I den f?rste halvdelen av 1980-?rene var det stor faglig uenighet om kunnskapsgrunnlaget for den norske v?gehvalsfangsten. Diskusjonene raste b?de i internasjonale fagmilj?er, i Vitenskapskomiteen til Den internasjonale hvalfangstkommisjonen, og internt i Norge.
- Diskusjonen dreide seg s?rlig om st?rrelsen p? den nord?statlantiske v?gehvalsbestanden, og om bestanden var minkende, sier professor Lars Wall?e, Universitetet i Oslo, som ledet forskningsprogrammet. Hovedresultatene blir oppsummert i boken Sj?pattedyr - om hval og sel i norske farvann (Universitetsforlaget, 1998).
Lange tradisjoner
V?gehvalsfisket har lange tradisjoner i Norge. Det er funnet hval p? helleristninger, og regler for hvalfangst finnes b?de i Gulatingsloven og Frostatingsloven. Fangst fra fiskeb?ter utstyrt med harpunkanon, det som kalles den moderne v?gehvalsfangsten, startet p? M?re i slutten av 1920-?rene. Den spredte seg raskt til Nord-Norge, hvor Vestfjorden ble et sentralt fangstomr?de.
De f?rste reguleringene kom i 1938 i form av konsesjoner, og etter hvert ble det stilt krav til b?tst?rrelse, fangstutstyr, eierstruktur og inspeksjonsordninger. Gradvis ble det ogs? innf?rt kvotereguleringer, og de siste 20 ?rene f?r 1984 hadde kvotene ligget p? 1500-2000 dyr pr. ?r. P? grunn av usikkerhet om bestandsgrunnlaget ble kvoten i 1984 satt lavere, og i 1985 slo Den internasjonale hvalfangstkommisjonen alarm og stemplet den nord?statlantiske v?gehvalsbestanden som "Protection Stock".
Det ble rabalder langs Norskekysten. Hvalfangerne protesterte og s? p? det hele som en politisk aksjon styrt av utenlandske naturvernere. Norge protesterte formelt mot b?de fredningsklassifiseringen og et vedtak fra 1982 som midlertidig forb?d all kommersiell hvalfangst fra 1986. If?lge Hvalfangstkonvensjonen var derfor vedtakene ikke bindende for Norge.
Internasjonal ekspertgruppe
Det internasjonale presset mot Norge ?kte betydelig v?ren 1986, da det ble klart at den norske regjeringen ville dele ut kvoter for v?gehvalsfangst ogs? for den kommende sommeren. Regjeringen vedtok midlertidig stopp i fangsten fra etter fangstsesongen 1987 og bestemte at det skulle etableres et internasjonalt ekspertpanel. Dette skulle gj?re opp status for forskningen om hvalbestanden. Lars Wall?e ble valgt som leder for denne gruppen.
Innstillingen ble avgitt i juni 1987, og to av gruppens sju anbefalinger gav viktige begrunnelser for Sj?pattedyrprogrammet. Den ene var at hvalfangsten ikke kunne fortsette uten at man etablerte et omfattende program for forskning og overv?king av hvalbestanden. Den andre handlet om at programmet ikke burde begrenses til de n?v?rende forvaltningsproblemer for v?gehvalen, men utvides til ? ta opp mer omfattende problemer ved marine pattedyr i det nord-atlantiske ?kosystem. Bakgrunnen for den siste anbefalingen var blant annet den store "selinvasjonen" tidligere i 1987.
- Hvordan opplevde du stemningen i siste halvdel av 1980-tallet og de diskusjonene som f?rst f?rte til etablering av den internasjonale ekspertgruppen og dernest Sj?pattedyrprogrammet?
- Til ? begynne med var mange norske politikere usikre: Hva er egentlig fakta? Er norske hvalfangere i ferd med ? utrydde v?gehval i Atlanterhavet? P? den annen side ?nsket verken politikerne eller den opplyste allmennhet at vi skulle b?ye oss for amerikanerne uten ? ha egne oppfatninger om saken. Derfor fikk Gro Harlem Brundtland full oppslutning om ? oppnevne en internasjonal ekspertgruppe, sier Lars Wall?e.
Etter at ekspertgruppen hadde avgitt sin innstilling og det ble klart at gruppen enstemmig mente at den ikke hadde funnet holdepunkter for noe fall i v?gehvalsbestanden, var stemningen at her m?tte det settes i gang forskning for ? skaffe bedre bakgrunn for fangsten.
- Vi m? huske at p? dette tidspunktet var det offisiell politikk b?de i USA og Storbritannia ? st?tte gjen?pning av kommersiell hvalfangst, hvis det kunne dokumenteres at bestanden kunne t?le det. Det var f?rst senere at disse landene offisielt endret politikk - i USA i forbindelse med skiftet fra Bush til Clinton, i Storbritannia med skiftet fra Thatcher til Major.
