Musikk er mer enn en serie toner

Det er ikke bare en gammel bil-park Norge og Albania har felles. For tre ?r siden var de ogs? de eneste landene i Europa som ikke hadde eget studio for elektroakustisk musikk.

I fjerde etasje i Menighetsfakultetets hus p? Majorstuen, innerst i gangen bak fire gule kontord?rer, finner vi Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk (NoTAM).

Selv om de fleste av oss ikke er klar over det, h?rer vi stadig ting som produseres her p? forskjellige radio- og fjernsynskanaler, kon-serter, festivaler, kunstutstillinger, i museer og andre tenkelige og utenkelige steder hvor bearbeidet lyd lar seg h?re. Stikkordene for alt NoTAM driver med, er lydbehandling og kunstmusikk, som leder J?ran Rudi liker ? kalle det.

Med det mener jeg musikk som ikke f?rst og fremst er laget for ? toppe salgslistene. Noen kaller det seri?s musikk, men den betegnelsen er ikke riktig god, for det er flere som driver seri?st med musikk.

To studioer godt utstyrt med kraftige datamaskiner og et par kontorer, er hva NoTAM r?der over. N?r Apollon er p? bes?k, sitter et par komponister, en infor-matiker, en industridesigner, en hollandsk musikkstudent og to sivilarbeidere og arbeider ved maskinene.

NoTAM er det eneste stedet i Norge for profesjonelt arbeid med lydbehandling i musikalsk sammenheng. Maskinkapasiteten v?r er faktisk av de st?rste blant insti-tuttene p? Universitetet i Oslo. Men det er n?dvendig, utviklingen av fagfeltets spisskompetanse henger n?ye sammen med tilgjengelig regnekapasitet.

Etterlyst

Daglig leder J?ran Rudi i ett av NoTAMs studioer. (Foto: Kirsten Faustino)

Da lydstudioet ved Henie-Onstad Kunstsenter ble nedlagt tidlig p? 1980-tallet, fantes det ikke lenger studiofasiliteter for profesjonelle komponister som arbeidet med elektroakustisk musikk.

I ?rene fram til NoTAM ble etablert, var Norge og Albania de eneste landene i Europa som ikke hadde eget studio for denne typen musikk. Norge manglet ogs? et milj? for b?de forskning og utvik-ling i elektroakustisk musikk, og dette bidro sterkt til marginalisering av denne musikken, forteller Rudi.

Flere milj?er etterlyste et slikt sted som NoTAM etter hvert har utviklet seg til ? bli.

For det f?rste ?nsket komponistene et sted hvor de kunne arbeide med lyd p? en profesjonell m?te. For det andre trengte peda-goger et sted hvor de kunne hente ut kunnskaper om bruk av teknologi innen musikk. Institutt for musikk og teater ?nsket seg spiss-kompetanse som kunne bidra til utviklingen av musikkvitenskapen, og fagmilj?et ved tidligere NTH i Trondheim ?nsket et sted for mer kunstnerisk arbeid med lyd.

Organisert lyd

N? er det tre ansatte ved NoTAM, bare daglig leder har hel stilling.

Hva er form?let med NoTAM?

Vi skal koordinere forskning i og formidling av bruk av teknologi i musikk. Samtidig skal vi v?re et treffsted for alle som interesserer seg for eller arbeider med elektroakustisk musikk eller prosessering av lyd, sier Rudi.

NoTAM skal v?re en kunn-skapskilde innen akustikk, teknologi og kunstmusikk som alle uni-versiteter og h?gskoler som tilbyr h?yere utdanning i musikk, skal kunne benytte seg av. Til n? har aktiviteten i stor grad v?rt konsentrert rundt Oslo.

Det er naturlig at mye av aktiviteten til n? har foreg?tt her ved Universitetet i Oslo. Men NoTAMs aktivitet ?ker, og den nasjonale koordineringen med de andre universitetene og h?gskol-ene blir stadig viktigere.

Hva er egentlig forskjellen p? lyd og musikk?

Jeg definerer musikk som ?organisert lyd?. Definisjonen frikobler det musikalske objektet fra lagringsform, det v?re seg noter eller lydgeneratorer som for eksempel piano. Det er nok dess-verre mer vanlig ? definere musikk som det som lar seg nedtegne med noter, men da setter man seg ute av stand til ? kunne gripe en mengde musikalske aspekter.

Komponister som arbeider ved NoTAM, interesserer seg for klang. Lyder fra ting som st?ter sammen, fosser som bruser eller biler som kj?rer, kan ende opp som komposisjoner etter at samtidskomponis-ter har f?tt arbeide med dem. Ved hjelp av datamaskinene kan kom-ponistene vri, vende og bygge om p? lydene til opprinnelsen er van-skelig ? spore. Resultatet blir kunstmusikk.

Denne formen for kunstmusikk er komplisert og krever mye arbeid. De fleste forbinder musikk med en serie av toner med forskjellig klang, men her har vi for-latt notene og tatt for oss lydenes spektra, deres enkeltkomponenter og deltoner.

Litt smalt for folk flest?

Computermusikk er et smalt spor i verden, og det skyldes delvis gammeldagse forestillinger om hvordan musikk skal v?re. Musikkvitenskapens utvikling baserer seg n? p? arbeid med innspilt lyd, ikke med notasjon. NoTAM lager verkt?y for ? kunne gj?re dette.

Hva skal man egentlig med musikk som s? f? h?rer p??

Musikk skapt med teknologi b?rer fram andre uttrykk enn dem vi h?rer til vanlig. Teknologi er ikke bare noe som gj?r at arbeidet g?r raskere eller at gamle verker blir mer moderne. Teknologien gj?r det mulig ? skape kvalitativt nye uttrykk, og det har vi ikke r?d til ? la v?re upr?vd dersom vi skal virke i samtiden og skape fram-tiden.

