Sammen med Torstein J?ssang leder Jens Feder gruppen ?Kooperative fenomener?.
- I gruppen har vi v?rt s? heldige ? finne en fruktbar problemstilling: ?Hvordan kan vi forst? helheten i verden rundt oss ut fra det vi vet om dens atomer, lys og vekselvirkninger?? Dette sp?rsm?let har blant annet f?rt oss til studier av hvordan oljen str?mmer i reservoarer, hvordan materialer og fjell sprekker opp og hvordan ras i sand og i hauger av ris foreg?r. Alle disse fenomenene handler om noe vi kaller ?fraktaler?, ?deterministisk kaos? og ?selvorganisert kritisk oppf?rsel?. Vi mener at disse begrepene gir oss en ny m?te ? se naturen p?, sier Feder.
Allerede ved ?rhundreskiftet bidro Henri Poincaré, Albert Einstein og senere Sunil Sinha til forst?else av det vi i dag kaller ?deterministisk kaos?. Denne utviklingen ble avbrutt av kvantemekanikken f?r krigen.
- Kvantemekanikken ga oss et nytt syn p? naturen, p? atomenes oppbygging og vekselvirkning av atomer, elektroner og lys. Kvantemekanikken er et resultat av en uvanlig fruktbar problemstilling - nemlig fors?ket p? ? forst? hvorfor det er spektrallinjer i lyset fra solen, fra lamper og andre lyskilder. Kvantemekanikken er i dag en veletablert del av fysikken - s? ? si en del av fysikerens verkt?ykasse, sier han.
Verdien m?les i ettertid
- Det er vanskelig ? vite p? forh?nd hva som er en fruktbar problemstilling. Her kreves det intuisjon og flaks, sier Feder.
Det kan g? mange ?r f?r hypotesens verdi blir konstatert. Feder nevner at Nils Bohrs forskning ble anerkjent da han levde, men man forsto for alvor rekkevidden av den f?rst i ettertid. Bohr har hatt stor betydning, ikke bare for kvantemekanikken og annen fysikk, men ogs? for filosofi og synet p? naturen. Han har ogs? spilt en vesentlig rolle i utviklingen av dansk fysikk.
?Publish or perish?
Etter at et prosjekt er gjennomf?rt, ser man hva vitenskapsmannen har publisert og om han blir sitert, alts? brukt, av andre forskere i deres arbeid. Dette kan fagfolk finne ut av ved ? s?ke i store internasjonale databaser som Science Citation Index. Men for ? vurdere kvaliteten p? produksjonen til en vitenskapsmann, m? man gj?re mer enn ? telle antall publikasjoner og siteringer.
Amerikaneren John Bardeen er et eksempel p? en som har publisert sv?rt lite, men det han har publisert, er av meget h?y kvalitet. Han fikk en nobelpris for at han bidro til ? utvikle transistoren, som jo har forandret hverdagen for oss alle. Senere fikk han enda en nobelpris for en teori for supraledning, sier Feder.
?... in a prestigous journal?
Tidsskriftene sender de vitenskapelige artiklene til fagfolk som selv er aktive forskere p? omr?det artikkelen omhandler. Disse vurderer dem f?r de publiseres eller avvises. Stipendiat i nordistikk, Gunnar Sivertsen, skriver i boka Forbildets forbilder: ?En artikkel som kommer ut i et anerkjent tidsskrift, regnes som evaluert. Tidsskriftenes navn i en vitenskapsmanns publikasjonsliste har derfor meget stor signalverdi.
Man taler gjerne om et sterkt publiseringspress i naturvitenskap og medisin. Den mest i?ynefallende utviklingstendensen n?, er imidlertid ikke de ?kende publikasjonstall, men at manuskriptene i ?kende grad sendes til de tidsskriftene hvor det er vanskeligst ? komme inn, hvor det er h?yest rejection rate. (...) Forskerne blir n? like mye bed?mt ut fra hvor de publiserer, som ut fra hva de publiserer.?
Feder presiserer at det viktigste er innflytelsen arbeidet f?r, alts? om det blir brukt av andre eller om det i beste fall gir oss et nytt syn p? naturen. Einsteins relativitetsteori er et eksempel p? det siste. Hvor arbeidet blir publisert, er if?lge ham mindre viktig. Imidlertid er det klart at artikler i viktige tidsskrifter n?r langt flere lesere, og det er skarp konkurranse om ? f? publisert i disse tidsskriftene.
Fysikk er enkelt ? etterpr?ve
Fysikken regnes som den mest eksakte av naturvitenskapene.
- Vi kombinerer eksperimenter under vel kontrollerte betingelser, med presise matematiske modeller og teoretiske utledninger. Derved kommer vi fram til en indre konsistens som vanskelig oppn?s i andre naturvitenskaper, sier Feder og fortsetter: - Vi fysikere velger de prosjektene som vi har h?p om ? kunne gjennomf?re. Vi velger problemstillinger som er mulig ? presisere n?ye. Det gj?r ogs? at de blir lettere ? etterpr?ve for andre.
Sivertsen skriver i sin artikkel at etterpr?ving av nye forskningsresultater s? ? si aldri forekommer i moderne vitenskap: ?Det er for dyrt og tidkrevende ? gjenetablere en laboratoriesituasjon, en apparatur, et feltarbeid eller et klinisk arbeid helt p? nytt et annet sted, bare for ? kontrollere andre forskeres resultater. Det skjer bare i de ytterst sjeldne tilfellene hvor et funn er helt sensasjonelt, som for eksempel i ?Kald fusjon?-saken i USA noen ?r tilbake, hvor andre forskere gikk til laboratoriet, pr?vde det samme og fant at det var en flopp.? Sivertsen mener at det er f? av de enorme mengdene med publiserte resultater fra naturvitenskapen som blir etterpr?vd.
- I mitt fag er det slik at alle resultater av betydning blir etterpr?vd. Etterpr?ving av resultatene er ikke s? enkelt i andre fag, for eksempel i biologien eller de fagene som bygger p? feltarbeid eller klinisk arbeid. Derfor kreves det st?rre integritet av vitenskapsmenn i mindre eksakte naturvitenskaper enn fysikk, konstaterer Feder.
If?lge Feder forsvinner de resultatene som ikke etterpr?ves, ganske raskt. De blir ikke en del av fysikken.
Ideer og penger
Mye m? klaffe for at en fysiker skal lykkes i sin forskning:
- Han m? ha en slags intuisjon om noe han vil unders?ke. Det er nok av dem som har ideer. Men det er ikke tilstrekkelig. Forskeren m? ogs? v?re i stand til ? forf?lge dem, og noen m? v?re villige til ? gi penger til ? sette ideene ut i live. Dessuten m? man ha gode 澳门葡京手机版app下载spartnere, sier Feder.
Litteratur
Gunnar Sivertsen 1996: ?Publish in a prestigous journal or perish? - publisering i norsk naturvitenskap og medisin? i boka Forbildets forbilder.