Sjefsbibliotekar Thor M. Andersen (1897-1979) arbeidet i mange ?r med en omfattende bibliografi over hva som var skrevet av og om norsk-amerikanere (og kanadiere), fra de f?rste emigranter dro fra Norge til det amerikanske fastland og fram til ?r 1930. Han samlet opplysninger fra b?ker, pamfletter og aviser b?de i Norge og i Amerika. Bibliografien har en steds- og personnavnindeks.
De siste ?rene av sitt liv hadde Andersen sitt arbeidssted p? Universitetsbiblioteket (UB). Da han d?de, besto bibliografien av vel 55 000 kartotekkort. Denne kortkatalogen levde sitt stille liv p? UB som en av v?re mange spesialkataloger. Professor i amerikansk, Sigmund Skard, var sv?rt opptatt av at en slik skatt skulle gj?res kjent for et stort publikum, og hans etterf?lger, professor Per Seyerstedt, fortsatte arbeidet med ? skaffe midler til ? gj?re informasjonen mer tilgjengelig. Ved et tett 澳门葡京手机版app下载 mellom Universitetsbiblioteket og Institutt for britiske og amerikanske studier, er dette m?let n?dd. Kortene er konvertert slik at basen n? er tilgjengelig p? Internett. Det har kostet ?rs slit ? fortolke Andersens ofte kryptiske notater. Mange penger er g?tt med, men informasjonen vil v?re til glede for mange mennesker i inn- og utland.
Flere innf?rsler p? Hamsun
Vil du vite hva ?Skilpaddens kj?rlighedssorg? har med Knut Hamsun ? gj?re (en parodi p? Hamsun, forfattet av Matheus Altern, trykket i Skandinaven 7/4 1926) eller hvor Hamsuns dikt til G?nner Torgerson p? hans 34-?rs f?dselsdag ble trykket (i bladet Norden 22/2 1882, Chicago), er det n? bare ? sl? p? din datamaskin, koble deg opp til universitetets datanett (eller til Internett), g? inn i TMA-basen, som har f?lgende adresse: http://www.nb.no/baser/tma/ .
Der finner du 47 innf?rsler p? Hamsun, mange av dem med henvisning til navn man ellers kan st?te p? i Hamsuns forfatterskap og som det har v?rt vanskelig ? finne fram til.
Slaver og gresshopper
Vil du vite noe om norske emigranters syn p? slaveri, kan du s?ke p? ordet ?slaveri?. Noen av emigrantene som dro til Amerika for ? kunne dyrke sin tro i fred der, hadde ikke s? mye sans for andres frihet. N?r det gjaldt slavenes frihets?nske, viser 65 innf?rsler i bibliografien at sp?rsm?let opptok mange, og at deler av det norske milj?et i Amerika snarere ?nsket hjemlandets st?tte til at slaveriet skulle fortsette enn til at det skulle oppheves.
Gresshopper forbindes gjerne med noe i Bibelen. Men ikke bare: TMA-basen har ni treff p? gr?shoppe, blant annet en av Michael Olsen Borge: Om Underst?ttelsen af de ved Gr?shoppe?del?ggelserne forulykkede Landsm?nd og Troesbr?dre i Vesten (Evangelisk-luthersk kirketiende 1. 11/9 1874). Det er nesten ingen grense for hvilke emner fra det norsk-amerikanske milj?et man kan f? mer opplysning om ved ? s?ke i basen.
TMA-basen starter med en introduksjon som forklarer hvordan den skal brukes. I basen kan du s?ke p? forfatter, tittel, personnavn og stedsnavn, og dessuten hvilket som helst ord i den biografiske eller den bibliografiske innf?rselen. Ulike s?ketermer kan ogs? kombineres.
澳门葡京手机版app下载 til ?Ungdommens Ven?, ?Tilegnet Den Norske Ungdom i America?, No. 4, April 1891. (Universitetsbiblioteket ?)
Betydning for forskning
Thor M. Andersen fattet kanskje interesse for arbeidet fordi hans far, Magnus Andersen, en av stifterne og redakt?r av Norges Sj?fartstidende (utkom med f?rste nummer onsdag 1. januar 1890), i 1893 seilte over Atlanterhavet i en kopi av Gokstadskipet. Hensikten med ferden var ? delta i Verdensutstillingen i Chicago samme ?r og ellers ?? f? istand et i?inefallende og sikrere grunnlag for en eventuell propaganda for Leiv Erikson som opdager av Amerika?. (Magnus Andersen: 70 ?rs tilbakeblik. Oslo 1932, s. 132., og Bj?rn Hougen: Magnus Andersens vikingferd 1893. I Viking. Tidsskrift for norr?n arkeologi, XVII, ss. 119-142, Oslo 1955.) Farens liv b?de i Norge og i utlandet var meget aktivt og turbulent. Han var blant annet v?r f?rste sj?fartsdirekt?r en kort tid. Stortinget tvang ham til ? si opp sin stilling, senere ble han m?nstringssjef.
Mens faren ?nsket ? skape historie, er det ?penbart at s?nnen ?nsket ? registrere historie. For b?de far og s?nn gjelder at deres aktiviteter har f?tt betydning for framtidig forskning. Og for s?nnen, Thor M. Andersen, er n? hans arbeid tilgjengelig for hele verden.
Elisabeth Eide er avdelingsleder ved Samlingsavdelingen, Universitetsbiblioteket.