Kontroversiell person
- Du var ikke helt p? b?lgelengde med dine norske forskerkolleger, s?rlig forskere ved Havforskningsinstituttet i Bergen og Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo, som var ansvarlige for de rapporter som var blitt presentert i Vitenskapskomiteen til Den internasjonale hvalfangstkommisjonen de ti foreg?ende ?rene?
- Mange av forskerne mente at de resultatene som forel?, var gode nok. Hvis det hadde v?rt snakk om h?sting av en fiskeart eller om bestandsgrunnlaget for elgjakt, hadde de nok hatt rett i det. Men disse forskerne var ikke villige til ? akseptere at hvalfangst og selfangst var spesiell i den forstand at det var sterke f?lelser involvert. Innenfor havforskermilj?et og fiskeriforvaltningen var det dessuten stor skepsis til valget av meg som leder, siden jeg ikke hadde noen havforskningsbakgrunn, sier Wall?e.
Ekspertgruppen intervjuet vinteren 1986/87 en rekke forskere fra Hvalfangstkommisjonens vitenskapskomité. I denne perioden fikk gruppen stor - og stort sett positiv - oppmerksomhet fra forskere fra andre land, b?de forskere innenfor og utenfor Vitenskapskomiteen. Mange trodde at forskerne var oppnevnt av Gro Harlem Brundtland for ? skaffe et rasjonelt grunnlag for den norske regjeringen til ? avvikle hvalfangsten. I dag er det enkelte forskere som tror at statsministeren oppnevnte gruppen for ? forsvare hvalfangsten.
- Men ingen av oppfatningene er riktige, fastsl?r Wall?e. - Jeg vet positivt at Gro var helt ?pen med hensyn til hvilke resultater vi ville komme fram til. Jeg var selv uten noen forutinntatt mening da jeg startet arbeidet, og jeg la vekt p? ? etablere 澳门葡京手机版app下载 med forskere fra utlandet som heller ikke hadde det. Til ? begynne med ble vi "oppvartet", smigret og fors?kt p?virket av begge fl?yene i uenigheten i Vitenskapskomiteen. Da vi hadde avgitt v?r innstilling, skiftet holdningene over natten, og fra antihvalfangstforskerne ble vi dels beskyldt for manglende kompetanse om hval, dels beskyldt for ? v?re kj?pt av den norske regjeringen.
Da det norske forskningsprogrammet ble etablert, var amerikanerne stort sett positive, forteller Wall?e. De amerikanske forskerne ?nsket 澳门葡京手机版app下载, sikkert ikke bare av idealistiske grunner, men ogs? for ? finne ut om det gruppen gjorde, var faglig forsvarlig.
- Dette 澳门葡京手机版app下载et har stort sett g?tt sv?rt bra, og vi har oppn?dd at det ikke er noen faglig uenighet mellom norske og amerikanske forskere om hvordan v?re funn skal tolkes. Andre grupper forskere var mer negative da forskningsprogrammet ble etablert. Deres taktikk var ? fors?ke ? marginalisere oss, alts? slik at de ikke gadd ? v?re til stede p? de m?tene i Vitenskapskomiteen der v?re resultater ble presentert, men bare generelt hevdet at man ikke kunne ha tiltro til resultater som ble presentert av norske forskere, at vi sikkert hadde funnet p? data-punktene og s? videre. Heldigvis fantes det nok "n?ytrale" forskere i komiteen til at denne taktikken ikke var vellykket.
- Hvordan ble dere som forskere sett p? av opinionen? Og hvordan ble de nye tallene for v?gehvalsbestanden mottatt?
- Jeg har aldri opplevd at v?re resultater ikke er blitt godtatt i Norge. P? den ene siden har det v?rt heller vanskelig ? forklare at det er mulig ? gi bestandstall uten ? telle alle individene, p? den andre siden at bestandstallene selvf?lgelig har en usikkerhet knyttet til seg.
Systematisk feilinformasjon
- Utenfor landegrensene er ikke bildet s? enkelt. Opinionen i Sverige, Tyskland, Nederland og Frankrike ble i lang tid feilinformert fra egne forskere som var motstandere av hvalfangst, og av Greenpeace. De hevdet at tallene v?re var et resultat av d?rlig og usikker forskning, eller av direkte juks. Norsk informasjon fra Utenriksdepartementet og fra v?re forskere har etter hvert lykkes i ? endre dette bildet, sier Wall?e.
