Det har v?rt gjort flere store omveltninger i psykiatrien i etterkrigstiden. Bare en liten del av behandlingen er fulgt opp med forskning, som kunne fortalt om disse omveltningene f?rte til forbedringer.
- Behandlingsforskningen kan finne ut om de behandlingsmetodene som brukes, er virksomme. Denne forskningen kan ogs? f?re til at det blir utviklet nye metoder, sier professor Per Vaglum.
Han deltok for kort tid siden p? en konferanse i regi av Norges forskningsr?d og R?det for psykisk helse, der man oppsummerte ny viten om behandling av psykiske lidelser.
- Psykiatrien bruker i dag metoder som kan vise seg ikke ? ha noen effekt p? de pasientene de blir praktisert p?. Det er ikke sikkert at selv sv?rt popul?re behandlingsmetoder som behandlerne liker ? bruke, er de mest virksomme for pasientene, sier Vaglum.
I en unders?kelse Vaglum gjorde p? 1970-tallet blant unge psykotiske pasienter, viste han at til tross for at man ?kte antall behandlere med 50 prosent, ble behandlingsresultatene redusert til det halve sammenliknet med tidligere.
- Poenget her var at man med stor entusiasme gav en behandling pasientene ikke hadde godt av.
Erfaringsbaserte metoder
- Hva vet man om de metodene som brukes i dag?
- De metodene vi bruker, er som ellers i medisinen i stor grad basert p? erfaring. Men i dette ligger det ikke noen garanti for at den er til beste for pasientene.
Professor Svein Friis har i en unders?kelse vist hvor forskjellig behandlere og klienter kan oppfatte hva som er et godt behandlingsmilj?. Unders?kelsen av psykoseavdelingene ved psykiat-riske sykehus viste hvordan behandlerne oppfattet et godt milj?. Det var slik de ville likt ? ha det hvis de hadde v?rt psykotiske.
- Et av problemene med ? vurdere behandlingstiltak innenfor psykiatrien er at tilbudet ofte eksisterer i form av pakker. En pasient f?r for eksempel medisiner, individuell psykoterapi og gruppebehandling og deltar i tillegg i en aktivitetsgruppe. Hvis det hadde v?rt slik at jo flere typer behandling, desto bedre, s? hadde det v?rt greit, men det kan tenkes at disse forskjellige tiltakene kan motarbeide hverandre, sier Vag-lum.
- Er behandlingsmetodene i psykiatrien d?rlig vitenskapelig fundert?
- Nei, jeg vil ikke si det. Hovedproblemet i psykiatrien er at de metodene som har vist seg virksomme, ikke blir brukt. For en del pasientgrupper vet vi hva som er den riktige behandlingen, men vi har ikke mulighet til ? gi den fordi vi mangler folk med den rette kompetansen og penger til ? sette slike tiltak i gang.
Trender i behandlingen
- P? 1970-tallet hadde vi et skifte fra intensiv institusjonsbehandling av rusmisbrukere til hovedvekt p? poliklinisk behandling. Men det forel? ingen data p? at det ? arbeide poliklinisk vil v?re bedre, og det er heller ikke blitt fulgt opp med forskning p? hva man faktisk kan oppn? med poliklinisk behandling.
- Hvorfor endrer man behandlingsmetodene?
- Sv?rt mange av hjelpetiltakene styres av ideologiske og poli-kliniske str?mninger. Det skifte vi s? p? 1970-tallet, falt sammen med den gr?nne b?lgen, fra sentrum til periferi. Jeg sier ikke at det var galt ? g? fra behandling i institusjon til poliklinisk behandling, men vi b?r unders?ke om vi faktisk f?r bedre resultater p? denne m?ten.
I dag er trenden at distriktspsykiatriske sentre dels skal erstatte de psykiatriske sengeinstitusjonene. Denne politikken bygger, if?lge Vaglum, ikke p? forskning som viser at dette gir bedre resultater for pasientene.
- Behandlingsforskning kan bremse mot raske skift i hva som er riktig behandling og hva som ikke er det, sier Vaglum.
Han deltok i et forskningsprosjekt p? 1970-tallet knyttet til et skifte fra individuell orientert behandling av psykotiske pasienter til gruppeterapi etter den terapeutiske samfunnsmodellen. Forskerne konkluderte med at den terapeutiske samfunnsmodellen faktisk var direkte skadelig for schizofrene pasienter.
- Hadde ikke vi p?vist dette, hadde disse pasientene fremdeles v?rt i denne behandlingsmodellen. Det er ikke bare et sp?rsm?l om ? finne ut hva som er den beste behandlingen, men ogs? hva som kan forverre og forlenge lidelsene.
Kan ikke hjelpe alle
Psykiatrien har ikke metoder som kan helbrede alle. Vaglum mener det er langt igjen til man kan finne behandlingsformer for alle former for psykiske lidelser. Det gjelder ogs? alvorlige psykiske lidelser som schizofreni.
