Norge lar seg lamme

EU-debatten som forsvant:

Utsagnet kommer fra professor Svein S. Andersen, som sammen med professor Johan P. Olsen leder ARENA-programmet som holder hus ved Universitetet i Oslo. De to etterlyser en Europa-debatt og en mer bevisst politisk h?ndtering av viktige Europa-sp?rsm?l, og her bygger de p? flere ?rs forskning. ARENA-forskere har for eksempel systematisk unders?kt virksomheten i Stortingets E?S-komit¨¦. Her foreg?r det snaut nok politisk diskusjon, samtidig som en mengde saker av stor betydning for folk flest passerer p? l?pende b?nd. -Mens Danmark legger vekt p? ? f? til ?pne og synlige prosesser mellom Folketingets organer og departementene, gjemmer vi EU bort i forvaltningen og den til dels lukkede Utenriks- og konstitusjonskomiteen i Stortinget, sier Andersen.

- Her kan man kanskje tale om et demokratisk underskudd?

- Det er i alle fall slik at Norge er medlem av 200 EU- og E?S-komiteer som legger grunnlaget for viktige endringer som ofte knapt nok blir omtalt i offentligheten, sier Andersen. Han har foretatt en opptelling av antall ganger ?EU? og liknende ord er omtalt i norske medier: EU er n?rmest et ikke-tema. Frekvensen dalte til en tredjedel etter folkeavstemningen i 1994. Og der har den holdt seg.

- Men er ikke det naturlig? Det var jo da Norge tok sin avgj?relse?- Nei, selv om vi ikke er medlemmer, er vi ikke stort mindre ber?rt av endringene i EU enn v?re naboland. I Sverige og Finland har EU-stoff i mediene holdt seg p? omtrent samme niv? siden avstemningen i -94, sier Svein S. Andersen.

Skulle ikke skje

- Det var nettopp dette som ikke skulle skje, skyter Johan P. Olsen inn. - Alle i det norske politiske milj?et var etter folkeavstemningen enige om at de ikke skulle slutte ? engasjere seg.- N?r vi studerer de politiske prosessene i denne perioden, viser det seg ? v?re en stor forskjell mellom den energien Norge setter inn for ? f? til s?rordninger og den innsatsen som ytes for ? gj?re noe ut av disse ordningene, hevder Andersen.

Han mener at E?S-forhandlingene er et typisk eksempel: - Her var Norge den store entrepren?ren i EFTA for ? f? til en ?b?de-innenfor-og-utenfor?-l?sning. Men bortsett fra i sp?rsm?let om oppdrettsfisk, olje og gass, har Norge v?rt lite aktive etterp?. Et unntak som bekrefter regelen, er Norges sterke engasjement i forbindelse med det europeiske direktivet om patent p? liv, og i debatten om matsminke.

Kritiserer toppolitikere

ARENA unnsl?r seg ikke for ? uttale seg om hvordan Europa-saker blir h?ndtert av politikerne. Johan P. Olsen har p? fremskutt plass i Aftenposten i h?st g?tt ut og etterlyst svar fra utenriksministeren p? hvorfor hans departement konsekvent nedprioriterer EU (Aftenposten, 5.10.1999). I deres nyhetsblad kritiserte nylig den administrative lederen, Ragnar Lie, statsministeren for at han i 1997 framf?rte ?omkvedet om at Europa er mer enn EU?, mens utenriksministeren f?r ros for i 1999 ? ha holdt en redegj?relse for Stortinget hvor ?EU med rette blir satt i sentrum for endringsprosessene? (ARENA 1/99).

- Er ARENA en politisk akt?r, et slags lobbyorgan for EU i Norge?

