Arnt Eliassen f?r prisen for sin over 50 ?r lange innsats innen meteorologiforskning. Prisen er p? cirka 2,6 millioner norske kroner.
- Det f?les rart, merkelig. Jeg ble s? overrasket da jeg fikk nyheten, tenkte at det m?tte v?re feil og at det ikke kunne v?re meg det gjaldt, kommenterer professoren, som fra 1958 og fram til han gikk av med pensjon i 1982, har innehatt et personlig professorat i meteorologi ved Institutt for geofysikk ved Universitetet i Oslo.
Den pensjonerte meteorologen opplyser at en del av pengene skal g? til forskning, men at han selv f?ler seg for gammel for nye forskningsprosjekter. Han avviser at pengemangel noen gang har hindret ham i ? gjennomf?re forskningsprosjekter han har hatt tro p?, og at de dr?ye to millionene s?ledes skulle komme for sent:
- Jeg er nemlig av den typen som arbeider med viskel?r og blyant, sier han og ler.
Eliassen bruker ikke engang pc n?r han skriver. Ogdet er litt av et paradoks; dette er nemlig mannen som i sin tid var med p? ? legge grunnlaget for bruk av datamaskiner i analyser av v?ret.
64 000 regneslaver
Arnt Eliassen var en av dem som utviklet forutsetningene for moderne v?rvarsling, som blant blant annet baserer seg p? opplysninger fra v?rsatellitter.
I 1946 tok man i USA for f?rste gang i bruk elektroniske regnemaskiner som hjelpemiddel til ? forutsi v?ret. Det ble det definitive gjennombruddet for det som i meteorologien betegnes som numeriske v?rvarslingsmetoder. Denne metoden g?r i korte trekk ut p? at man tenker seg et tredimensjonalt gitter over de aktuelle landomr?dene. For hver rute er s? alle relevante st?rrelser angitt med tallverdier. P? bakgrunn av dette kan man ved hjelp av diverse likninger ansl? hva slags v?r det blir. Det er blant annet i utledningen av disse likningene at Eliassen har spilt en sentral rolle.
Det store metodiske problemet fram til 1946 hadde v?rt hvordan man skulle klare ? utf?re de enorme mengdene av n?dvendige regneoperasjoner innen et d?gn etter at observasjonene var gjort. For ? f? begrep om hvilke dimensjoner det er snakk om, kan man trekke fram engelskmannen Lewis Fry Richardsons visjon fra 1922: Han forestilte seg en diger hall - en s?kalt v?rfabrikk - der det skulle sitte 64 000 mennesker og fortl?pende foreta regneoperasjoner ved hjelp av mekaniske bordkalkulatorer. En oppsynsmann skulle lyse med en str?lelykt p? dem som ikke regnet fort nok.
Den prisvinnende professoren er ikke i tvil om at utviklingen av de numeriske v?rvarslingsmetodene er den viktigste landevinningen som har skjedd i meteorologien i l?pet av hans tid.
- I den sammenheng skal man v?re klar over at de elektroniske regnemaskinene ikke hadde v?rt nok om man ikke samtidig hadde funnet ut hvordan man skulle formulere regnestykket, poengterer han, og legger til at det var de mange enkeltframskrittene som gjorde det mulig ? formulere det.
Norsk tjuvstart
Da amerikanske meteorologer etter krigen tok i bruk datamaskiner for ? gj?re v?ranalyser, knyttet de til seg de to norske meteorologene Arnt Eliassen og Ragnar Fj?rtoft. I det hele tatt har det norske meteorologimilj?et gjennom den siste hundre?rsperioden hevdet seg godt i internasjonal sammenheng.
- Vilhelm Bjerknes, som var en sv?rt sentral figur i det norske naturvitenskapelige milj?et p? 1920-30tallet, hadde tidlig satt som krav at meteorologi skulle v?re en ordentlig vitenskap. Han insisterte p? at fenomenene skulle forklares ut fra teorier, minnes Eliassen.
I de fleste andre land forholdt man seg ikke til et slikt krav.
