Skulle ?nske jeg var den franske filosofen Jean Baudrillard eller en fantast som kunne komme med noen svulstige utsagn om den teknologiske utviklingen, sier Rasmussen.
Men n?kternheten til den nylig kreerte dr.philos. virker nesten befriende annerledes i en tid hvor den offentlige debatten gir nok av eksempler p? b?de overdreven teknologientusiasme og -pessimisme.
I doktoravhandlingen og i boken Moderne Maskiner (Pax 1995) reiser Rasmussen blant annet sp?rsm?let om hvordan teknologien s?rlig den digitale informasjonsteknologien utvikler seg og p?virker sosiale forhold.
M?ten man definerer teknologi p?, bestemmer hvilket syn man har, hevder han.
Definerer man teknologi som redskaper, f?r man et optimistisk perspektiv p? forholdet mellom teknologi og samfunn. For redskaper er noe vi kan h?ndtere, de er v?re tjenere. Men det er en rekke teknologipessimister som anvender et mye videre teknologibegrep. For eksempel mener sosiologen Jacques Ellul at alle instrumentelle prosesser, alle prosesser hvor vi ?nsker ? n? bestemte m?l, er en form for teknologi. Med det utgangspunktet er det lett ? konkludere med at vi er blitt teknologiens tjenere, at teknologien styrer seg selv.
Teknologi som autonom og destruktiv kraft
Teknologideterminisme brukes gjerne som betegnelse p? teoriene til sosiologer som Ellul og Arnold Gehlen, og pedagogen og mediekritikeren Neil Postman. Forestillingen deres er at det er teknologien som styrer sin egen og samfunnets utvikling, ikke menneskene. Motoren i endringene ligger i teknologien selv.
Det er grunnleggende galt ? hevde at vi fullstendig har mistet kontrollen og bare er tannhjul i et teknologisk system. Mennesker unnfanger, utvikler, bruker, diskuterer og forsker p? teknologi. Dette er genuint menneskelige og sosiale aktiviteter, sier Rasmussen.
Han mener likevel at de kultur-pessimistiske teoretikerne har noen poenger som kan forklare hvorfor teknologideterministiske forestillinger er h?yst levende i den offentlige debatt.
De hevder at vi har et samfunn hvor normen om ? v?re effektiv, er blitt v?r nye religion. Da blir det mindre viktig ? handle i overensstemmelse med tradisjoner og religi?se dogmer, for det hindrer effektiviteten. Og det er jo riktig at samfunnet v?rt i stor grad er styrt av normen om effektivitet og rasjonalitet, og at religionen st?r svakere enn noen gang hos de fleste i den vestlige verden. Det er alts? lett ? hevde at vi er blitt tjenere for alle tekniske systemer rundt oss.
Deterministenes hovedpoeng er at vi har skapt teknologier som p? alle m?ter er ?deleggende og destruktive. Vi har laget en atombombe og teknologi som forurenser milj?et.
?Se hvordan vi har stelt oss?, sier de. ?Det er opplagt at dette ikke er uttrykk for menneskelig fornuft. Ergo m? det v?re teknologien selv som driver oss i s?nne retninger.? N?r disse teoriene har st?tt s? sterkt, er det nettopp fordi de har konkrete og sl?ende eksempler ? vise til, poengterer Rasmussen.
Naiv redskapsanalogi
Som en motsetning til teknologideterminismen finner man en utbredt forestilling om at ingenting er bestemt av teknologien. Teknologien betraktes da som n?ytralt redskap eller instrument. Makten ligger ene og alene hos brukeren.
Denne forestillingen er naiv, og den formidler et falskt og forenklet bilde av teknologien. Det gjaldt nok tidligere da teknologi var h?ndverksredskaper. Men i et samfunn hvor datamaskiner er masseproduserte og henger sammen i globale nettverk, nytter det ikke bare ? bruke en enkel redskapsanalogi. Da handler det ogs? om store sosiale systemer. De som forfekter dette synspunktet, tar like mye feil som deterministene, sier Rasmussen og mener at sannheten befinner seg et sted imellom disse posisjonene. Selv velger han ? karakterisere teknologien som ?redskapssystemer?.
