Masseunders?kelse mot livmorhalskreft

Mens andre europeiske land har hatt organiserte masseunders?kelser av kvinner siden slutten av 60tallet, kom Norge i gang med dette f?rst p? 90tallet. Mangelen p? organisering av cellepr?vene som ble tatt ved underlivsunders?kelser, er sannsynligvis ?rsaken til at utviklingen b?de i forekomst og d?delighet har v?rt mindre gunstig her i landet enn i de andre nordiske landene.

Dette mener Tone Bj?rge, som nylig forsvarte sin doktoravhandling p? emnet. Bj?rge har hentet data fra Kreftregisteret i Oslo og gjort en studie p? livmorhalskreft fra 1950tallet og fram til 1990.

- Jeg ?nsket ? se hvilke utviklingstendenser vi kan spore i denne kreftformen som rammer mellom 300 og 400 kvinner ?rlig. Kreftregisteret har et enest?ende materiale som strekker seg helt tilbake til 1953, og gj?r det mulig ? gj?re slike unders?kelser, sier Bj?rge.

Til tross for utstrakt ?uorganisert? cellepr?vetaking og en relativt h?y forekomst av sykdommen i Norge, besluttet Sosialdepartementet f?rst i 1990 ? starte et nasjonalt screeningprogram. Alle kvinner mellom 25 og 70 ?r ble invitert ? ta en cellepr?ve ved underlivsunders?kelse hvert tredje ?r. Programmet besto de f?rste tre ?rene av en sentral registrering av pr?vesvar fra kvinner som s?kte helsetjenesten spontant for ? f? tatt en cellepr?ve. Samtidig ble det gjennomf?rt et pr?veprosjekt i Vestfold og S?rTr?ndelag der kvinner ble invitert til dette ved brev.

- Ved ? innf?re en organisert masseunders?kelse h?per man ? redusere forekomsten og d?deligheten ytterligere, og ? utnytte det store antall cellepr?ver bedre, sier Bj?rge.

Hun viser med sin studie at myndighetene med denne masseunders?kelsen kan n? ut til flere kvinner i risikogruppen, f? bedre oppf?lgingsrutiner og gi ut mer informasjon om faktorene som p?virker utviklingen av sykdommen.

Unge har ?kt risiko

Organiserte masseunders?kelser reduserer sannsynligvis antall tilfeller av livmorhalskreft. (Foto: St?le Skogstad)

Human papilloma virus, eller HPV, er betegnelsen p? viruset som er en av hoved?rsakene til livmorhalskreft. Dette overf?res ved seksuell kontakt og kan hos noen kvinner for?rsake utviklingen av kreft i livmorhalsen. Allerede p? 1800tallet var forskere klar over forbindelsen mellom seksuell aktivitet og livmorhalskreft. Tilfeller ble oftere funnet hos gifte kvinner enn hos dem som var ugifte. P? 1960tallet oppdaget man at nonner og andre som ikke hadde v?rt seksuelt aktive, ikke hadde dette viruset. Noe som igjen p?viste sammenhengen mellom seksuell aktivitet og livmorhalskreft.

Nyere studier viser at ikke alle kvinner som har HPVviruset, utvikler kreft. Kreftforskere mener derfor at ogs? andre faktorer betyr noe for utviklingen av denne kreftformen. R?yking, ppiller og hvorvidt man har hatt andre underlivsinfeksjoner er blant de viktigste. Kvinner som bor i byer og har d?rlige sosio?konomiske k?r, har st?rst risiko for ? utvikle denne kreftformen.

Utvikler andre kreftformer

Bj?rges unders?kelse viser at m?dre som har f?tt barn f?r de fylte 21 ?r, har ?kt risiko for livmorhalskreft. Denne gruppen har imidlertid bedre utsikter for ? overleve sykdommen enn kvinner som fikk barn da de ble eldre.

- Hvorfor unge m?dre har ?kt risiko, kan vi bare spekulere i. Trolig har dette ? gj?re med n?rde debuterte seksuelt og hvor mange partnere de har hatt. Men egentlig kan det v?re tilstrekkelig at de har hatt seksuell omgang med en som har HPV, sier Bj?rge.

Hun har ogs? sett p? hvordan det har g?tt med kvinner som har hatt forstadier til livmorhalskreft. Unders?kelsen viser at disse ikke har st?rre risiko enn andre for ? utvikle andre kreftformer, men det ser ut til at de er mer utsatte for kreft i enkelte organer.

- Kreft i spiser?ret, lunger, hud, nese, bihuler, bl?re og urinveier er mer utbredt blant dem som har hatt forstadier til livmorhalskreft, enn ellers.

Manglende registrering

Norge var sist av de nordiske landene til ? tilby organiserte masseunders?kelser. Her til lands ble pr?veprosjektet f?rst p?begynt h?sten 1991. Fra januar 1995 er det bestemt at alle kvinner mellom 25 og 70 ?r skal inviteres til ? ta en cellepr?ve hvert tredje ?r. Over 500 000 cellepr?ver blir n? registrert hvert ?r.

- Man vil sannsynligvis f? en nedgang i antall tilfeller av livmorhalskreft ved ? organisere cellepr?vetakingen. Da blir det mulig ? oppdage denne kreftformen p? et tidlig stadium, noe som igjen f?rer til bedre prognoser for dem det blir oppdaget hos. F?rre vil d? og flere vil bli helt friske, sier Bj?rge.

N?r ut til flere

Bj?rges evaluering av det norske pr?veprosjektet viser at ved ? invitere kvinner til ? ta cellepr?ve, har helsevesenet b?de klart ? n? ut til flere kvinner, samtidig som man har f?tt en jevnere fordeling i aldersgruppene.

Hvordan man organiserer og administrerer screeningen, er viktig for hvor godt programmet vil fungere. - Ved ? sende ut personlige brev oppn?r man en st?rre oppslutning. Det erfarte man i Vestfold og S?rTr?ndelag der over 70 prosent av kvinnene i aldersgruppen 25 til 70 ?r tok en cellepr?ve, og andelen av eldre var h?yere enn ellers.

- Er det mulig ? forebygge livmorhalskreft?

- ? f? tatt cellepr?ver jevnlig vil f? ned antall tilfeller. Det optimale m?let ville v?re ? beskytte kvinnen mot HPVinfeksjon ved vaksinasjon. Klarer man ? p?virke risikofaktorene, vil man kunne n? langt. Men det er vanskelig ? f? folk til ? endre livsstil, sier Tone Bj?rge.