Hva skal vi med etisk teori?

Hva kan etiske teorier bidra med? Etter mitt syn er deres viktigste bidrag at de gj?r oss mer oppmerksom p? de etiske problemer, bringer dem frem i lyset og f?r oss til ? reflektere over dem. Etisk refleksjon kan f? oss til ? oppdage at vi handler, at det vi gj?r, ikke er det eneste som er mulig i den gitte situasjon, at det finnes alternative m?ter ? gj?re ting p?, og at disse alternativer kan v?re bedre enn de rutiner vi er vant til. Altfor ofte glir vi inn i bestemte m?ter ? gj?re ting p?, vi gj?r det fordi andre gj?r det, fordi dette er det man gj?r. Vi stopper ikke og tenker over om det er riktig eller galt.

Det ? gj?re som de andre gj?r, er ikke n?dvendigvis galt, men det kan v?re galt. Det er ofte galt fordi de rutiner vi handler etter, er blitt til innenfor en relativt snever sirkel av ber?rte, oftest de bedre stilte, de som lar h?re fra seg n?r noe g?r deres interesser imot. De er de eneste som er kommet til orde, de eneste det er tatt hensyn til n?r disse rutinene ble til.

Hvem ber?res?

Det andre vesentlige bidrag de etiske teorier kan gi, er at de kan gj?re oss mer vare overfor dem som ber?res av det vi gj?r. De b?r f? oss til ? stille to sp?rsm?l: Hvem ber?res? Og hvordan opplever de det?

Forbausende ofte er vi lite oppmerksomme p? dette. V?r horisont er som regel begrenset til oss selv og dem vi har mye kontakt med. Handikappede og andre minoriteter er eksempler p? grupper som ofte overses. Hvor mange ?r tok det ikke f?r det kom handikapramper p? plass ved universitetsbygningene p? Blindern? Det var ikke pengemangel som forhindret det, investeringene er relativt beskjedne n?r det hele planlegges fra starten. Da byggene ble planlagt, var det ingen debatt, hvor de som var mot handikapramper seiret. Det var simpelthen ingen som tenkte p? det. Her har vi en etisk utfordring ikke bare til arkitekter, men til alle som bidrar til ? forme v?rt materielle og institusjonelle livsmilj?, som informasjonsteknologer, omr?deplanleggere, statsvitere og jurister. Tenk etter hvem som ber?res av det dere planlegger og det dere forvalter. Og pr?v ? sette dere inn i hvordan de opplever det.

Dette, at man m? ta hensyn til hvordan forskjellige mennesker eller grupper av mennesker opplever konsekvensene av det som skjer, er en vesentlig grunn til at man i etiske komiteer har med legfolk, dvs. personer fra andre livsomr?der enn de som dekkes av komiteenes spesialister. Det hersker mye uklarhet om hvorfor komiteene skal ha slike legmedlemmer. Ofte gis det inntrykk av at det har noe ? gj?re med demokrati, og at visse fagforeninger eller institusjoner skal v?re representert. Det er imidlertid viktig at disse leg-medlemmer velges med det for ?ye at de skal bringe inn perspektiver fra ber?rte som ellers ikke lett kommer til orde og som lett overses, perspektiver som det ofte er vanskelig ? trenge inn i for andre.

Ikke bare handikappede og minoriteter blir oversett n?r vi overveier konsekvensene av hva vi gj?r. Kvinner, som utgj?r 50 prosent av befolkningen, har gjennom ?rhundrer m?ttet t?le materielle og ikke-materielle livsbetingelser hvor lite hensyn var tatt til dem. Undertrykking har mange ?rsaker, ¨¦;n av dem er manglende evne eller vilje til ? sette seg inn i de undertryktes situasjon. De store tekniske fremskritt p? kj?kkenet kom som kjent f?rst da menn hadde begynt ? ta sin del av husarbeidet.

Hovedpersonen holdt utenfor

La meg nevne et eksempel p? at man ikke tar tilstrekkelig hensyn til hvem som ber?res: For fire ?r siden vedtok Stortinget en lov om kunstig befruktning, hvor man opprettholder den praksis man har hatt i Norge, men har forlatt i Sverige, at kunstig inseminasjon bare utf?res under forutsetning av at barnet holdes i uvitenhet om forholdene ved sin tilblivelse, og at donor er fullstendig anonym. Blanding av s?d fra forskjellige givere har v?rt et ledd i ? sikre anonymitet.