Avanserte teknologier som den digitale informasjonsteknologien, har et element av redskap i seg, samtidig som de er knyttet sammen i noe som er mye st?rre enn individet og som gir f?ringer for v?r bruk av teknologien.
Det er nettopp denne paradoksale dobbeltrollen han ser som en utfordring ? unders?ke.
Kampen om teknologien
Rasmussen hevder at det foreg?r en reell maktkamp mellom ulike sosiale grupper om teknologien og hvordan den skal brukes.
Teknologien er gjenstand for strid. N?r demokratiske krefter har kontrollen over den, greier vi ? bruke den fordelaktig. I mange andre tilfeller er teknologien blitt tatt i bruk av grupper som ikke skulle hatt den, for eksempel nazistene.
Striden i dag gjelder s?rlig bioteknologien og informasjonsteknologien, avanserte teknologier som if?lge Rasmussen ogs? har det til felles at de reiser viktige etiske sp?rsm?l.
N?r jeg sier at teknologiene er gjenstand for kamp mellom ulike grupper, betyr ikke det n?dvendigvis at de er n?ytrale. I dagspressen skriver politikere som Kristin Clemet og Erik Solheim at det ikke er noe galt med teknologiene i seg selv, det er bruken av dem vi m? passe p?. Det er kun delvis riktig, for i teknologiene ligger det ogs? f?ringer om hvordan de kan brukes: de anbefaler sin egen bruk.
Deterministene har et poeng her. N?r man er kommet opp p? et slikt kunnskapsniv? som vi har i for eksempel bioteknologien, skaper teknologien i seg selv store politiske og etiske problemer. Sp?rsm?let er ikke hvordan vi skal bruke teknologien, men om vi i det hele tatt skal bruke den. Det gjelder for eksempel n?r den er s? utviklet at vi kan se feil p? fosteret f?r fristen for abort g?r ut. P? en m?te representerer dette et teknisk framskritt, men samtidig skaper det et politisk og etisk dilemma. Det er politikerne klar over, p? samme m?te som de vet hvordan informasjonsteknologien er sv?rt effektiv for overv?kning og til ? bygge opp dataregistre.
Hvordan kan s? teknologien best styres ut fra v?re behov?
Sp?rsm?let er vanskelig. For meg er dette alts? vesentlig et sp?rsm?l om strid mellom ulike sektorer og profesjoner. Vitenskapens folk har en profesjonsideologi som g?r ut p? ? utvide grensen for hva de kan utrette. Da Institutt for medier og kommunikasjon holdt til i samme bygning som genetikerne i 澳门葡京手机版app下载sparken, sa noen av dem til meg, halvt p? fleip: ?? ja, det er dere som fors?ker ? bremse forskningen v?r?.
P? den andre siden er politikerne en motgruppe som ?nsker ? ta vare p? de humanistiske verdiene og kontrollere de potensielle farene ved denne utviklingen. Det er ogs? en tradisjonell kl?ft her mellom politikerne og dem som vil utnytte bioteknologi og informasjonsteknologi p? et marked. Derfor er det viktig ? bli klar over konfliktlinjene og unders?ke dem, understreker Rasmussen.
En annen utfordring er hvordan man skal f? vitenskapsfolk til ? se sin egen virksomhet ?utenfra?, fra samfunnets eller politikkens st?sted. For sosiologen er det ikke noe annet svar p? det enn at forskerne hele tiden m? tvinge seg selv til ? reflektere over det de gj?r og ta inn andres etiske synspunkter.
Det er litt urovekkende at det ikke er s? mye annet vi kan gj?re enn ? drive med moralsk opprustning i de vitenskapelige milj?ene. Heldigvis er det ogs? bevegelser utenfor disse milj?ene som mobiliserer, som den internasjonale bevegelsen mot atomv?pen, og milj?bevegelsen, som pr?ver ? dytte en annen type fornuft inn i naturvitenskapelige milj?er.
