Marx og Lenin ut statsvitenskap inn
Det tidligere s? egalit?re DDR-samfunnet er n? preget av skarpe klasseskiller. ?n del av befolkningen har gjort karriere og oppn?dd vestlig levestandard, en annen del har hatt omstillingsproblemer, men greier seg ?konomisk, mens den siste tredjedelen lever p? trygd. Denne situasjonen, sammen med det faktum at det mangler et egent-lig venstreparti i det forbundstyske partisystemet, har gjort sitt til at ekskommunistene i PDS n? f?r rundt 30 prosent i velgeroppslut-ning, sier Monika Medick-Krakau.
Hun er professor i internasjonal politikk ved Institutt for stats-vitenskap p? Det tekniske universitet i Dresden og kommer opp-rinnelig fra Vest-Tyskland. Instituttet, som f?rst ble opprettet etter den tyske gjenforeningen i 1990, ligger i en tidligere sovjetisk milit?rleir som var s? hemmelig at den i DDR-tiden ikke var avmerket p? kartet over Dresden.
Upopul?rt ? sp?rre
? begynne som l?rer p? et ?sttysk universitet, b?d ogs? p? en del praktiske problemer, kan Medick-Krakau fortelle.
Det tok meg ett ?r ? fatte hvordan man deltok i et rollespill her. Man fikk ?penbart ikke lov til ? sp?rre i DDR. Det var virkelig hardt arbeid ? f? studentene til ? sp?rre n?r det var noe de ikke forsto. Problemet var at jeg ikke visste hva de ikke forsto. Jeg vet s?nn noenlunde hva studentene kan lure p? ved universitetene i vest, men i ?st var alt annerledes. I begynnelsen visste jeg ikke at vi benyttet en terminologi hvor studentene knapt forsto halvparten av begrepene. Ingen hadde noen gang forklart dem hva begrepet détente avspenning betyr. Dette ordet fantes ikke i DDR-tidens ?st-Tyskland, det var ideo-logisk forbudt. N?r man foreleser over ?st-vest-konflikten, snakker man jo hele tiden om détente. I stedet for at noen spurte ?hva betyr det ordet??, h?rte studentene i timevis om et tema hvor de ikke engang hadde forst?tt n?kkelbegrepet.
Hun har spurt sine studenter hvorfor det har v?rt slik og kun motvillig f?tt et svar. I DDR-tiden konkurrerte de sm? seminargruppene, hvor man kom sammen for ? sette seg inn i et emne, mot hverandre. Og man kunne ikke ?pent diskutere hva man ikke visste. Det gikk kanskje an innenfor seminaret, men aldri utenfor. Da skadet man seminargruppen sin. Sp?rsm?l ble ikke betraktet som et tegn p? nysgjerrighet, en m?te ? f? rede p? ting, men som et tegn p? at man ikke visste, alts? noe sv?rt negativt.
I dag er det annerledes. De fleste studenter er modige nok til ? sp?rre om ting de lurer p?, p?st?r hun.
Hver fjerde ?sttysker arbeidsl?s
Har det v?rt problemer med om-stillingen til vestlige vitenskapelige normer p? universitetene, s? har problemene med ? tilpasse seg den vestlige markeds?konomien v?rt enda st?rre i det ?sttyske samfunnet. Manfred Stolpe, statsminister-en i Brandenburg, mener at mange ?sttyskere i dag f?ler seg som annenrangs borgere i Forbunds-republikken: ?Man m? ikke glem-me at hver annen ?sttysker har mistet sin tidligere arbeidsplass og at bare halvparten har greid ? finne seg nytt arbeid. Mange opp-lever at de kommer til kort n?r de s?ker nytt arbeid fordi deres ut-danning ikke blir godkjent. Dertil kommer angsten for ? miste egen eiendom og usikkerheten rundt pensjonsutbetalingene?, uttalte han til nyhetsmagasinet Der Spiegel i v?res.
25prosent arbeidsledighet i de nye delstatene. Det er et h?yt tall.
Ja, det er den reelle arbeids-ledigheten. Det offisielle tallet ligger p? mellom 14 og 18 prosent i de nye delstatene. I tillegg til de helt arbeidsledige kommer de med korttidsarbeid, folk p? omskoler-ings- og videreutdanningskurs og andre arbeidsmarkedstiltak og de som er blitt f?rtidspensjonerte helt ned i en alder av 55 ?r. Alt dette er jo i virkeligheten skjult arbeids-ledighet.
I visse str?k av Brandenburg finnes det landsbyer og mindre byer hvor 65 prosent av befolkningen er uten arbeid. Dette henger sammen med at DDR var s? skrekkelig umoderne i ?konomisk henseende. Landet slet i 1990 fortsatt med det gammeldagse produksjonssamfunnet fra 1950-tallet, og den ?sttyske industrien kunne ikke konkurrere med den vestlige etter gjenforeningen. Vi har derfor f?tt fenomenet med de-industrialisering, og den tjenesteytende sektoren har ikke greid ? erstatte de bortfalne arbeidsplassene. I tillegg kommer at andelen av yrkesaktive kvinner i DDR l? p? hele 80 prosent, men kun p? 50 prosent i Vest-Tyskland. Og kvin-nene i ?st ?nsker ikke ? bli hus-m?dre, de vil fortsette ? arbeide, sier Medick-Krakau.