Debatten om loven illustrerer at vi har lett for ? ta hensyn til dem vi har n?rkontakt med og overse andre: Gynekologer og andre medisinere som kommer i n?rkontakt med de par som ?nsker barn, fremhever nesten utelukkende foreldrenes problemer og behov, mens p?pekningen av barnas situasjon kommer fra psykiatere og psykologer som f?r n?rkontakt med de barn som f?r problemer. Under arbeidet med den norske loven var det f?rst og fremst gynekologene som ble h?rt, selv om sosialministeren da hun presenterte forslaget, understreket at ?det har v?rt hensynet til barnet som hele tiden har veid tyngst under arbeidet med denne nye loven?. Men ingen vitenskapelige unders?kelser ble trukket inn for ? underbygge forslaget, og de mange unders?kelser som taler mot det, blir ikke nevnt. ? g? inn for anonymitet ?av hensyn til barnet? p? tvers av den forskning som foreligger, er etisk forkastelig. Det vi skal l?re av denne diskusjonen, er at man ikke m? neglisjere den viktigste part i en sak - i dette tilfelle: barnet.

Tre d?rlige og ¨¦;n god strategi

Hva slags strategier kan vi velge n?r vi skal h?ndtere etiske problemer? Jeg har allerede nevnt ¨¦;n som jeg finner utilfredsstillende: Det at man faller tilbake p? en tradisjon, man gj?r som man har gjort f?r, eller som man gj?r andre steder. Vi kan kalle dette tradisjonsstrategien .

En annen er f?lelsesstrategien . Gynekologers og psykologers forskjellige reaksjon i debatten om anonymitet ved kunstig befruktning, illustrerer ogs? et annet poeng enn det vi trakk frem ovenfor: Styrken i ens f?lelser, og hvilke faktorer man er oppmerksom p? n?r man foretar den etiske avveining, avhenger i h?y grad av hva slags kontakt og kjennskap man har til de forskjellige parter. Ogs? fra debatten om kvinnelig omskj?ring vet vi at holdninger og f?lelser varierer sterkt fra kultur til kultur.

Vi kan derfor ikke uten videre g? ut fra at etikk bare er et sp?rsm?l om hva man synes eller hvordan man f?ler. Her kan vi stille opp et etisk prinsipp, som det ofte syndes mot: Styrken av v?re f?lelser gir oss ikke noe direkte m?l for en handlings etiske verdi.

Et enkelt eksempel er nok til ? vise dette. La oss anta at vi leser i avisen at hundre tusen barn i India lider sterkt p? grunn av sult og sykdom. Vi blir litt forstemt, men blar raskt over til sportssiden eller kanskje kultursiden. Hvis derimot et barn vi kjenner godt og har mer kontakt med, lider, g?r dette sterkt inn p? oss. Vi slutter ikke av dette at det i moralsk henseende er verre at et barn vi kjenner godt lider enn at alle disse indiske barn lider. Vi er klar over at for den moralske vurdering spiller det ingen rolle om den som lider er en inder eller en vi kjenner godt. Styrken av v?re f?lelser avhenger meget av hvor n?r og langvarig kontakt vi har hatt med den som lider. Vi vet ogs? at hvis vi l?rer mer om de indiske barna og kommer i mer direkte kontakt med dem, ikke bare gjennom en abstrakt beskrivelse i en avisnotis, men gjennom bilder eller fjernsyn, g?r deres lidelser sterkere inn p? oss. S?rlig sterke blir v?re f?lelser n?r de er levende til stede. Ogs? andre faktorer p?virker styrken i v?re f?lelser. V?r avstumpethet spiller en rolle, hvor ofte har vi handlet mot v?re f?lelser og gjort noe som vi opprinnelig f?lte var galt? Det er ogs? velkjent at det er lettere ? f? seg til ? drepe et menneske n?r man slipper en bombe fra stor h?yde eller ligger bak et gev?r med den andre som en flekk langt borte, enn ? gj?re det med kniv, ansikt til ansikt. Ogs? likhetstrekk mellom den andre og oss selv bidrar til ? styrke v?r evne til medf?lelse. Det er et beklagelig faktum at selv forskjell i hudfarge kan svekke ens evne til ? f?le med. Men det er ogs? kjent at etter hvert som vi l?rer mer om den andre, vil de forskjeller vi f?rst festet oss ved, bli mindre dominerende og gjerne helt glemt, og v?r evne til medf?lelse vil bli sterkere. Oppdragelse og p?virkning er viktig her. Det som skjer, er at vi innser at ikke alle forskjeller er etisk relevante. N?r vi skal ta stilling til om noe er etisk riktig eller galt, kan vi ikke ganske enkelt f?lge v?re f?lelser. V?re f?lelser p?virkes av mange faktorer som ikke har noe ? gj?re med etikk. Ved ? reflektere over ulike typer situasjoner og hvordan vi ville bed?mme dem moralsk, kan vi arbeide oss frem til en etisk teori, hvor vi bringer v?re forskjellige etiske bed?mmelser i samsvar med hverandre og finner ut hvilke trekk ved en situasjon som er etisk viktige og hvilke som er irrelevante. Eksemplet med de indiske barna viser hvordan det foreg?r. Vi inns? der ganske lett at geografisk avstand, bekjentskap og hudfarge var etisk irrelevante, selv om disse faktorene bet?d meget for styrken i v?re f?lelser. At noen led, var imidlertid etisk viktig.

