Er det en feil i ford?yelsessystemet som gj?r at noen mennesker utvikler alt fra schizofreni, autisme, hyperaktivitet, anoreksia til alvorlige depresjoner?
Skyldes det rett og slett at noen mennesker mangler enzymer som bryter ned visse proteiner fra mel- og melkebaserte matvarer? Og kan en streng diett legge forholdene til rette for ? kurere psykoser?
Karl-Ludvig Reichelt ved Institutt for pediatrisk forskning ved Rikshospitalet svarer bekreftende p? dette. Han er nevrokjemiker og leder en prosjektgruppe som forsker p? kosthold og psykoser.
Arv og milj?
Teoriene som Reichelt bygger sin forskning p?, st?r ikke uimotsagt i forskermilj?et. Det er liten uenighet om at disposisjon for alvorlige sinnslidelser ligger nedfelt i arveanleggene v?re. Men det er mange sprikende oppfatninger av hva det er i milj?et som virker inn. Noen heller til forklaringer i det biologiske milj?et, som Reichelt med sin kostholdsteori. Andre legger st?rre vekt p? det psykologiske milj?et og mener for eksempel at opplevelser i barndommen har st?rst betydning.
Reichelt hevder blant annet at s? ulike sykdommer som schizofreni, hyperaktivitet, anoreksia og alvorlige depresjoner danner et slags syndrom som han sammenfatter under begrepene psykoser og alvorlige sinnslidelser. Dette fordi de har det til felles at de er resultat av ulike enzymmangler og et galt kosthold.
En viss prosent
Det er om lag en prosent av befolkningen som utvikler schizofreni. Reichelt kan ikke si noe sikkert om hvor mange prosent han regner som til sammen er disponert for alvorlige sinnsforstyrrelser. Det er kun for disse at mel- og melkebaserte matvarer er farlige. For de fleste av oss er melk og br?d til lunsjen like s? sunt som vi alltid er blitt fortalt.
- Flesteparten, kanskje rundt 95 prosent av befolkningen, kan innta s? mye melk og mel de bare vil. For ? ta et eksempel: De aller fleste mennesker kan spise reker uten problemer, men for allergikere er det et mareritt.
- Kan unders?kelser av alle spedbarn fortelle oss en gang i framtiden hvem i samfunnet som har enzymdefekter og hvem som ikke har det?
- Det vet vi selvf?lgelig ingenting om forel?pig. Men jeg tror det. Kanskje det vil bli mulig ? oppdage enzymdefekter allerede hos spedbarn.
- Kan vi da forhindre at det utvikles sinnsforstyrrelser ved ? sette disse barna p? streng diett?
- Ja, jeg tror det. Ved ? sette spedbarna p? diett for resten av livet, vil de ikke rekke ? utvikle hjerneskader. Dermed vil de bli i stand til ? leve et fullverdig liv. Kanskje vil det ogs? bli mulig ? reparere enzymdefekter ved hjelp av genteknologi, slik at en diett blir overfl?dig.
Konstant ?rus? av mel og melk
Reichelt bygger mye av kostholdsteorien sin p? spesielle funn av peptider i urinen hos mennesker med alvorlige sinnslidelser.
N?r proteiner fra melet (gluten) og melken (casein) ford?yes, vil ulike enzymer i kroppen splitte disse proteinene ned i mindre deler, som kalles peptider. De forskjellige peptidene blir i sin tur spaltet videre ned til enda mindre peptider, helt til alt er brutt ned til de minste byggesteinene: aminosyrer.
Noen mennesker mangler ett eller flere enzymer. Hos dem vil noen av peptidene hope seg opp i kroppen, fordi den ikke klarer ? kvitte seg med dem. Enkelte peptider som dannes fra gluten og casein, er opioide, det vil si at de virker p? liknende m?te som opium.
Sammen med kolleger i inn- og utland har Reichelt unders?kt peptidm?nsteret i urinen hos mennesker med alvorlige sinnsforstyrrelser.Det viser at blant annet schizofrene, autister og anorektikere har en uforholdsmessig h?y konsentrasjon av peptider i urinen i motsetning til ?friske? mennesker.
- De opioide peptidene som hoper seg opp i kroppen hos mennesker som mangler enzymer, ser ut til ? virke som en evigvarende rus, som p? lengre sikt for?rsaker alvorlige hjerneskader. For den prosenten av befolkningen som har enzymdefekter, virker mel- og melkebaserte varer som rene giften. En streng og langvarig diett kan motarbeide dette, sier han.
