Russland: 澳门葡京手机版app下载 takket v?re utlandet

- Tidligere ?nsket Russland ? bli best i verden, ogs? innen vitenskap. N? er russisk forskning i en elendig forfatning, forteller Natalia Ponomarenko. Som de fleste andre russiske forskere lever hun p? stipend fra utlandet.

Av Marianne T?nnessen
Publisert 1. feb. 2012

Selv om vilk?rene for russisk forskning er elendige, s?ker fortsatt Natalia Ponomarenko, Lesha Soldatov og Tatiana Belenkaya etter nye forskningsresultater innen molekyl?rbiologi og genbiologi. Foto: Marianne T?nnessen

Stipendet har hun f?tt fra Universitetet i Oslos medisinske senter i Moskva. Siden l?nnen fra den russiske staten er altfor lav til at man kan leve p? den, er det mange unge forskere som reiser til utlandet eller finner seg et annet arbeid i Russland i stedet for ? bruke tiden sin til vitenskap. Men med et stipend p? 2600 kroner i m?neden kan Natalia Ponomarenko konsentrere seg om forskningen i sitt eget hjemland.

- Forskerl?nnen i Russland er p? om lag 300 kroner i m?neden, og det er umulig ? klare seg p? dette n?r husleien i Moskva ligger p? 1500-2000 kroner, sier hun. - Av og til er dessuten denne l?nnen forsinket, det kom ikke l?nn verken i juni, august eller september.

- Vitenskapsfolk her i Russland har enten stipender fra utlandet, rike slektninger som kan f? p? dem, eller s? reiser de p? korte turer til Europa som gjesteforskere og sparer opp penger, forteller hun.

Bor p? laboratoriet

Bilde

Den offentlige fattigdommen i Russland st?r i kontrast til den velstand Vasilijkatedralen ved Den r?de plass i Moskva vitner om. Katedralen ble oppf?rt p? midten av 1500tallet under Ivan den grusomme. (Foto: Marianne T?nnessen)

Ponomarenko er stipendiat ved Institutt for molekyl?r biologi i Moskva. B?de p? hennes institutt og p? Institutt for genbiologi er det flere unge forskere som lever p? stipender fra Universitetet i Oslo. En av dem er Lesha Soldatov. Han vurderte ? reise til utlandet f?r han fikk stipendet fra Norge, men n? er han glad for at han ble i Russland.

- Forholdene for forskning er d?rligere her enn i Vesten, blant annet g?r mye av tiden min med til ? kontrollere at alt det tekniske og praktiske fungerer. Men etter hvert har vi f?tt bygd opp en god forskningsgruppe her, og jeg er noks? uavhengig og kan bestemme selv hva jeg vil gj?re, sier han. - Stipendet fra Norge er ?beautiful money?, for de kommer jevnlig.

Soldatov bor egentlig i den lille byen Mozhaysk, som ligger ti mil vest for Moskva. Der har han kone og en s?nn p? tre og et halvt ?r. Men reisen hjemmefra til instituttet tar tre timer, derfor overnatter han som regel p? laboratoriet.

- Siden leilighetene i Moskva er s? dyre, er det mest praktisk ? sove her. Jeg legger bare en bordplate opp? to stoler, og plasserer en madrass over. Men det er dumt for s?nnen min at jeg bare er hjemme én eller to ganger i uken, sier han.

Kald h?st

Det har v?rt en kald h?st for Ponomarenko og Soldatov. I en lang periode hadde ikke myndighetene r?d til ? betale verken telefon, str?m eller varmtvann p? laboratoriene.

- Temperaturen har v?rt nede i 12 grader. N? har instituttet begynt ? bruke noen av l?nnspengene til fyring, sier Ponomarenko. - Det kan h?res ille ut, og det er sv?rt ille. Men hvis du sitter i et rom og taket plutselig faller i hodet p? deg, da l?per du ut og roper om katastrofe. Her f?les det som om taket faller ned bit for bit. Vi sl?r opp en paraply og h?per p? bedre tider, men taket fortsetter ? falle ned, og til slutt sitter vi der uten tak. En slik utvikling har vi hatt de siste seks-sju ?rene. Men myndighetene sier hele tiden at vi m? vente, vente, vente, og at alt vil bli bra.