- Overhodet ikke. Vi tar ikke noe standpunkt for eller mot EU eller norsk medlemskap, understreker Olsen. Litt enkelt kan vi si at under folkeavstemningen var det sort-hvitt-argumentene som r?det. Rundt ARENAs lunsjbord er det nyansene i den europeiske utviklingen og alle de akademisk og politisk interessante gr?sonene som preger diskusjonene. - En viktig oppgave for ARENA er ? bidra til at den norske debatten er informert, at folk f?r vite hva som faktisk foreg?r. Det overskyggende faktum, b?de intellektuelt og politisk, er at enten vi er medlemmer eller ikke, har EU en enorm betydning for Norge. Det gjelder fra de helt sm? ting, som at vi i h?st har m?ttet vente mange ekstra uker p? ? sl? av sommertiden, til store sp?rsm?l om en ny europeisk sikkerhetspolitikk. I tillegg til den milit?re og politiske betydningen vil en slik endring kunne bety mye ?konomisk for norsk forsvarsindustri, som igjen kan f? innvirkning p? norske teknologimilj?er. Hvis vi ikke skulle kunne si dette, kan vi ikke drive forskning om Europa og Norge. Er det noe sted det virkelig trengs engasjement fra samfunnsforskerne i dag, er det nettopp her.

Fra markeds- til demokratidebatt

- Og det lykkelige er, sier Svein S. Andersen, - at det i dette tilfellet er et stort sammenfall mellom hva som trengs av kunnskap i offentligheten og hva vi synes det er viktig og spennende ? utforske. Jeg t?r p?st? at ARENA ikke har noe ? skamme seg over n?r det gjelder mengde og kvalitet p? forskningen. Men vi skulle faktisk gjerne deltatt mer i offentligheten, drevet mer forskningsformidling, om du vil.

- N? har dere sjansen. Gi et forskningsbasert svar p? sp?rsm?let: Hva er det viktigste som skjer i EU anno 2000?

- Demokratidebatten i EU. Den har virkelig skutt fart siden v?r egen store EU-debatt i 1994. I motsetning til hva mange tror, er det siden den gang skjedd en drastisk og viktig forskyvning av oppmerksomheten i EU fra en relativt ensidig vekt p? markedssp?rsm?l til sp?rsm?l om demokrati, styring, medinnflytelse og identitet, hevder Johan P. Olsen.

EU-velsignet monopol

- Verken kristeligdemokratene eller sosialdemokratene, de to st?rste grupperingene i EU, er rene markedsliberalister. Men at det foreg?r debatt, betyr selvsagt ikke at det hersker enighet. De gamle h?yre-venstre-motsetningene, som en tid s? ut til ? blekne, er blitt viktigere igjen, sier Olsen.

- Men EUs praktiske politikk er vel markedsliberal?

- Det er for enkelt ? si det slik. - Ta n? fenomenet monopol. I Norge, Sverige og Finland har politikerne kjempet for ? beholde monopolordningen for detaljsalg av vin og sprit. Argumentene de bruker overfor EU, er at denne ordningen beskytter befolkningen fra ? kunne drikke for mye. Motargumentene fra EU er at dette hindrer fri konkurranse ved salg av en gruppe f?devarer. EU-domstolen har nettopp sl?tt fast at Finland kan ha et finsk monopol p? spilleautomater. Dette monopolet godkjennes med begrunnelse i at borgerne m? beskyttes mot sin egen spillegalskap. Her settes markedsargumentene til side. Dette er noe nytt, men det er ikke enest?ende. EUs landbrukspolitikk er et annet og eldre eksempel. Her finnes det som kjent omfattende subsidieordninger, - langt unna markedsliberal logikk. For norsk landbruk vil jeg tro at EU kan betraktes som mye av en alliert vis-¨¤-vis den politikk USA gjerne vil ha gjennomf?rt i Verdens handelsorganisasjon, WTO, p?peker Olsen.

- Men hva med framtiden - ?r 2000 og framover?

- Forandringene skjer raskt, og det er vanskelig ? sp?, svarer Andersen. Men han fortsetter: - Utvidelsen ?stover vil bety sv?rt mye. Et langt blikk tilbake p? den klassiske delingen av det ?st- og vestromerske riket, som jo langt fra er ?bare historie?, skulle v?re nok til ? se hvilken dramatisk endring som er p? vei. Dagens planer g?r som kjent ikke ut p? ? knytte noen l?se allianser, men ? inkludere ?steuropeiske land i et stadig tettere 澳门葡京手机版app下载, ogs? utenriks- og sikkerhetspolitisk.

- Er de nasjonale s?rtrekkene svekket innen EU?