Den dogmatiske strategien

En tredje strategi, som man ofte st?ter p?, er den dogmatiske. Jeg skal n? sitere en leder i den danske avisen Information 4. januar 1994. Den illustrerer b?de den f?lelsesmessige og den dogmatiske strategi. Redakt?ren, J?rgen Steen Nielsen, skriver om den skotske legen Robert Gosden, Edinburgh University, som s?kte den engelske legeforenings etiske komit¨¦; om tillatelse til ? bruke egg fra aborterte pikefostre ved in vitro befruktning:

Den f?rste reaktion p? dr. Gosdens ans?gning er fra mange sider et klart nej. Her g?r gr?nsen ... N?r et barn kan f?des uten at dets biologiske mor nogensinde har levet, s? er det for perverst.

Dette var den f?lelsesmessige strategi, s? f?lger den dogmatiske. J?rgen Steen Nielsen fortsetter:

Modsp?rgsm?let lyder: Hvorfor? Hvad er den rationelle begrundelse for at tr?kke gr?nsen lige netop ved dr. Gosdens projekt? Svaret er formentlig, at den rationelle begrundelse ikke er der. Skal man slippe bort fra den glidebane, vi allerede rutcher ned ad, er man derfor muligvis n?dt til helt at afvise sp?rgsm?let ?hvorfor?? Hvorfor, kunne man replicere, skal vi egentlig svare p? sp?rgsm?let hvorfor? Skal den etiske debat om forplantningsteknologi blive til andet og mere end en efterrationalisering, er det m?ske n?dvendigt at give afkald p? rationaliteten og starte med at sige som b?rnene: fordi ... Gr?nsen g?r d¨¦;r. Fordi vi siger det.

Den dogmatiske strategien er her tydelig nok. Legg for ?vrig merke til hva som skjer i dette sitatet hvis vi legger trykket p? ?vi? i siste setning!

Den argumentative strategien

Det finnes imidlertid ogs? en fjerde strategi, som tar ?hvorfor?-sp?rsm?let p? alvor, og som vi kunne kalle den argumentative. Det er mulig ? argumentere rasjonelt om etiske sp?rsm?l og gi etiske standpunkter en rasjonell begrunnelse. Denne strategien har v?rt utviklet av de store etikere, fra Platon og Aristoteles til v?r tid.

En argumenterende strategi tar utgangspunkt i v?r handling, dens motivasjon, dens konsekvenser og dens alternativer. Grunnleggende sp?rsm?l er: Hva vet vi om konsekvensene, deres usikkerhet og hvilke verdier som st?r p? spill? Hvilke alternativer har vi? Hvem ber?res? Hvordan ber?res de?

Etter dette f?rste skritt kommer et annet, vanskeligere: Hvis de involverte parter har forskjellige perspektiver og verdier, hva s?? Ogs? her er det plass for argumenter. Noen etiske posisjoner er bedre gjennomtenkt enn andre. I en dialog eller gjennom refleksjon kan vi bli oppmerksomme p? konflikter i v?rt eget syn, konsekvenser vi ikke hadde tenkt p?, distinksjoner som er etisk relevante, osv., og vi kan derved komme til ? revidere v?re etiske vurderinger og holdninger.

Et problem som ofte dukker opp, er at man stort sett deler de grunnleggende verdier og er enige om hva som er positivt og hva som er negativt, men tillegger disse verdier forskjellig vekt. Hvordan skal man for eksempel veie liv, helse, fysisk velv?re, trygghet, ur?rt natur og ?konomiske interesser mot hverandre? Og hvilken vekt skal man legge p? hvordan goder og onder blir fordelt? Ogs? her finnes det argumentative prosedyrer.

Et annet problem, som man st?r overfor i jus, statsvitenskap og ?konomi, er ? finne frem til lovverk og praktiske ordninger som gj?r at man f?r en rimelig fordeling av goder og byrder mellom borgerne i et samfunn. Det er ikke nok at fordelingen er etisk rettferdig, det er ogs? viktig at den blir allment oppfattet som rettferdig. En fordeling som oppleves av alle eller av de aller fleste som rettferdig, er en livsbetingelse for et velfungerende samfunn. Individer eller grupper som tilegner seg en uforholdsmessig stor del av godene, skaper ikke bare et etisk problem, de utgj?r ogs? en trussel mot de ?vriges vilje til ? gj?re sin del for fellesskapet. Ikke bare ulovlige handlinger, som korrupsjon og skattesnyteri, er relevant her, men ogs? fallskjermer, honorarer eller l?nnsavtaler som sv?rt mange opplever som urimelige, for bare ? nevne noen eksempler fra den aktuelle debatt.