- Ettersom norske meteorologistudenter blant annet m?tte lese mye hydrodynamikk og matematikk, fikk vi en tjuvstart da datamaskinene kom: Det var mange av oss som hadde l?rt noe som kunne brukes.
Mangelfulle observasjoner
Arnt Eliassen er f?dt i Oslo i 1915. Han tok artium ved Frogner skole i 1933 og ble student bare 17 ?r gammel.
- Jeg var noks? doven i begynnelsen, forklarer han og unnskylder dovenskapen med at han nok var litt ung da han ble student.
I hans studietid m?tte en realist studere hele ti bifag. Etter ? ha tatt matematikk, mekanikk og fysikk overvar han tilfeldigvis en forelesning p? Institutt for teoretisk astrofysikk. Selv om temaet for forelesningen ikke var meteorologi, ble det snakket en del om denne ganske unge disiplinen. Dermed var det gjort; en livslang interesse for faget var vekket.
Eliassen medgir at han som ung meteorologistudent ikke hadde trodd det var mulig for denne vitenskapen ? n? s? langt som den faktisk har.
- Jeg vet jo at ukevarslene ikke alltid er riktige, men de er mye bedre i dag enn de var etter krigen. P? den annen side er observasjonene fremdeles ikke gode nok. P? havet, for eksempel, har vi fortsatt bare en enkelt b?t her og der, og m?linger fra satellitter holder stadig for d?rlig kvalitet.
Fjellb?lger
Den pensjonerte meteorologiprofessoren sitter p? sitt pcfrie arbeidsv?relse hjemme i B?rum. Da han mottok Balzanprisen, ble det en ?resbevisning som f?yer seg inn i en allerede lang rekke av utmerkelser. Fra f?r av er han blant annet tildelt St. Olavs Orden, Ridder av 1. klasse, er medlem i U.S. National Academy of Science og Det Finske Videnskapsakademi og ?resmedlem i Svenska Geofysiska Selskap.
Selv etter et halvt ?rhundre i akademias tjeneste, er det med stort engasjement og entusiasme han snakker om faget sitt. F?rst n?r man sp?r om hva han anser som sine viktigste bidrag til vitenskapen, blir det lang pause.
- Hm, jeg tror kanskje det m? v?re doktorarbeidet mitt, der jeg fikk orden p? likningene som skulle brukes til ? forutsi v?ret.
S? blir det ny pause, og prisvinneren m? lete fram listen over publiserte arbeider. - Jo, de tingene jeg gjorde med professor Enok Palm, h?rer nok ogs? med blant de viktigste bidragene.
I 1961 kom de to professorene med en avhandling om s?kalte fjellb?lger - det vil si de b?lgebevegelsene som oppst?r i lufta n?r en luftstr?m passerer et fjell eller en fjellkjede. Palm og Eliassen p?viste at fjellb?lgene for?rsaker en systematisk transport av bevegelsesmengde og energi opp gjennom atmosf?ren. Avhandlingen la grunnlag for ny og omfattende forskningsaktivitet p? dette feltet, og EliassenPalm fluxes er i dag et kjent begrep i den meteorologiske verdenen.
V?kne tilh?rere
Meteorologiprofessoren forsker ikke lenger selv, men han f?lger med i det som skjer innenfor fagfeltet. N?r han blir spurt om han f?ler at han har noe ugjort, trekker han p? smileb?ndet:
- Jeg har det ikke s?nn at jeg g?r rundt og tenker at ?det der skulle jeg ha gjort!? Jeg har noen uferdige manuskripter liggende, men jeg vet ikke om jeg orker mer. Man tror liksom ikke helt p? at man blir gammel, men arbeidskapasiteten svekkes med ?rene.
Idet intervjuet er slutt, tar Eliassen ned et av fotografiene som henger p? veggen i arbeidsv?relset. Bildet er fra en tilstelning der en jubilerende kollega ble feiret i Det Norske VidenskapsAkademiet.
- Det morsomme med dette bildet er at ingen av tilh?rerne sover selv om det er jeg som holder tale, humrer prisvinneren f?r han henger bildet p? plass igjen.