- Engelskmennene trodde stort sett p? forskningsresultatene, blant annet fordi engelske og skotske forskere fortalte publikum at resultatene var p?litelige. Engelskmenn har imidlertid et helt spesielt forhold til dyrevern, og det er avlivningsmetodene som er hovedgrunnen til at b?de publikum og politikere i Storbritannia er motstandere av hvalfangst og selfangst. Det har hittil ikke hjulpet s?rlig ? p?vise at avlivningen g?r betydelig raskere enn i den hjortejakten de selv bedriver. Men det er en betydelig splittelse i befolkningen, hvor v?re synspunkter har f?tt god st?tte i Skottland og i det landlige England og Wales.
- Hvordan er innstillingen i USA?
- Den amerikanske befolkningen bryr seg i hovedsak ikke om norsk hvalfangst eller selfangst, men av forskjellige grunner har milj?organisasjoner betydelig innflytelse i Det hvite hus. Bakgrunnen er noe uklar, men det har sikkert med helt andre saker enn hvalfangst og selfangst ? gj?re. Disse organisasjonene ut?ver et betydelig press p? administrasjonen i en rekke saker, men administrasjonen finner det trolig lettere ? gi etter i hvalfangstsp?rsm?l enn i sp?rsm?l av typen "prisen p? bensin". Resultatet er alts? at regjeringen i USA legger betydelig press p? Norge i hvalsaken, som verken publikum eller Kongressen er s?rlig opptatt av.
Bedre faglig grunnlag
De viktigste umiddelbare praktiske konsekvensene av forskningen er at norsk hvalfangst og selfangst har f?tt et langt bedre faglig grunnlag. Det gjelder b?de kunnskap om bestandsgrunnlaget og avlivningsmetodene. P? 1980-tallet trodde man at bestanden av v?gehval var p? omkring 15 000 dyr. Forskerne p? programmet har vist at bestanden er p? omkring 112 000 dyr, noe som gj?r det vanskelig ? argumentere mot hvalfangst med ressursargumenter.
Et av de kritiske punktene p? 1980-tallet var avlivningsmetodene. I l?pet av programperioden er det blitt utviklet en ny og mer effektiv granat. Wall?e regner med at omkring 15 prosent av de hvalene som i dag blir skutt, f?ler smerte. Men det er ikke et h?yt tall sammenliknet med statistikk fra for eksempel slakterier for husdyr.
Det samme gjelder avlivning av sel. Her har diskusjonene g?tt h?yt, og mediene har gjort sitt til ? piske opp stemningen ved ? vise n?rbilder av kosedyraktige kvitunger som avlives, eller nettopp ikke avlives, med hakapik.
- Reglene for avlivning av sel er strenge, enten de skytes eller avlives med hakapik. Ogs? sel som er skutt, skal sl?s med hakapik, for ? sikre en s? rask d?d som mulig. Sett i forhold til slakting av andre dyr, er slakting av sel en meget "human" avlivning. Andelen av dyr som enten d?r momentant eller umiddelbart blir bevisstl?se, er n?r 100 prosent.
P? lengre sikt vil ny innsikt i energiomsetning og n?ringsvalg hos gr?nlandssel, klappmyss og v?gehval, og om vandringene til gr?nlandssel og klappmyss, bli et sv?rt viktig kunnskapsgrunnlag for en bedre forvaltning av fiske-ressursene i Barentshavet og Norskehavet, mener Wall?e.
- Men til tross for innsatsen har vi ikke lykkes i ? beskrive v?gehvalens naturlige vandringer. Vi vet fortsatt ikke hvor i Atlanteren "v?re" v?gehvaler oppholder seg om vinteren, hvor de f?der unger og hvor de parer seg.
For Lars Wall?e er det ogs? viktig ? framheve de rent vitenskapelige sidene ved resultatene.
- Under programmet er det utviklet vesentlig bedre metoder til ? estimere st?rrelsen p? hval- og selbestander. Disse har vakt internasjonal oppmerksomhet, og metodene er tatt i bruk av en rekke andre land og for andre arter enn v?gehval. Prinsippene for metodene er ogs? innarbeidet i l?reb?ker p? feltet, og mange fiskeriforskere mener i dag at forvaltning av fiskebestander b?r skje etter tilsvarende prinsipper for ? sikre en b?rekraftig forvaltning, sier Wall?e.
N?r det gjelder forholdet mellom forskning og politikk, har Sj?pattedyrprogrammet bekreftet det Wall?e l?rte i arbeidet med ? lede norsk forskning om sur nedb?r, nemlig at det er mulig ? drive seri?s forskning p? emner som ogs? har en dimensjon som er politisk kontroversiell.
- Forskere som har forutinntatte standpunkter som de ikke er villige til ? modifisere, uansett resultater, er selvf?lgelig farlige. Men det er de ogs? i ren grunnforskning, sier professor Lars Wall?e.