R?yking er et redskap for ? markere tilh?righet, uavhengighet eller politiske standpunkter, sier Karl Erik Lund som nylig tok doktorgraden ved Institutt for medisinske atferdsfag. Lund ?ns-ker at det skal legges st?rre vekt p? r?ykens symbolverdi n?r antir?ykekampanjer blir satt i verk.
Hvilke merker du r?yker, hvem du gj?r det sammen med og n?r du gj?r det, har stor symbolsk betydning. Den mest effektive m?ten ? hindre folk ? r?yke p?, er derfor ? avsymbolisere r?ykingen, sier Lund.
Pionerene
Sigarettr?yking som intellektuelt symbol. Reklamen hevder at det meste av ordboksverket til Ivar Aasen er ?skriven p? utbretta tobakspakkingar fr? Tiedemanns Tobaksfabrik?. (Reklame for Tiedemanns Tobak)
V?re endrede oppfatninger av r?ykere st?tter opp om det offisielle ?nsket om ? redusere folks tobakkssug. I begynnelsen av v?rt ?rhundre symboliserte r?yking noe ganske annet enn i dag.
Trendsetterne for sigarett-r?yking var unge, urbane, velutdannede menn, f?dt f?r ?rhundreskiftet. I sine sosiale posisjoner hadde de en stor omgangskrets og var kosmopolitisk orienterte. Dermed var det lett for dem ? ta opp nye vaner fra inn- og utland. Deres sosio?konomiske status gjorde dem til effektive modeller for l?ring, forteller Lund.
I Christian Krohgs og Edvard Munchs portretter var sigaretten ofte med n?r handlekraftige menn i de h?yere sosiale lag ble avbildet. Erling Falck, leder i den venstre-orienterte bevegelsen Mot Dag, r?ykte tyrkiske Medina-sigaretter for ? gi et anti-imperialistisk signal. I det private r?ykte han imidlertid britiske sigaretter. Gjennom reklame ble r?yking framstilt som helsefremmende og moderne.
Lavere priser og p?virkning fra reklame og trendsettere var med p? ? spre sigarettr?yking til andre sosiale lag, sier Lund. Midt p? 1950-tallet var det for f?rste gang like mange menn med lav som med h?y utdanning som r?ykte i Norge.
Kjendiser og politikere rekla-merte for sigarettr?yking, og 75 prosent av alle menn mellom 16 og 74 ?r r?ykte. Dette fikk C.J. Ham-bro til ? klage sin n?d. I en stor-tingsdebatt tilsto han at han f?lte seg som en mistilpasset avviker blant sine r?ykende kolleger.
Kvinnenes inntog
Rundt ?rhundreskiftet var r?yking en normovertredende atferd som, s?rlig for kvinner, signaliserte uanstendighet og promiskuitet. Det var udannet, simpelt og vulg?rt ? r?yke.
De f?rste kvinnene som begynte ? r?yke i starten av ?rhundret, demonstrerte mot normer som gikk imot fri utfoldelse for kvinner. Normer som sa klart fra at r?yking blant kvinner var en vederstyggelighet. Oda Krohg og Dagny Juel er klassiske eksempler fra bohemmilj?ene som markerte sin uavhengighet ved ? r?yke. De tidlige reklamekampanjene i 1920-?rene ga tydelige signaler om en begynnende nedbryting av de sosiale tabuene omkring kvinners omgang med sigaretter. Sammen med charleston, kort h?r, korte skj?rt, leppestift og neglelakk ble sigar-etten mote og et symbol p? den moderne kvinnen, forteller Lund.
I l?pet av 2. verdenskrig ?kte antall kvinner som r?ykte vesentlig.
Kvinnene m?tte g? ut i arbeidslivet. Her var mannlige, r?ykende kolleger modeller. Mange kvinner mistet mye av sin kristne tro, noe som ogs? har stor betydning for r?ykevaner, hevder han.
Fra midten av 1950-tallet og fram til i dag har vi hatt en jevn tilbakegang i andelen r?ykere i befolkningen. Unntaket er siste halvdel av 1960-tallet.
1960-tallets kvinnebevegelse og -frigj?ring var p? mange m?ter en gjentakelse av trenden fra begynnelsen av ?rhundret, ved at kvinner ?nsket ? vise uavhengighet og frihet. Vi fikk dermed igjen en ?kning i antall kvinner som r?ykte.
Skadevirkningene
P? 1950-tallet ble tobakksindustriens reklamekampanjer m?tt med h?ylytte motargumenter.
De f?rste vitenskapelige unders?kelsene som bekreftet at r?yking var helseskadelig, kom p? slutten av 1950-tallet. I l?pet av det neste ti?ret ble unders?kelsene sl?tt stort opp i mediene i USA. Oppslagene fikk betydelige konse-kvenser for folks oppfatninger av r?yking. Aksjene p? tobakksfirmaer gikk kraftig ned, og New York-b?rsen ble stengt for en periode. De mest pessimistiske eller skal vi si optimistiske ?mente at tobakksfirmaene ville overleve i kun fem ?r p? grunn av helseadvarslene. Men tobakksindustri-en hadde sine motstrategier for ? kompensere for den negative foku-seringen. St?tte til positivt innstilte forskere og organisasjoner som arbeider mot r?ykerestriksjoner, er noen av de mange metodene de har brukt og fortsatt bruker, sier Lund. Han understreker at forsk-ning som er sponset av tobakks-industrien har en tendens til ? komme fram til resultater som strider med annen forskning.
Vil det si at all forskning som er sponset av tobakksindu-strien b?r avfeies som propaganda?