Det er ogs? mangel p? oppdaterte vitenskapelige tidsskrifter i dagens Russland, og mange av forskerne m? be kolleger i utlandet om ? sende dem kopier av de nyeste artiklene p? sine fagfelt.

M? arbeide hardere

Professor Yuri Kozlov er prosjektkoordinator for de ?tte stipendiatene som f?r penger fra Universitetet i Oslos medisinske senter i Moskva.

- Da senteret var i startfasen, var jeg sikker p? at det bare ville ta noen f? ?r f?r russisk forskning var p? beina igjen. N? er jeg mer usikker, sier han.

Han forteller at forskerne i Russland m? arbeide hardere enn sine kolleger i Vesten for ? v?re i forskningsfronten:

- Vi har en del praktiske hindringer som tar mye tid. For eksempel er det vanskelig ? f? tak i utstyr som vi er helt avhengige av. Og politikerne forst?r ikke hvor viktig det er ? drive med forskning. De tenker p? n?tiden, mens vitenskap dreier seg om framtiden.

Kozlov mener forholdene er ekstremt d?rlige for alle typer forskning i Russland.

- Men verst er det nok for den milit?re forskningen som tidligere hadde h?yest prioritet. Som man vel kan forst?, har de milit?re forskerne vanskeligere for ? 澳门葡京手机版app下载e like mye med utlandet som oss andre.

Han forteller at sjefen for en milit?r forskningsinstitusjon begikk selvmord for et par m?neder siden fordi han ikke kunne betale l?nn til sine ansatte.

Ikke lettvinte penger

Yuri Kozlov er selv professor i molekyl?rbiologi og mener at ordningen med stipender fra Norge er sv?rt vellykket:

- I et land fullt av byr?krater er det viktig at hjelpen er personlig. Stipendene skal dessuten ikke bare hjelpe den enkelte stipendiat, men ogs? v?re et bidrag til internasjonal forskning, sier han og forteller at de har sagt opp noen av stipendiatene som ikke gjorde en god nok innsats. Stipendiatene kan miste stipendet sitt med tre m?neders oppsigelse.

Natalia Ponomarenko er klar over at hennes og familiens framtid avhenger av at hun gj?r en skikkelig jobb p? instituttet. Hun jobber fra halv ni om morgenen til ni om kvelden, da henter hun sin minste s?nn p? tre ?r i barnehagen. Hjemme har hun en tolv ?r gammel s?nn, som moren hennes passer p?. B?de barna og de pensjonerte foreldrene hennes lever p? stipendet fra Norge. Takket v?re disse pengene slipper hun ? forlate Moskva for ? fortsette forskningen i utlandet:

- Jeg kan ikke se for meg et liv utenfor Moskva, jeg er f?dt og oppvokst her. Og Russland trenger forskere. Mister Russland sine hjerner, er det begynnelsen p? slutten.

Universitetet i Oslos medisinske senter i Moskva ble stiftet i 1993. Senteret finansierer i dag ?tte stipendiater innen molekyl?rbiologi og genbiologi. Stipendiatene forsker blant annet p? genregulering i bananflua (Drosophila melanogaster) og p? virkningene av Shigagiftstoffet fra dysenteribakterien.

I tillegg arrangerer senteret flere symposier for russisk helsepersonell sammen med Sechenovakademiet i Moskva.

Senteret har et budsjett p? om lag 2,5 millioner kroner ?rlig. Disse pengene kommer hovedsakelig fra Norges forskningsr?d, Utenriksdepartementet og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Emneord: Medisinske fag, Klinisk medisinske fag
Publisert 1. feb. 2012 12:18 - Sist endret 7. nov. 2025 15:08