med den aktiviteten det skaper omkring seg, uten at dette g?r ut over drikkevannskvaliteten.” I samme oppslaget heter det: ”- Grunnvannet anses b?de for ? ha for liten kapasitet og for d?rlig kvalitet, forteller Gaut. Han er sv?rt kritisk til oppslag i Aftenposten og andre steder om at utslipp fra OSL kan ha ?delagt drikkevannsreservoarene for store deler av ?stlandet.” Gaut har for ?vrig tidligere arbeidet i SFT med blant annet behandling av flyplassutbygging og utslipp til grunnvannet.
2. mars: Etikkomiteen vedtar pressemelding med kritikk av grunnvannsforskerne. NENT holder et m?te hvor en av sakene er ”Forslag til pressemelding om Gardermoen”. Leder, sekret?r og informasjonsleder i NENT f?r fullmakt til ? utforme en pressemelding som straks etter sendes ut. Pressemeldingen innledes med at NENT ”mener at problemene p? Gardermoen har klare forskningsetiske implikasjoner. Verken allmennheten, myndighetene eller forskersamfunnet er tjent med den situasjonen som er oppst?tt, og det kan blant annet stilles grunnleggende sp?rsm?l ved forskernes rolle.” Her vises det til Rakkestads hovedoppgave, og det hevdes: ”H?ndteringen av vitenskapelig usikkerhet i konsekvensutredninger vil alltid v?re beheftet med grunnleggende etiske problemer.” Med en sannsynlig underforst?tt henvisning til Gaut heter det: ”NENT har ogs? merket seg at enkelte forskermilj?er i dag sp?r om det er fornuftig ? ville beskytte grunnvannsressursene under Gardermoen. (…) I den forbindelse vil NENT bemerke f?lgende: Hvorvidt en gitt grunnvannsressurs er bevaringsverdig eller ikke, er prinsipielt et politisk verdisp?rsm?l, ikke et vitenskapelig sp?rsm?l.”
17. mars: Etikkomiteen kritiserer forskernes ”idealiserte testbetingelser”. Aagaard og andre Dagsavisen-lesere f?r servert oppslaget OSL underslo milj?forbehold p? frokostbordet. Her refereres NENT blant annet slik: ”Forskerne ble tidlig klar over usikkerhetsfaktorer ved konsekvensutredningen og begrensninger i studiene av rensekapasiteten i jorden. Idealiserte testbetingelser og knappe tidsfrister medf?rte vesentlige usikkerhetsfaktorer. Forskerne spurte ikke om studiene tilfredsstilte myndighetenes krav til h?y milj?sikkerhet.” Den underforst?tte kritikken av Gaut gjengis ikke – ”forskerne” utgj?r en enhetlig st?rrelse i avisoppslaget.
17. mars: Hvor er referatet fra Etikkomiteen? Senere p? dagen ringer Per Aagaard til NENT-leder Johansen og ber om en forklaring p? NENTs handlem?te. Han etterlyser et referat fra m?tet hvor det ble vedtatt ? sende ut pressemelding.
18. mars: ”Referatet kommer snart p? nettet.” Johansen skriver et forklarende brev til Aagaard og forteller: ”Det foreligger forel?pig ikke noe offisielt referat fra m?tet. Dette vil bli behandlet ved komiteens neste m?te. Fra og med 1999 vil alle vedtatte referater bli lagt ut p? komiteens web-sider.”
23. mars: 澳门葡京手机版app下载slederen anklager etikkomiteen for synsing. Aagaard skriver et 3,5 siders brev til NENT med kopi til Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet, Norges forskningsr?d og Luftfartsverket. I brevet besvares kritikken fra NENT, og Aagaard kritiserer NENTs saksbehandling. Brevet avsluttes slik: ”Skal komiteen beholde sin nasjonale posisjon og integritet, b?r dens uttalelser v?re basert p? faktiske forhold og ikke p? synsing.”
![[Dersom det p? ny fremsettes uriktige p?stander om Oslo Lufhavn AS, vil selskapet vurdere ? forf?lge de injurierende p?standene med ?yeblikkelig virkning.]](/forskning/forskningsnytt/apollon/artikler/1999/bilder/OSL-2.gif)
Faksimile av slutten p? brevet til etikk-komiteen fra Oslo Lufthavns advokat 24. mars 1999.