P? alle disse omr?der m? ens standpunkter gjennomtenkes og underbygges med argumenter. Det er denne form for argumentativ strategi man oppl?res i n?r man studerer etiske teorier. Man setter seg inn i de beste fors?k som har v?rt gjort p? ? f? innsikt i etisk problematikk i tidligere tider og i s?rdeleshet i dag. Man ser hvilke vanskeligheter de leder til, og hvordan disse vanskeligheter dels har v?rt overvunnet, dels ledet til radikalt nye fors?k. I etikken, som i historien, gjelder at hvis vi ikke kjenner de feil som er gjort, vil vi gj?re dem om igjen.

Tre argumenter for den argumentative strategi

Det er fristende ? spare seg for alt dette strevet og i stedet velge en av de f?rste tre strategier. Men her er tre argumenter for ? velge den argumentative strategi:

F?rst: Argumenter hjelper oss til finne ut hvilke synspunkter og avgj?relser som er bedre enn de andre. Denne p?standen m? selvsagt begrunnes, og denne form for annen ordens begrunnelse er noe av det man studerer n?r man studerer etikk. For det annet: Argumenter stimulerer til videre unders?kelse.N?r vi argumenterer for eller mot et syn, oppdager vi at visse faktorer er relevante, faktorer som vi ikke hadde tenkt p? og som det blir viktig ? utforske. For eksempel: Hvem vil ber?res av det jeg gj?r? P? hvilken m?te? Hvordan vil hun/han oppleve det? For det tredje: Argumenter uttrykker respekt for den andre. Vi n?rmer oss den andre som et autonomt menneske, som er i stand til ? tenke selv, ikke som en ting som kan manipuleres ved retoriske knep eller andre ikke-argumentative p?virkningsmidler. S? den argumentative strategi er selv en del av en etisk holdning som i s?rlig grad b?r dyrkes frem i et universitetssamfunn.

Etikk i universitetsfagene

Alle studenter ved Universitetet i Oslo studerer noe etikk i sitt f?rste semester, unntatt realistene, som har et mindre filosofipensum enn de andre, hvor det ikke er plass til etikk. Det er viktig at studentene har et slikt innslag av etikk ved begynnelsen av universitetsstudiet. Det vil forh?pentlig gj?re dem mer opptatt av de etiske sider ved fagene og gj?re dem mer innstilt p? ? bruke en argumentativ strategi n?r de st?ter p? etiske sp?rsm?l. Men det er ikke mye etikk man f?r tid til i f?rste semester, og det ville v?re ?nskelig at man kunne f? et mer dyptg?ende studium av etikk i tilknytning til hovedoppgaven.

Dobbeltkompetanse ?nskelig

Det er allerede innarbeidet noe etikk i undervisningsopplegget for de nye doktorgrader. Et slikt studium av etiske problemer innen et fagomr?de m? v?re b?de faglig og etisk informert. For ? kunne ta fornuftig stilling til de etiske sp?rsm?l som dukker opp innen de enkelte fag, m? man kjenne faget godt. Det nytter ikke at en filosof eller en teolog tramper inn p? et omr?de hun/han ikke kjenner inng?ende, og det er like ille n?r en fagperson ikke er fortrolig med etisk argumentasjon og i stedet faller tilbake p? en av de f?rste tre strategiene jeg har nevnt. Om ikke alle v?re hovedfagskandidater og doktorander kan f? en fyldig oppl?ringi etikk, er det ?nskelig at det i alle fall i v?re viktigste milj?er finnes slik kompetanse. I Norges forskningsr?ds etikkprogram utdannes det n? etter hvert personer med slik dobbeltkompetanse, med doktorgrad og forskningserfaring i et fagomr?de og en doktorgrad nr. 2 i etikk. Det er n? ca. 30 slike stipendiater, fra nesten like mange fagomr?der: kjernekjemi, bioteknologi, marinbiologi, ?konomi, statsvitenskap, sosiologi, litteratur, osv. Mange av disse har stillinger ? vende tilbake til i sine opprinnelige fagmilj?er. Jeg h?per at disse vil v?re viktige ressurspersoner i sine respektive milj?er, og at de vil bidra til ? gj?re kolleger og hovedfagsstudenter vare overfor etiske problemstillinger og gi dem innsikt i hvordan de kan behandle dem.