M?ter l?replanen

I den nye l?replanen for grunnskolen st?r det at elever fra 6. til 9. klasse skal komponere musikk med bruk av teknologi. P? statsbudsjettet for neste ?r foresl?r Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ? kutte bevilgningene til NoTAM, noe som utgj?r hele 50 prosent av budsjettet til musikksenteret. Det samme depar-tementet har p?lagt l?rere ? sette seg inn i og undervise i bruk av musikkteknologi.

Vi er det eneste senteret som driver profesjonelt p? dette fag-feltet. Mange l?rere har ringt oss fordi de lurer p? hva de skal m?te l?replanen med. Vi sitter inne med mye informasjon og undervisningsmateriale og har hjulpet mange.

Rudi mener departementet er ekstremt korttenkt n?r de n? vil kutte bevilgningene.

Jeg tror rett og slett ikke de er klar over hva vi gj?r.

Kulturdepartementet, som st?r for den andre halvdelen av budsjettet, foresl?r ? opprettholde sin bevilgning.

NoTAM har den siste tiden arbeidet med ? utvikle CD-ROM for barn og ungdom hvor musikkhistorie og teknologi st?r sentralt.

Hva skal elever med CD-ROM n?r skolene ikke engang har r?d til b?ker?

Det er et politisk problem. L?replanen sier at elever skal undervises i musikkteknologi. N?r l?rere skal undervise i musikkteknologi, er det en forutsetning ? ha b?de kunnskap og verkt?y ? gj?re dette med. Vi ser det som v?r oppgave b?de ? gj?re kunnskapen tilgjengelig og ? lage slike verkt?y.

NoTAM har ogs? utviklet pla-ner for et undervisningsopplegg p? mellomfags- og hovedfagsniv? i denne delen av musikkundervis-ningen ved universitetene.

Dermed har vi bidratt til undervisningstilbud fra grunnskoleniv? helt opp til ?verste universitetsniv? i l?pet av de tre ?rene vi har v?rt i drift.

Ikke musikkpoliti

Fra tidlig morgen til langt over midnatt finner man folk i studioene hos NoTAM. Det har etter hvert utviklet seg en egen liten ?nattgruppe? som viser seg f?rst seint p? kvelden for ? arbeide med lyd en subkultur, som Rudi kaller dem.

Jeg synes det er flott. Sub-kulturene er sv?rt viktige i utviklingen av et samfunn, noe resten av kulturlivet synes ? ha glemt. Det er ofte i disse gruppene det nye og spennende kommer fram. Sub-kulturene er ofte sterkest underfinansiert og de som mest trenger en ?pen d?r.

NoTAM skal v?re et sted hvor folk med interessante og anner-ledes musikkideer kan f? pr?vd dem ut.

M?let v?rt er ikke ? f? folk til ? bli som oss. Vi er ikke noe musikkpoliti, selv om NoTAM har sin forankring i hva jeg kaller kunstmusikk. Folk f?r komme hit og realisere sine prosjekter p? egne premisser. Vi vurderer den tekniske relevansen i prosjektet, for vi kan ikke slippe til alle som vil. Designeren som bes?ker oss n?, skal se om det lar seg gj?re ? lage et ?rom? som han kan ta med seg overalt ved hjelp av en datamaskin, og som han skal kunne orien-tere seg i ved hjelp av lyd. Vi er vel usikre p? om han f?r det til, men det er et interessant prosjekt som h?rer hjemme her.

Urbant fenomen

NoTAM har bevisst satset p? Inter-nett som en base der folk skal kunne hente informasjon om musikkmilj?et i Norge. De har blant annet lagt ut en liste over all nedskrevet norskprodusert musikk.

Hva er ?rsaken til at elektroakustisk musikk kom s? sent i Norge?

Det er vanskelig ? svare p?, men det har nok noe ? gj?re med at vi er et lite land med f? mennesker. Elektroakustisk musikk er et urbant fenomen, og Norge er ikke akkurat noe utpreget urbant land.

Rudi tror ogs? at dette har med ideologi ? gj?re.

Her i landet skal vi alle v?re s? like, ha felles holdninger og mene omtrent det samme om det meste. Rommet for det litt s?re har ikke v?rt stort nok til ? gi vekstmuligheter. Det etablerte musikkmilj?et har naturlig nok fokusert p? den delen av musikken hvor man har kunnet regne med tilstr?mming stor nok til ? forsvare bevilgninger, og vi har ikke hatt noe milj? for forskning og utvikling. Det har den etablerte musikken hatt i rikt monn. Vi har ingen sterk tradisjon i ryggen, men nett-opp derfor kan vi lett lage v?re egne arbeidstegninger, og slik opp-n?r vi faktisk ogs? internasjonal respekt.

? se lyden

Et nytt og spennende prosjekt som NoTAM arbeider med for tiden, er ? visualisere lyd. Vi skal b?de se og h?re kunstmusikk i framtiden. En konsertvideo er allerede laget og distribuert langt ut over Norges grenser. Ogs? den litt annerledes enn dem vi konsumerer p? MTV.

P? skjermen ser vi noe som kan minne litt om en science fiction-film med litt uvanlig lyd. Det er som ? sitte i et lite romskip og kj?re hurtig eller sakte mellom spisse og runde kratre p? planeten som skal gjenerobres. Etter hvert som lyden endrer karakter, endrer ogs? formasjonene p? planeten seg.

Vi viser hvordan musikken ser ut. Stor lydstyrke gir h?ye topper, og plasseringen i land-skapet er avhengig av frekvens. Denne framstillingsformen gir st?rre opplevelse og forst?else av lyd, sier J?ran Rudi.