Ingen vet n?r historiens f?rste ord-bok ble til, men det er hevet over tvil at den var tospr?klig. I minst fire tusen ?r har menneskene laget tospr?klige ordb?ker. Ordb?ker er en av menneske?ndens store oppfinnelser, p? linje med hjulet og boktrykkerkunsten. Dersom vi plutselig sto uten tospr?klige ordb?ker, ville f?lgene bli katastrofale.
N?r man lager ordb?ker mellom to spr?k, bygger man veier der folk med ulike morsm?l kan g? hverandre i m?te. Det avhenger av forfatterne om veiene blir skikkelig merket, eller f?rer p? villspor. P?litelige, brukervennlige tospr?klige ordb?ker er like uunnv?rlige for grunnskoleeleven som for den som sitter p? spr?kvitenskapens Olymp.
Likevel er det oppst?tt en paradoksal situasjon i tospr?klig og ikke bare tospr?klig leksikografi. Selv om rasjonalisering og koordinert innsats er v?r tids motto, har leksikografene i ytterst liten grad klart ? generalisere og bygge videre p? de innsikter som spesielt den praktiske leksikografien i en lang rekke land har frembrakt.
Den kolossale sum av leksikografisk erfaring som gjennom et tidsrom p? flere tusen ?r har nedfelt seg i tusenvis eller snarere titusenvis av ordb?ker, er i altfor h?y grad blitt liggende som en d?d kapital i stedet for ? bli menneskehetens felleseie.
En disiplin med lav prestisje
?n ?rsak til dette beklagelige forhold er leksikografiens lave prestisje blant mange spr?kforskere. En stor monografi om kortformer av n?ytrale preteritumspartisipper i spr?ket X p? 1600-tallet vil bli ansett som et langt vektigere bidrag til vitenskapen enn en stor, nyskapende ordbok mellom spr?kene X og Y, til tross for at ordboken bare kunne utarbeides av et menneske med omfattende lingvistiske kunnskaper og original tenkem?te. Det ubetydelige antall personer som kommer til ? lese det f?rste verket (og da neppe fra perm til perm), vil bli tolket som et bevis p? dets genuint vitenskapelige gehalt, mens det faktum at ordboken henvender seg til tusenvis av takknemlig brukere, ingenlunde vil bli oppfattet som faglig meritterende for leksikografen, if?lge den logikk som r?r i det akademiske laug.
Allerede p? 1500-tallet konstaterte filologen Julius C?sar Scaliger at ikke noen spr?klig disiplin er s? utakknemlig som leksikografens. Ingen spr?kvitenskapelige arbeider st?r lagligere til for hugg enn de oppslagsverkene som b?de leg og l?rd daglig tyr til. Interessant nok kommer den hardeste kritikken som regel fra dem som arbeider innenfor andre felter av spr?kvitenskapen, men som aldri har laget en ordbok selv. En leksikograf kan oppn? anerkjennelse blant vanlige brukere av hans verk, men ytterst sjelden blant kolleger. Dette gj?r det lite attraktivt ? drive med samordnende virksomhet i leksikografi.
Leksikografene l?rer ikke nok av hverandre
N?r verdens samlede leksikografiske erfaring i s? liten grad er systematisert, skyldes det ogs? at en slik systematisering egentlig er en uoverkommelig oppgave for en person. P? grunn av leksikografiens spesielle karakter presenteres teoretisk begrunnede og praktisk vellykkede l?sninger ofte bare implisitt, ved at de anvendes i en ordbok. I beste fall blir de nevnt i bokens brukerveiledning, som skrives enten p? kildespr?ket eller m?lspr?ket (stundom p? begge). En slik redegj?relse for nye l?sninger i et forord eller en bruksanvisning er d?mt til ? drukne i en mengde noks? trivielt stoff.