24. mars: Oslo Lufthavn truer etikkomiteen med injuriesak ved gjentakelse. P? vegne av sin klient, Oslo Lufthavn AS, sender advokatfirmaet Wikborg, Rein Co et brev til NENT hvor man tilbakeviser en p?stand fra Kayser i Dagsavisen-oppslaget om at Oslo Lufthavn AS ”brukte en avkortet versjon av forskningsrapportene i sin utslippstillatelse til SFT, der de milj?messige usikkerhetsfaktorene var lite sannsynlige”. Advokatfirmaet truer med rettssak dersom NENT gjentar sin handlem?te: ”V?r klient ser det som naturlig at selskapet f?r anledning til ? uttale seg til komiteen f?r p?stander fremsettes offentlig. Dersom det p? ny fremsettes uriktige p?stander om Oslo Lufthavn AS, vil selskapet vurdere ? forf?lge de injurierende uttalelsene p? strafferettslig grunnlag.
28. mars: 澳门葡京手机版app下载slederen anklager etikkomiteen for uetisk handlem?te. Et brev fra Per Aagaard til Dagsavisen datert 23. mars resulterer i oppslaget ”Vitenskapsmenn i etikk-krangel”. Her hevder Aagaard igjen at NENT bedriver synsing. Det heter i oppslaget: ”NENTs behandling av saken har v?rt betenkelig og etisk uforsvarlig. Dette begrunner han med at komiteen ikke har kompetanse til ? vurdere faglige standarder innen hydrogeologi, og at to av komitémedlemmene har s?rinteresser som har hindret en balansert behandling av saken.” Aagaard fastholder de faglige r?d om prinsipper for vannrensing som han tidligere har gitt OSL og myndighetene.
22. april: To utstrakte hender fra etikkomiteen. Kayser sender p? NENTs vegne to brev: a) et svarbrev til Per Aagaard som avsluttes med en invitasjon til ? v?re gjest p? NENTs m?te 27. april, eller til ”et senere m?te til sommeren”. b) et svarbrev til advokatfirmaet Wikborg, Rein Co der han holder fast ved sine avisuttalelser og ved NENTs rett til ? fortsette den offentlige debatten om temaet, og skriver ”For ?vrig er NENT ?pne for at OSL kan uttale seg for komiteen, dersom deres klient er innstilt p? det”.
7. juni: Helge Seip anklager forskerne for sandp?str?ing. Et debattinnlegg fra NENT-medlem Helge Seip trykkes p? framskutt plass i Dagbladet. Seip gjengir komiteens synspunkter og skriver blant annet: ”Det er avgjort grunn til ? stille sp?rsm?l om ikke de engasjerte forskere var for lite opptatt av hvorledes deres resultater i det hele ble brukt. Var de enige i – eller iallfall praktisk innstilt p? ? godta – en sandp?str?errolle under en samfunnsmessig og praktisk viktig behandlingsprosess?”
15. juni: 澳门葡京手机版app下载sr?det refser etikkomiteen. Morten D?hlen, direkt?r i omr?det Naturvitenskap og teknologi i Norges forskningsr?d, sender brev til NENT hvor det meddeles at omr?destyret er ”noe undrende til NENTs handlem?te i denne saken (…) Sammenlikner vi denne saken med en tidligere sak om ”juks i forskningen”, erfarer vi igjen at veien fra saksforberedelse hos NENT til at saken legges fram for oppslag i media, er kort. I begge disse eksemplene (…) etterlyser derfor Omr?destyret en dialog med forskningsmilj?ene f?r slike saker fremmes for pressen”.
23. juli: Hvorfor finnes ikke referatet p? nettet? Apollons redakt?r har en samtale med Mathias Kaiser og etterlyser m?tereferatet p? NENTs websider. Han f?r en praktisk forklaring og mottar en papirutgave av referatet.
31. august: Vi sp?r Aagaard om han vil ta imot invitasjonen om ? stille i m?te med NENT. Svar: ”Selvf?lgelig!”
Versjon 3 – ”leserinnlegg”: Ta grunnvannet i bruk!
”Ikke sp?r hva vi har gjort med grunnvannet, sp?r heller hva grunnvannet kan gj?re for oss!” (Fritt etter Winston Churchill)
Sett gjennom milj?optimistens blide briller
P? typisk moderne vis har vi sett hvordan dommedagsprofeter i mediene, politikk og forvaltning flyr beina av seg for ? fortelle hvor katastrofal den nye hovedflyplassen har v?rt for grunnvannet. Men - som sedvanlig: Dommedagen lar vente p? seg.