- Det er avhengig av hvilke trekk vi ser p?. N?r det gjelder organiseringen av offentlig sektor, er et viktig funn at nasjonalstatene snarere har forsterket enn dempet sine s?rtrekk. En del av dette bildet er at ulike land velger ulike plattformer innen EU, slik vi har sett etter danskenes nei til Maastricht-traktaten og svenskenes nei til euroen. Samtidig skjer det en interessant utvikling mot st?rre regional identitet mange steder. Utviklingen mot st?rre selvstyre i Skottland er ett interessant eksempel.

- Men brytes ikke nasjonalstaten ned n?r beslutningene blir overnasjonale?

- Det er vanskelig ? si at stater som Danmark, Finland og Sverige er forvitret. Olsen peker likevel p? at nasjonalstaten nok er endret p? viktige omr?der. For eksempel i statsforvaltningen, hvor det er interessant ? se at det som f?lge av europeisering er skjedd en sterk endring b?de i arbeidsoppgaver, kontaktformer og tenkem?te uten at organisasjonen er endret. - Slikt er interessant for en gammel organisasjonsforsker som jeg, sier Olsen.

EU et unikt laboratorium

Svein S. Andersen hadde allerede drevet mange ?rs forskning om EU da han i 1998 ble hentet fra Handelsh?yskolen BI til ARENA. Men Johan P. Olsen, utvilsomt en av Norges fremste n?levende samfunnsforskere, var ingen Europa-ekspert da han i 1994 flyttet fra Bergen til Oslo for ? lede et nytt, stort og tverrfaglig prosjekt. Han hadde st?tt sentralt i det store LOS-programmet (Ledelse, organisasjon og styring), og s? store muligheter i ? pr?ve ut samfunnsvitenskapelige teorier og innsikter p? et Europa i endring. ARENA engasjerer en lang rekke forskere og 澳门葡京手机版app下载er med mange institusjoner og milj?er i Norge og utlandet. Men de to forskningslederne ville gjerne at enda flere norske samfunnsforskere kastet seg over europeiske sp?rsm?l.

Ved Universitetet i Oslo 澳门葡京手机版app下载er ARENA med blant andre Senter for europarett, og mange av ARENAs prosjekter har jus som tema. ARENA har ogs? prosjekter innen statsvitenskap, sosiologi, historie og filosofi. Et fastere 澳门葡京手机版app下载 med den nye Makt- og demokratiutredningen er ogs? p? vei.

澳门葡京手机版app下载sprosjektene i ARENA spenner fra demokratiutviklingen i EU via etableringen av europeiske pensjonsordninger til Norges deltakelse i EUs komit¨¦system. De fleste prosjektene munner ut i artikler i prestisjetunge tidsskrifter og b?ker.

- Nesten alle teorier vi har om politisk og sosial utvikling, kan n? pr?ves bedre ut i europeisk sammenheng enn noe annet sted. Europa av i dag er et unikt laboratorium for samfunnsforskere, og med det mener jeg ogs? jurister og historikere, sier Johan P. Olsen. - Mange av de klassiske samfunnsvitenskapelige teoriene er sterkt knyttet til nasjonalstaten. N? er vi inne i en ganske uforutsigbar utvikling hvor staten bare blir ett av mange fora for styring og politisk handling. Det kan bety at vi kanskje m? kullkaste, eller i alle fall fornye, mange av de teoriene som finnes i dagens l?reb?ker.

Jussen vender tilbake

Samtidig er forskerne p? sporet av noe de kaller en ?rejuridifisering? av politikken: Domstolene f?r langt st?rre betydning enn f?r. Dette gjelder b?de EU-domstolen og menneskerettighetsdomstolen, men ogs? nasjonale domstoler. N?r dansk h?yesterett uttalte seg som den ?verste autoritet om hvorvidt Maastricht-traktaten var i samsvar med den danske grunnloven, representerte dette en forskyvning i maktfordelingen i Danmark. - At domstolene f?r en slik rolle, inneb?rer en ganske viktig endring, ikke minst i et land som Storbritannia, hvor det har v?rt et credo at parlamentet skal ha det siste ordet, forteller Johan P. Olsen.

?