- Jeg har sett barn som er satt p? streng diett snike seg ned i kj?leskapet mens foreldrene sover, for ? drikke melk. Disse barna opplever abstinenser p? linje med det t?rrlagte heroinmisbrukere f?r.
P? grunn av knappe forskningsmidler mangler det tilstrekkelige unders?kelser av hvordan en casein- og/eller glutenfri diett virker p? mennesker som mangler enzymer.
- Mange avviser forskningen v?r som t?v. Og det gj?r de p? bakgrunn av sin egen mangelfulle forskning, hvor barn med autistiske trekk er blitt satt p? en 14 dagers utilstrekkelig diett, uten synlig virkning. Et fors?k jeg utf?rte sammen med en kollega p? Eg sykehus i Kristiansand, viste at det tok 28 uker ? f? utskillelsen av peptider i urinen normal. F?rst da kunne man se en bedring hos pasientene, sier Reichelt.
Kosthold og kj?rlighet
Det finnes flere konkurrerende teorier om ?rsaken til og behandlingsmuligheter for alvorlige sinnsforstyrrelser. I eldre tider var det flere som hevdet at kostholdet kunne ha sammenheng med sinnslidelser. I et verk fra 1630 skriver R. Burton blant annet at: ?Melankoli (...) skyldes et h?yt konsum av melk og meieriprodukter.? Rundt ?rhundreskiftet var pellagra (B-vitaminmangel) hoved?rsaken til at folk ble innlagt p? sinnssykehus, og ogs? andre mangelsykdommer har v?rt kjent for ? kunne gi mentale forstyrrelser. Et av de vanligste symptomene p? ubehandlet c?liaki, en tarmsykdom som for?rsakes av et h?yt gluteninntak, er psykiske forstyrrelser b?de i form av depresjoner og av psykotiske tilstander. P? 1930-tallet oppdaget den norske legen Asbj?rn F?lling at mange tilbakest?ende barn hadde en enzymdefekt. Ved ? sette dem p? diett fra de er spedbarn, forhindres de fra ? bli psykisk utviklingshemmede. Vanlig mat gir disse barna alvorlige hjerneskader. I dag testes alle nyf?dte barn over hele den vestlige verden for F?llings sykdom.
- Da psykologien oppsto som vitenskap sent p? 1800-tallet, ble disse forklaringene mer eller mindre uaktuelle i forskermilj?et. Etter Freud ble det lagt st?rre vekt p? hvordan personligheten formes av milj?et og hvordan opplevelser i barndommen preger sinnet. S?rlig i min studietid ble autisme og andre sinnslidelser forklart ved at barn reagerer p? en vond barndom med ? vende omgivelsene ryggen og skape sitt eget indre univers. Den j?diske psykoanalytikeren Bettelheim mente at autistiske barn har f?tt skader p? sjelen, fordi m?drene er f?lelseskalde og har gitt dem en utrygg og kj?rlighetsl?s oppvekst. Dette er med p? ? gi m?dre med sinnslidende barn enorme skyldf?lelser. Det er lite som tyder p? at det er hold i denne forklaringen, n?r autistiske barn vokser opp med normale s?sken. Det psykologiske milj?et kan ikke v?re hele ?rsaken.
- Som nevrokjemiker ?nsker jeg et n?rt 澳门葡京手机版app下载 med psykologer og psykiatere. Selv om psykoser er genetisk betinget og forsterkes av et mel- og melkebasert matinntak, trenger psykotiske pasienter ogs? atferdsterapi. Et hyperaktivt barn, for eksempel, har l?rt seg at han f?r makt over andre ved ? opptre aggressivt og truende. Vi kan kanskje fjerne det som opprinnelig for?rsaker det voldsomme sinnet hos disse barna, men de m? samtidig l?re seg ? bruke andre midler enn vold. Vi kan legge forholdene til rette for at psykiatere og psykologer kan oppn? enda bedre resultater med psykotiske pasienter, sier Reichelt.
?Sorrow? av Vincent van Gogh, 1882. (Van Gogh Collection, The Museum of Modern Art, N.Y.)
Kritisk svar: Reichfelt har ingen bevis .