Folk flest blir selvsagt urolige n?r de h?rer at noen kilo acetat eller noen tonn glykol er rent ned i et grunnvannsbasseng. Og startvanskene p? Gardermoen sist vinter er ganske visst kjedelige. Men det dreier seg tross alt kun om dr?per i et underjordisk hav. Og det er funnet mange spor av langt st?rre forurensninger med de samme stoffene fra den gamle, hovedsakelig milit?re flyplassdriften, uten at disse har vist seg ? skade grunnvannet p? lengre sikt.
Men selvsagt m? vi pr?ve ? unng? slik forurensning. Takket v?re en storstilt forskningsinnsats er det n? utviklet jordrenseanlegg som – n?r de h?ndteres etter oppskriften – renser avfallet fra moderne flydrift p? en ganske genial m?te: Giftstoffene brytes biologisk ned i de ?vre jordlag i stedet for at man m? suge dem opp, kj?re dem vekk i tankbiler og lagre dem i deponier som ingen vil ha. Og enda viktigere: Ved at all v?ske – i hovedsak regnvann – f?r renne ned i jordrenseanlegget, opprettholdes vannbalansen i omr?det, slik Stortinget har p?lagt utbyggerne. I sannhet et fremtidsrettet rensesystem.
Takket v?re den samme innsatsen vet vi n? s? mye om grunnvannsforholdene p? Gardermoen at vi m? begynne ? diskutere i detalj hva vi kan gj?re ut av dette vannet. I motsetning til de fleste andre europeere er nordmenn lite vant til ? se p? grunnvann som drikkevannskilde – bortsett fra p? hytta da, hvor de graver sine br?nner. Det er flere grunner til ? bruke grunnvann framfor overflatevann, i tillegg til at grunnvann allment sett er av h?yere kvalitet: Grunnvannet er mer beskyttet mot forurensninger, utnyttelsen av grunnvannet krever ikke at vi m? b?ndlegge store arealer, og kostnadene reduseres ved at vi trenger kortere overf?ringsledninger. ”Alle snakker om det, men ingen vil ha det, og ingen gj?r noe med det,” har en av veteranene innen norsk hydrogeologi, Knut ?rn Bryn, treffende sagt om Gardermoen-grunnvannet.
Det har v?rt en viss debatt om det enorme underjordiske bassenget i det hele tatt er ? regne som drikkevann. Stortinget er f?rt bak lyset, hevder politikerne. De trodde visstnok at det dreide seg om fiks ferdig og jomfruelig drikkevann da de gjorde sitt flyplassvedtak. Men slik jomfruelighet har ingen fagfolk noensinne forkynt. Vannet er i hardeste laget, og det inneholder mer l?st jern og mangan enn vi setter pris p?. Derimot kan grunnvannet trolig bli drikkevann, hvis man vil. En interessant mulighet som peker seg ut, er ? fortsette ? bruke Hurdalssj?en inntil vannkvaliteten der skulle bli d?rligere. Da kan dette vannet trolig – som det heter i professor Per Aagaards Internett-presentasjon av temaet – ”renses naturlig ved ? infiltrere dette gjennom sand/grusmassene p? Gardermoen: resultat: bl?tere vann med mindre problemer knyttet til jern og mangan”. En annen mulighet professoren nevner, er ? benytte grunnvannet p? Gardermoen som en reservevannkilde for Stor-Oslo-omr?det i en katastrofesituasjon. I s? fall m? det bygges br?nner, pumper, vannbehandlingsanlegg og overf?ringsledninger. Men det har vi vel ikke r?d til, siden det ”bare” gjelder v?r sikkerhet?
Flere av bygningene p? Gardermoen henter allerede varme fra grunnvannet om vinteren og gir det tilbake om sommeren. Uavhengig av annen bruk, b?r grunnvannet kunne benyttes langt mer til varmelagring enn n?. Som den samme Aagaard skriver: ”Et annet sp?rsm?l er om det for eksempel var praktisk mulig ? f? isfrie rullebaner ved hjelp av grunnvannet?”
Skisse "Hva er grunnvann?" som viser markvannssonen, grunnvannspeilet og grunnvannssonen.Hentet fra web-siden til Milj?forum
Versjon 4 – den folkeopplysende artikkelen: Unikt grunnvannsmagasin
Kilde: professor Per Aagaard og hans Internett-sider.
Sett gjennom den natur-nysgjerriges bl? brilleblikk.