Dertil kommer at ordb?ker hvor ingen av de store skolespr?kene inng?r, enten som kildespr?k eller som m?lspr?k, kan v?re praktisk talt utilgjengelige for en person som arbeider med innsamling og oppsummering av de erfaringer som er innvunnet i tospr?klig leksikografi. Bare et f?tall europeiske leksikografer er kompetente med hensyn til ordb?ker som gjelder japansk, kinesisk, hindi, arabisk eller persisk, og de fleste leksikografer i Europa og Amerika vet sv?rt lite om situasjonen for ordboksarbeid i de landene der disse spr?kene tales. En spesialist i portugisisk-nederlandsk leksikografi har ogs? sjelden anledning til ? oppdage, bed?mme og eventuelt nyttiggj?re seg nyvinninger i nordisk-slaviske eller slavisk-nordiske ordb?ker. Resultatet er at et uvisst antall store og sm? oppdagelser som er innbakt i foreliggende ordb?ker, jevnlig forblir ukjente for andre leksikografer. For ? sette det p? spissen: Sykkelen oppfinnes gang p? gang ikke alltid like bra! og mange g?r fremdeles til fots.
En koordinering er n?dvendig
Det er p? tide ? gj?re en seri?s, m?lrettet innsats for ? oppsummere den erfaring verden har opparbeidet i tospr?klig leksikografi. Utarbeidelsen av tospr?klige ordb?ker b?r rasjonaliseres og standardiseres.
Arbeidet kunne iverksettes ved at det ble nedsatt en internasjonal komité med det mandat ? fremme forslag til standarder for tospr?klige ordb?ker. For ? v?re representativ m?tte en slik komité best? av folk fra tilstrekkelig mange og forskjellige land. Samtidig m?tte den ikke bli s? stor at det hemmet dens virksomhet og effektivitet. Den m?tte omfatte spesialister med praktisk erfaring fra tospr?klig ordboksarbeid og innsikt i teoretiske problemstillinger i tospr?klig leksikografi. I komiteen m?tte det inng? folk som har arbeidet med de forskjelligste spr?k, herunder asiatiske og afrikanske.
Komiteens oppgave burde best? i ? finne frem til og granske de beste m?nstre som verdens tospr?klige leksikografi i dag kan oppvise. P? grunnlag av en slik analyse kunne komiteen utarbeide forslag til internasjonale standarder i form av retningslinjer og modeller for flere typer ordb?ker, fra store leksikografiske verker til ordb?ker for nybegynnere.
Over hele verden blir mellomfolkelig samkvem stadig viktigere. Overalt legges det st?rre vekt p? fremmedspr?ksundervisning. Dette inneb?rer en utfordring av global rekkevidde, og vi finner det derfor rimelig at de skisserte samordningstiltak skjer i UNESCOs offisielle regi. En slik FN-tilknytning ville gi komiteens arbeid ?kt autoritet og ?ke sjansene for at de veiledende anvisninger den kom frem til, ogs? ble fulgt. Dette er en viktig sak for alle samfunn og for hver enkelt av oss.
Om forfatterne
Valerij Berkov har i en ?rrekke v?rt bestyrer ved Institutt for skandinaviske spr?k og litteratur(er) i Leningrad/St. Petersburg. Han er forfatter av ?Russisk-norsk ordbok? (Universitetsforlaget) og en verdenskjent person n?r det gjelder tospr?klig leksikografi. Berkov er utenlandsk medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og prof. II ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Avdeling for leksikografi.
Helgi Haraldsson er professor i russisk ved Institutt for ?st-europeiske og orientalske studier ved UiO. Hans russisk-islandske ordbok kommer ut i ?r.
Ole Michael Selberg er amanuensis i polsk spr?k og litteratur. Han arbeider med en st?rre norsk-polsk ordbok (ca. 40 000 oppslagsord) som skal v?re ferdig om firefem ?r.
Ordforklaringer
Leksikografi: (l?ren om) utarbeidelse av ordb?ker
Kildespr?k: det spr?ket som ?oversettes? i en tospr?klig ordbok.
M?lspr?k: det spr?ket som kildespr?ket ?oversettes? til
?