I 1992 publiserte en dansk forskergruppe en unders?kelse som viste at menns s?dkvalitet hadde falt dramatisk de siste 50 ?rene. If?lge Niels E. Skakkeb?k og hans forskerkolleger ved Rigshospitalet i K?benhavn hadde antall levende s?dceller sunket fra 113 millioner s?dceller per milliliter i 1938 til 66 millioner i 1991. Verdens Helse-organisasjon (WHO) har satt 20 millioner s?dceller per milliliter som nedre grense for ? bli regnet som fullt befruktningsdyktig. De danske forskerne hadde gjennomg?tt 61 tidligere unders?kelser av s?dkvaliteten hos menn fra peri-oden 1938 til 1991, og unders?k-elsene omfattet nesten 15 000 menn fra 21 land.
Men ikke alle trodde p? disse resultatene. Som en direkte f?lge av den danske unders?kelsen satte fire franske forskere i gang en egen unders?kelse av s?dgivere rekruttert fra Paris-distriktet i perioden 19731992. Franskmennene var i utgangspunktet tvilende til p?standen, men de fant ogs? en fallende spermiekonsentrasjon p? omtrent 2 prosent i ?ret blant sine s?dgivere og bekreftet dermed den danske unders?kelsen.
D?rlig metode
Laboratoriesjef Trine B. Haugen ved Rikshospitalet, mener det er metodologiske svakheter ved to unders?kelser som har vist at menns s?dkvalitet er blitt d?rligere de siste ti?rene. (Foto: St?le Skogstad)
Disse to forskningsarbeidene er hoved?rsaken til at mange fagfolk n? hevder at s?dkvaliteten blant menn er blitt d?rligere. Men til tross for de klare tallene har like-vel langt fra alle forskere latt seg overbevise.
Laboratoriesjef Trine B. Haugen ved Andrologisk laboratorium p? Rikshospitalet mener det kan stilles metodologiske sp?rsm?l ved begge unders?kelsene. Selv har hun en doktorgrad fra Universitetet i Oslo med en avhandling om stoffskifte i testikler.
Svakheten ved den danske unders?kelsen er at den bygger p? resultater fra mange land. Ulike personer og laboratorier har st?tt for dokumentasjonen, og det har ikke v?rt brukt standardiserte metoder, forklarer hun.
Det ? telle s?dceller skulle i utgangspunktet v?re lett, men det er gjort stikkpr?ver som viser store avvik n?r to ulike laboratorier skal ?telle? den samme s?dpr?ven.
Det kan v?re alt fra banale feil ved utregningene til generelle metodefeil. Forskjellige typer ut-styr kan v?re en slik ?rsak. Et annet problem er at en s?dcelle som ble regnet for normal i 1950, ikke n?dvendigvis vil v?re det ut fra dagens kriterier. De danske forskerne har gjort et grundig statistisk arbeid, men de har g?tt ut fra andres resultater og har ikke selv kunnet kontrollere hvordan disse var framkommet, mener Haugen.
De franske forskerne som unders?kte s?dgivere i Paris-om-r?det, var klar over disse feilkild-ene og brukte derfor standardiserte metoder. Det ble foretatt internkontroller av tellingene. Hvis en ny bioingeni?r ble ansatt i prosjektet, ble det f?rst testet om denne vurderte telling av s?dceller p? samme m?te som den forrige bio-ingeni?ren.
Svakheten ved unders?kelsen er rekrutteringsmaterialet. Det kan v?re ulikt fordi rekrutteringen av s?dgiverne i Paris-omr?det kan ha endret seg i l?pet av perioden. Den franske unders?kelsen er blitt m?tt med anerkjennelse i fagmilj?ene, men jeg mener at vi p? bakgrunn av denne unders?kelsen ikke kan si sikkert om s?dkvaliteten er g?tt ned, sier Haugen.
?strogen en ?rsak?
Selv om det fortsatt er mange usikkerhetsmomenter rundt den p?st?tte kvalitetsnedgangen p? s?dceller, har man for lengst startet arbeidet med ? finne ut hva ?rsaken kan v?re. Den dominer-ende hypotesen g?r ut p? at synderen er det kvinnelige kj?nnshormonet ?strogen. Unders?kelser av fisk, amfibier og sel viser at kjemikalier med ?strogenliknende effekter kan f?re til ?kte misdann-elser i kj?nnsorganer og nedsatt s?dkvalitet. I 澳门葡京手机版app下载 med Kreftregisteret ?nsker ogs? Rikshospitalet ? unders?ke ?strogen-hypotesen.
Det er mye som tyder p? at misdannelser og nedsatt s?dkvalitet kan skyldes ?strogen-p?virkning i fosterlivet. Derfor er vi i gang med ? unders?ke om ?strogen i mat kan v?re ?rsaken, og om morens inntak av ?strogen-holdig mat p?virker fosteret. Vi bruker rotter til disse fors?kene og unders?ker om s?kalte myko-?strogener gir effekt p? avkommet i form av nedsatt s?dkvalitet, ?kt testikkelkreft eller misdannelser i kj?nnsorganene, opplyser Trine B. Haugen.
N?r det gjelder medisinsk behandling av menn med d?rlig s?dkvalitet, har det generelt v?rt lite man har kunnet gj?re. Derfor har mikroinjeksjonbehandling som vi startet med i fjor, v?rt et gjennombrudd. Selv om denne metoden er omdiskutert, er det ikke blitt p?vist alvorlige svak-heter. Mange har v?rt redde for at det kan skje en seleksjon av d?r-lige celler. Forel?pig har man bare kunnet m?le aborter og misdann-elser blant disse barna, og de ser ikke ut til ? skille seg fra andre barn. P? lengre sikt regner vi med ? f? sikre data, sier hun.