Hvis du graver en br?nn, m? du selvsagt velge et sted hvor det finnes vann nede i grunnen. F?rst skal du grave deg gjennom et jordlag med s?kalt ”markvann”. Her er ikke porene og sprekkene i jorda mettet med vann, derfor kalles dette den umettede sonen. Kommer du langt nok ned, passerer spaden grunnvannsspeilet, og du kommer ned til grunnvannet. Her vil en enkelt kubikkmeter med vannfylt grus inneholde s? mye som 200-400 liter vann.
Grunnvann finnes alts? der hvor det er sand og grus i grunnen. Gardermoen er en s?rlig stor grus- og sandmo av den typen som ble avsatt av kraftige breelver da isen smeltet etter siste istid. Geologene vet n? s? mye om isens tilbaketrekning at de kan sl? fast at hele det store deltaet ble dannet p? bare ca. 70 ?r. S?r og vest for dette deltaet ble de finere partiklene avsatt. De dannet et lag av leire som fremdeles hindrer vannet i ? str?mme gjennom. Slik ble grunnvannsmagasinet dannet. Hele dette ”iskontaktdeltaet” ligger omtrent slik det ble dannet for ca. 10000 ?r siden. Deltaet ligger isolert og rager opp i terrenget, og alle bekker og elver renner ut fra og vekk fra deltaet. Hvor kommer da vannet fra? Det kommer i form av ca. 80 cm ?rlig nedb?r, hvorav halvparten renner ned i grunnvannet. Samlet sett f?r grunnvannet tilf?rt 20 millioner kubikkmeter nedb?rsvann hvert ?r.
Men som i v?rvarslingen, er det mye som skjer ”mot normalt”. Grundige m?linger viser at grunnvannsstanden varierer sterkt i l?pet av et ?r – og fra ?r til ?r. Under sn?smelting og ved v?r- og h?stregn ligger naturlig nok grunnvannsspeilet h?yere enn om vinteren. Men vannspeilet ligger ogs? lavere om sommeren n?r alle planter suger intenst gjennom sine r?tter. Variasjonene fra ?r til ?r er et ”barometer” p? endringer i nedb?r og klima.
Verneverdig
Men disse variasjonene befinner seg innenfor det vi kan kalle en naturlig vannbalanse. Hvorfor er det s? viktig ? opprettholde denne balansen – slik man har lagt vekt p? ved valg av renseanlegg p? flyplassen? Dels fordi grunnvannet kan v?re en viktig ressurs i framtiden, dels fordi Gardermoen-deltaet inneholder to s?rskilte og verneverdige s?rtrekk: Mot vest finnes noen omr?der med raviner (kl?fter) som dannes og opprettholdes ved naturlig avrenning fra magasinet. Og fordelt p? deltaet finnes hele 28 s?kalte grytehullssj?er. Disse er dannet av isrester som ble liggende igjen da isen trakk seg tilbake, og som helt eller delvis ble dekket av breelvgrus og -sand. Etter at isen smeltet dannet de groper i terrenget, s?kalte grytehull eller d?disgroper, som senere fyltes med vann opp til grunnvannsniv?. Grytehullssj?ene p? Romerike viser meget interessante kjemiske og biologiske variasjoner, som henger sammen med i hvilken grad de i dag er matet av grunnvannet eller rett og slett er tette bassenger som fylles direkte av nedb?ren.
Grunnvannsdeltaet p? Gardermoen er alts? ikke bare landets st?rste, men med sine raviner og grytehullssj?er er det unikt. Dessuten vet vi, etter de siste ?renes forskning, mer om vannforholdene i dette omr?det enn om noe annet norsk landskap av tilsvarende st?rrelse.
Versjon 5 – brosjyren: Grunnforskning med viktig oppdrag
Sett gjennom forskningsinformat?rens begeistrede briller
Slik er det ofte: For ? f? midler til geologisk forskning, m? det finnes en forbindelse til kommersiell virksomhet. Bergverkene, og s?rlig gruvene p? Kongsberg, utgjorde minst én hj?rnestein i Norges f?rste universitet. Oljefunnene p? 60-tallet har gitt norsk geologisk forskning mange puff framover. Og det m?tte en flyplassutbygging til for ? f? fart p? grunnvannsforskningen.
M?let med denne forskningen var ?:
?
- Klarlegge de hydrogeologiske str?mningsmekanismer og hvordan grunnvannet p?virkes n?r forurensende stoffer trenger ned i den umettede sonen og eventuelt til grunnvannet.