- N?r det gjelder schizofreni, er det ikke bare et sp?rsm?l om ? finne behandlingsmetoder, men ogs? ? forst? ?rsakene. ?rsaksforskning er uhyre vesentlig for ? komme videre.
- Har pasientene noen sikkerhet for at behandlingen de f?r, virker?
- Problemet er at forskningen sammenligner grupper. Det er ikke sikkert alle i gruppen har like stor effekt av behandlingen, selv om gruppen som s?dan fikk bedre resultat enn den gruppen som ikke fikk slik behandling.
- Har dere behandlingsmetoder som dere vet virker, men ikke tar i bruk?
- Ja, har du for eksempel f?tt diagnosen panikkangst, s? vet vi hvilke metoder som er virksomme b?de n?r det gjelder medikamenter og psykoterapi. Generelt sett vet vi fra 40 ?rs forskning at psykoterapi ?ker behandlingseffekten, men det er bare et f?tall av pasientene som f?r kvalifisert psykoterapi. Vi har ikke ressurser til ? gi alle med slike lidelser den optimale behandling, sier Vaglum.
Manglende ?konomiske ressurser er ikke det eneste problemet man st?ter p?. Ogs? behandlerne selv er skeptiske til forskningsresultatene. Det kan i dag ta sv?rt lang tid fra forskere har dokumentert at en behandlingsform er virksom, til metoden blir tatt i bruk. P? begynnelsen av 70-tallet ble det, gjennom flere unders?kelser i ulike land og kontinenter, vist at hvis man gav familier til schizofrene pasienter en bestemt form for pedagogisk st?tte og hjelp, s? reduserte man tilbakefallet fra 70 til 15 prosent.
- N?r dette er s? godt dokumentert, skulle man tro at psyki-atrien ville kaste seg over metoden og gitt familier med disse problem-ene dette opplegget. Men fortsatt, over 20 ?r seinere, er behandlingen ikke utbredt i Skandinavia.
Skepsis mot nye metoder
- Hva skyldes det?
- ?sn grunn kan v?re at samtidig med at man fant dette, ble en annen type familieterapi veldig popul?r. Selv om ingen har vist at denne formen for familieterapi har samme gode virkning som det pedagogiske familieopplegget, er det fortsatt mange som bruker den, sier Vaglum.
Men det er ikke bare popul?re metoder som hindrer at nye vel-dokumenterte behandlinger ikke tas i bruk. Klinikere er ofte skeptiske til forskere og deres forskningsresultater. Det er ogs? en innebygd motstand i systemet mot forandringer av etablert praksis.
- En omlegging vil kreve b?de at terapeutene l?rer noe nytt og at psykiatrien omorganiseres. Behandlingsmetoder velges ofte mer ut fra ideologi og menneskesyn enn ut fra dokumenterte effekter. Klinikere bruker ogs? bare de metoder de behersker, uten ? ta hensyn til om det er den beste for den enkelte pasient.
Vaglum peker p? at det i dag er opp til hver enkelt som arbeider i psykiatrien ? ta videreutdanning eller holde seg oppdatert. ?konomisk f?r de sv?rt lite igjen for ? spesialisere seg.
- B?r myndighetene ut?ve st?rre press for ? f? psykiatrien til ? ta i bruk nye, godt dokumenterte metoder?
- Myndighetene i Norge er mer opptatt av ? unng? br?k fra psykiatriske pasienter enn ? sp?rre om innbyggerne f?r den behandlingen de har krav p?. Vi vet for eksempel hva som er minimumsbehandling av en f?rstegangs psykotisk pasient. Men jeg har enn? ikke opplevd at noen i fylkeskommunen sp?r psykiatrien om innbyggerne i deres fylke f?r denne behandlingen. Det er helt opp til psykiatrien selv ? avgj?re om man vil og kan starte en slik behandling.
- Som representanter for pasientene burde myndighetene v?re mer opptatt av om pasientene faktisk f?r den behandlingen de trenger. Men det vil kreve at innsatsen for psykiatrien m?lrettes for ? ?ke kvaliteten av tilbudene. Det er ikke nok ? bringe pasienter og behandlere sammen.
Kamp om knappe midler
- V?rens tragiske hendelser med psykiatriske pasienter i fokus har forsterket kravet om mer ressurser. Hvor mye av dette vil g? til ny forskning?
- Det vet vi ikke. Mange behandlere mener de har kunnskap nok og bare mangler ressurser til ? sette i gang tiltak. Dermed blir forskningen en konkurrent om knappe midler. Faren er at vi kan komme til ? bruke mange millioner kroner p? behandling som egentlig ikke virker for de pasientene som blir gjenstand for den. Det vil v?re uforsvarlig ? ?ke satsingen p? psykiatrisk hjelp hvis dette ikke f?lges opp med forskning.
- Hvorfor h?rer vi ikke krav om penger til forskning i psykiatrien?
- Mange av dem som driver psykiatrisk forskning, driver ogs? som behandlere, men de tar sjelden p? seg forskerhatten n?r de uttaler seg. Det er noe vi i mye st?rre grad b?r gj?re, avslutter Vaglum.