Nei, man m? se p? innholdet i forskningen. Det nordamerikanske National Institute of Health har g?tt igjennom et stort antall unders?kelser foretatt av folk som er st?ttet av tobakksindustrien. Det viser seg at konklusjonene i mange av disse unders?kelsene ikke stemmer overens med datamaterialet som blir presentert. Tobakksindustrien arbeider ogs? bevisst med hvordan folk skal oppfatte r?yking og hva det skal symbolisere. De betaler filmindustrien for ? legge inn strate-giske r?ykescener i blant annet filmer med James Bond og Superman. Popmusikere tar seg godt betalt for ? reklamere for forskjellige typer tobakk. P? en konsert med Madonna i Thailand kom publikum gratis inn hvis de hadde med seg en kartong med r?yk av merket Salem.
Den norske kreftforening har sponset din doktoravhandling.
I forordet innr?mmer jeg ?pent at jeg tar stilling for helsesiden og mot tobakken. Dessuten handler min avhandling kun om tobakkens historie i Norge og dens framvekst og tilbakegang.
R?ykekampanjer
Antir?ykekampanjene i Norge har vist tre hovedtendenser:
P? 1960-tallet ble informasjon om helseskadene brukt for ? holde folk tobakksfrie.
Dette var skolebaserte aksjo-ner som skulle f? ungdommen til ? ta til vettet. De hadde liten effekt, forteller Lund.
P? 1970-tallet ble det utviklet metoder som tok mer hensyn til f?lelsesmessige forhold hos m?l-gruppen. Med utgangspunkt i at det ble antatt at potensielle r?yk-ere hadde d?rlig selvtillit og var skoletapere, ble det utviklet strate-gier for ? gi dem bedre selvf?lelse og styrke deres evner til ? kommunisere.
Det neste ti?ret ble preget av tankegangen om at press og p?-virkning fra de n?re sosiale for-bindelsene var avgj?rende. Den enkelte skulle derfor l?re seg ? motst? press fra venner og kjente.
Ingen av disse metodene var spesielt vellykkede. Nyere sosialpsykologisk forskning har vist at likhet i venners r?ykevaner like ofte er et resultat av valg av ven-ner, som av gjensidig p?virkning. Hvis det ikke er godtatt ? r?yke i omgangskretsen, vil sannsynligvis en r?yker finne seg andre venner som godtar r?yking. Vi velger ofte venner som likner p? oss selv.
Informasjon og utdanning
Lund mener at de som slutter ? r?yke p? grunn av informasjon, stort sett har h?y utdanning.
For folk med lavere utdanning er det priser og konkrete tiltak som r?ykelov og reklameforbud som har synlig effekt. Velger myndighetene ? legge mest vekt p? informasjonskampanjer, vil det p? lengre sikt f?re til at det er flest mennesker med lav utdanning som d?r av r?yking. Vi vil f? et nytt sosialt skille i l?pet av de neste 30 ?rene ved at sykehusene blir fylt opp av folk med lav utdan-ning. Blant de 230 000 nordmenn som vil d? av sykdommer som kan knyttes til r?yking i l?pet av de n?rmeste 30 ?rene, vil det v?re uforholdsmessig mange fra lavere sosiale lag, sier Lund.
Doktoranden trekker ogs? fram at informasjon lett kan bli stemplet som moralistisk og puritansk.
Fra1920 og fram til midten av 1960-tallet sto religi?se grupper bak antitobakksforeningene. Siden den viktigste m?lgruppen for anti-r?ykekampanjer er ungdom, kan det v?re en fordel ? unng? stemp-let som ?puritansk religi?s? eller ?fundamentalistisk r?ykemotstander?.
Trenger flere felles symboler
Lund mener at vi trenger antropologiske unders?kelser som ser n?rmere p? hva ungdom egentlig ?nsker ? symbolisere ved at de r?yker.
Hvis vi kunne finne noe som er felles for ungdom i den f?rste fasen av deres r?ykekarriere, ville det v?re lettere ? legge opp strate-gier for forebygging. Ved ? avsl?re det de ?nsker ? symbolisere, kan vi bevisstgj?re dem.
Skal vi samtidig sette r?yk-erne i et d?rlig lys?
Ikke r?ykeren, men selve akten.
I avhandlingen tar Lund for seg den idealtypiske r?yker i dag. Han er skilt, arbeidsl?s med kort ut-danning, bosatt i Finnmark, og han er ingen nyskaper i sin om-gangskrets. If?lge Lund blir r?yk-eren i dagens Norge ofte utst?tt og sett ned p? av resten av befolkningen.
I dag er det ettern?lerne og folk som ikke er flinke nok til ? ta til seg informasjon, som r?yker. Dette har en sammenheng med at r?yking er blitt et kunnskapsvalg, basert p? v?r viten om helseskadene.
Dine konklusjoner er med p? ? stigmatisere r?ykere.
Vi kan ikke benekte fakta som er empirisk grunnlagt. Vi m? likevel v?re forsiktige med ? pr?ve ? tvinge folk til ? slutte ? r?yke, ved hjelp av skrekkpropaganda og et strengt lovverk. Faren for irrasjonelle reaksjoner, ved at folk begynner ? r?yke p? trass, er til stede.
Har ikke r?yking ogs? posi-tive sosiale sider?
Det finnes mange positive sider ved r?yking. Det er en hand-ling som skaper sosial identitet og markerer et fellesskap. R?yking reduserer stress og kan fordrive angst.
Har du selv r?ykt?
P? slutten av 1970-tallet r?ykte jeg Teddy, uten filter, inn-r?mmer Lund. Med sin bakgrunn i sosiologi har han selvf?lgelig en for-klaring p? hvorfor han handlet som han gjorde:
Jeg ?nsket ? markere tilh?righet til mine venner og samtidig avstand til de sossete ?puse-r?ykerne? med filtersigaretter.