Informasjonsteknologi integrerer
Sosial integrasjon henspiller p? det som gj?r at vi kan snakke om et samfunn. Samfunnet er et produkt av mange integrasjonsmekanismer, som spr?k, normer om rett og galt, ideologi, religion og tradisjon. N?r flere av disse er blitt satt under press med moderniseringen av samfunnet, er det if?lge Rasmussen slik at s?rlig kommunikasjonsteknologien har tatt p? seg integrasjonsoppgaven. Informasjonsteknologien, for eksempel et kommunikasjonssystem som Internett, kan v?re med p? ? skape samhold mellom samfunnets medlemmer:
Det positive er at denne teknologien danner et annet kommunikasjonsm?nster enn massemediene gj?r. Massemediene sprer informasjon fra noen f? avsendere til en stor gruppe mottakere. Slik gir de oss temaer til diskusjon og er en sentral kilde til integrasjon. I stor grad mottar publikum det samme budskapet. Jeg er bare en av mange som ser p? Dagsrevyen.
Som kommunikasjonssystem har informasjonsteknologien derimot tatt opp i seg strukturen fra telefonen. Den gir ?horisontale? kanaler for kommunikasjon i nettverksmedier. P? Internett diskuterer man temaer som massemediene p? forh?nd har v?rt med p? ? levere. Slik bringes integrasjonen fra massemediene et skritt videre: det sosiale nettverket styrkes b?de lokalt og nasjonalt, og i stigende grad internasjonalt. Men det ligger en reell fare i at kommersialiseringen av Internett kan redusere det til kun et nytt massemedium.
Rasmussen understreker ogs? at informasjonsteknologien kan skape en ?negativ? integrasjon ved at den benyttes sv?rt mye til overv?kning og registrering. Dette er en autorit?r m?te ? knytte folk sammen p?: integrasjonen skjer skjult.
Humanistenes teknologiskepsis
Informasjonsteknologien gir oss nye kanaler for ? kommunisere med hverandre i en tid hvor tradisjonelle integrasjonsmekanismer som religion og ideologi er blitt svakere. Ikke alle er oppmerksomme p? hvordan informasjonsteknologi integrerer, og mange er skeptiske til denne teknologien. Blant humanister m?ter man ofte en holdning som Rasmussen karakteriserer som ?moderat? teknologideterminisme.
Humanister som er skeptiske til teknologi, er opptatt av sammenhengen mellom teknologi og kultur. Holdningen er at jo mer teknologien utvikler seg, jo mer svekket blir kulturen. Teknologien handler om effektivitet og kontroll, og kulturen betraktes som dets rake motsetning.
Men disse humanistene ?nsker gjerne ? mobilisere til kamp mot teknologien og formidle andre verdier. Det ville ikke en ?ordentlig? determinist gj?re. Han mener at det ikke g?r an ? kjempe mot teknologien, at det er bortkastet tid ? fors?ke ? mane til kamp og hevde ?ndens verdier.
N?r humanister gjerne har definert teknologi i motsetning til ?nd og kultur, er det if?lge Rasmussen uttrykk for et gammeldags syn p? teknologien. Man tenker ofte p? den typen maskinteknologi som ble brukt til ? utvinne verdier fra naturen.
Informasjonsteknologien er en helt annen type teknologi, som faktisk formidler kultur. Det er en kommunikasjons- og spr?kteknologi, og man bruker den i kunstneriske prosesser. Den overskrider alts? det skillet mellom teknologi og kultur som mange kulturmennesker opererer med, hevder sosiologen, og understreker behovet for ? utforske den digitale teknologiens muligheter for humanistiske form?l, for eksempel i m?tet med kunstens estetiske normer.
Informasjonsteknologi er kultur med andre midler, sl?r Terje Rasmussen fast.