- Utvikle, tilpasse eller forbedre det hydrogeologiske verkt?y som beh?ves for ? p?vise utslipp, begrense utslippenes skadevirkninger og restaurere forurenset grunn og grunnvann.
Her har forskerne lykkes p? alle punkter. Samarbeidet mellom Universitetet i Oslo og Norges landbruksh?gskole p? ?s, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og SINTEF i Trondheim ble m?nstergyldig. Man ble tidlig enige om en fornuftig arbeidsdeling: P? ?s studerte forskerne og studentene hvordan diffuse forurensninger fra avisingskjemikalier spres og nedbrytes i grunnvann. I Oslo spesialiserte man seg p? transporten i umettet sone og la s?rlig vekt p? forurensninger fra jet-drivstoff. I Trondheim utviklet man modeller for spredning av forurensninger ved aktuelle utslipp og ogs? rense opp forurenset grunnvann.
Arbeidet ved Universitetet i Oslo foregikk p? alle de tre geoinstituttene, delvis ogs? Fysisk og Kjemisk instiutt, men ble leder av professor Per Aagaard ved Institutt for geologi. De siste ?rene har Aagaard ogs? ledet hele Gardermoenprosjektet. Han nyter internasjonal, faglig respekt. I den omfattende evalueringen av norsk geovitenskapelig forskning fra 1998 ble forskningsgruppen nevnt blant de fire som ”is producing an exceptional range of research that is both strongly intercisciplinary and focused”. Aagaard har i prosjektperioden, ved siden av ? veilede ti doktorgradsstudenterog delta i en rekke komiteer og publisert 20 artikler i internasjonale tidsskrifter med referee-ordning.
Underveis i Gardermoen-utbyggingen er det foretatt et utall boringer i grunnvannsbassenget, og Gardermoen-deltaet har framst?tt som et eneste stort fors?kslaboratorium. Her har hovedfagsstudenter, doktorgradsstudenter og – av og til – professorene selv kr?pet rundt i br?nner med det nyeste nye innen elektronikk for ? avsl?re hvordan vann og gifter oppf?rer seg i ti tusen ?r gammel sandjord.
Apollon har bedt Per Aagaard om helt kort ? summere opp de viktigste resultatene av UiOs virksomhet p? feltet:
Vi har n? en helt annen forst?else av prosessen som dannet sand- og grusslettene p? Gardermoen, en kunnskap som gir oss n?kkelen til ? beskrive avsetningenes oppbygning og struktur. Dette gj?r at vi idag har et godt grunnlag for ? beregne grunnvannsbevegelsen og transporten av eventuelle forurensninger. Skal vi utnytte v?re grunnvannsressurser og samtidig beskytte dem mot forurensninger, m? man v?re istand til ? beregne, med stor grad av sikkerhet, grunnvannets hastighet og transportvei. Vi har ogs? utviklet verkt?y for p?litelighetsanalyse som kan benyttes i risikoanalyser av forurensningstransport i grunnvannet. Vi studerer n? ogs? hvor s?rbart de ulike arealet p? Gardermoen er for utslipp av forurensninger.
Vi har videre frembrakt kunnskap om hvilket nedbrytningspotensial umettet sone har for jetdrivstoff og hva som styrer den mikrobielle nedbrytning. Dette arbeidet blir idag videref?rt ved ? tallfeste de ulike prosessene og ? integrere dem i modeller som kombinerer transport med kjemiske og biologiske reaksjoner.
V?r forst?else over vanntransporten gjennom umettet sone har ogs? kommet et stort steg videre gjennom en rekke feltobservasjoner og tallmessige simuleringer. Vanninnholdet i bakken (markfuktigheten) kartlegges ved georadar og brukes til betingede simuleringer av vanntransporten ned til grunnvannet. De tallmessige (numeriske) simuleringene har vist at matingen til grunnvannet ikke er jevnt fordelt men f?lger foretrukne str?mningsveier. Slik kortslutning av str?mningsveien reduserer den umettede sones renseevne.
Dagens fokus er imidlertid mye rettet mot transport og nedbrytning i selve grunnvannet, dvs den mettede sonen. For ? forst? hva som skjer med jetdrivstoff komponenter som kommer ned i grunnvannet, og i hvilken grad vannet renses ved ”naturlige” prosesser der, m? vi l?re oss mere om nedbrytningsprosessene under andre biogeokjemiske forhold, hvor blant annet tilgangen p? oksygen er minimal.