Oppbyggingen av en kon-kurransedyktig ?konomi m? n?d-vendigvis ta tid, kommenterer Harald Baldersheim. Han er pro-fessor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og har forsket p? lokaldemokrati og forandringsprosessene i ?st-Europa p? 1990-tallet. Han var visiting scholar ved Die Freie Universit?t i Berlin h?sten 1991.
Hovedproblemet er ? holde p? den vesttyske ?business-klassen? som har etablert seg i ?st. Sannsynligvis vil de nye delstatene v?re et permanent underutviklet omr?de i Tyskland, ikke ulikt Sicilia i Italia. ?st-Tyskland og ?st-Europa har enn? ikke tr?dt inn i den tredje industrielle revolu-sjon med vekt p? kunnskapsindus-tri. Det er vanskelig ? se hvordan ?st-Europa skal kunne ta igjen Vestens forsprang p? dette omr?det.
Mistro til demokratiet?
Kan ikke den ?konomiske krisen og den store arbeidsledigheten i ?st bidra til ? svekke ?sttyskernes tiltro til det parlamentariske demokratiet?
Jo, men n? utgj?r ikke ?st-tyskerne en enhetlig gruppe. DDR-samfunnet var sv?rt egalit?rt. Bortsett fra partieliten var de materielle godene jevnt fordelt gjennom arbeidet alle som ?ns-ket det, fikk arbeid. Professoren bodde ved siden av s?ppelkj?reren og tjente ikke s?rlig mye mer. Dette samfunnet er n? blitt splittet i tre til dels sv?rt ulike grupper, hevder Medick-Krakau.
Den f?rste best?r av de litt yngre, som gjennom utdanning og yrkesvalg er blitt integrert i det nye arbeidsmarkedet og som gj?r karriere. De er blitt i stand til ? ta del i den vestlige levestandarden i fullt omfang. S? finnes det en mellomgruppe som har hatt pro-blemer med ? omstille seg fordi de ikke er s? mobile, men hvor i det minste én i familien har arbeid og barna skaffer seg utdanning. I denne gruppen har de funnet seg til rette, selv om de kan ha hatt det besv?rlig. Til slutt har vi dem som verken har lykkes materielt eller greid den mentale omstillingen som kreves for ? passe inn i det nye samfunnet. Disse er blitt helt avhengige av arbeidsledighetstrygd eller sosialhjelp.
Er det denne gruppen som ut-gj?r velgerne til PDS?
Nei, PDS er p? ingen m?te et parti bare for taperne i samfunnet. Og det er bestemt ikke et arbeiderparti. De som arbeider i industri og annen produksjon, velger for det meste ikke PDS. PDS er derimot partiet for det gamle mellomsjiktet. Partiet har en uforholdsmessig stor oppslutning blant de 30 prosentene av befolkningen som befinner seg i gruppen som m? sl?ss for tilv?relsen, men som greier seg. Man finner ogs? mange PDS-velgere blant h?ytl?nnede akademikere. PDS henter i f?rste rekke stemmer blant pensjonistene, men ogs? forbl?ffende mange blant 30-?ringene. Det er s?rlig folk som n?t fordelene i det gamle systemet og som hadde mye ? takke DDR-staten for.
Er alle PDS sine velgere fiendtlig innstilt til det parlamentariske demokratiet?
Nei. Meningsm?linger viser at blant PDS sine velgere, som n? utgj?r ca. 30 prosent i ?st, er bare halvparten negativt innstilt til demokratiet. Den andre halvparten best?r av protestvelgere eller folk som virkelig er tilhengere av den demokratiske sosialismen. I det forbundstyske partisystemet mangler det jo et venstreparti. SPD (sosialdemokratene) er det ikke i en slik forstand. Og heller ikke De Gr?nne. De klassiske venstre-temaer som fordelingstemaene, tar de i liten grad opp, men heller likestilling og ?kologiske temaer. Vi har ikke et sosialistparti som i Frankrike, og PDS har derfor kunnet finne seg en nisje, sier Medick-Krakau.
Lukter ?stlig
PDS er entydig et ?stlig parti. De har nesten ikke velgere i vest fordi de representerer noe fremmed, de lukter ?stlig. Jeg selv kan forst? hvorfor s? mange ?sttyskere velger PDS. Mange ?sttyskere er lei av den arrogante holdningen som mange vesttyskere b?rer med seg overfor alt som er ?sttysk, mener Medick-Krakau.
Folk jobbet riktignok ikke s? effektivt i det tidligere DDR. Men n?r vesttyskere kommer og forteller dem at n? skal de l?re ? arbeide, da g?r man naturlig nok i forsvarsposisjon: ?Alt var jo ikke s? galt i DDR?, sier de.
Professor Baldersheim ved Universitetet i Oslo tror at den ?konomiske krisen i ?st vil kom-me til ? skape en ny spenningssituasjon i tysk politikk, noe som vil kunne f?re til en ny form for f?deralisme. Enten ved at de rike delstatene i vest f?r mer ? si eller ved at forbundet tiltar seg st?rre makt for ? kunne gjennomf?re en mer hardhendt fordelingspolitikk, slik at ikke forskjellene mellom ?st og vest i Tyskland vokser.