Professor Krogseth stilte selv diagnosen i sitt foredrag ved ?pningen av Fagligpedagogisk dag 1996 p? universitetet. Han bygde blant annet p? kulturdiagnostikeren Christopher Lasch, som hevder at et samfunn som mangler menings- og framtidshorisont, blir sykt. Det lider av en kulturell mangelsykdom.
Krogseth mener ? se symptomene p? denne sykdommen i narsissisme (selvsentrerthet), i identitetsproblemer og i mangel p? verdier hos mange mennesker. Han er s?rlig opptatt av den belastningen den p?f?rer ungdom.
Religionsviteren har f?rst og fremst tatt utgangspunkt i ?kningen i antall selvmord.
Det er merkelig at det skal skje en s? radikal ?kning i antall selvmord i et samfunn der den materielle velstanden er s? stor. Det m? ha en sammenheng med verdiforvitringen, identitetsforvirringen og mangelen p? framtidsprosjekter, sier han.
Krogseth legger vekt p? at mye av grunnlaget for framtidstro er av mental og kulturell art, snarere enn skapt av samfunnsforholdene. Det er litt for lett ? knytte framtidspessimismen til konkrete forklaringer som mangel p? arbeid eller forurensing eller krig. If?lge Krogseth er hovedproblemet at verken teknologi og vitenskap, religion eller ideologi gir n?ring til framtidsh?pet i den postmoderne situasjonen. P? en m?te har vi mistet b?de v?rt religi?se fundament og de b?rebjelkene som skulle erstatte det.
N?r mennesket mangler religion, mangler det et perspektiv utenfor sin egen d?ds grenser. Har man ikke et perspektiv utover d?dens grenser, forsvinner noe av grunnlaget for ? ha meningsgivende framtidsprosjekter, hevder han.
Identitet og personlighet
Begrepet ?identitet? ble utviklet i 1950- og 60-?rene i moderne ego og personlighetspsykologi. Det sto ogs? sentralt i eksistensfilosofi. I dag legger man gjerne vekt p? identitet som noe som utvikles i samhandling med samfunnet omkring.
Mennesker uten et framtidsprosjekt og en identitetsstyrkende p?virkning, utvikler en personlighetstype som mange har ment inneb?rer st?rre frihet. Men if?lge Krogseth blir den narsistiske personlighetstypen mye lettere utsatt for manipulasjon av markedskrefter og annen p?virkning. Dermed blir disse menneskene i stedet ufrie. Den narsistiske mentaliteten finner han f?rst og fremst hos ungdom og New Agetilhengere. Den siste gruppen vil han karakterisere som terapi- eller psykoreligi?se.
Den terapireligi?se mangler et framtidsprosjekt som ang?r samfunnet. I stedet knytter han h?pet til en privat forbedring av livet sitt. Dette er en terapeutisk overlevelsesstrategi.
Humanistiske verdier
Humaniora er verdifag, b?de i kritisk og konserverende forstand, sier Krogseth, som er kulturkonservativ. I st?rre grad enn mange andre humanister vil han framheve det humanistiske perspektivet som motkulturelt korrektiv.
Kulturfagene kan bidra med helhetlige og integrerende perspektiver. Mens massemediene og teknologien i samfunnet fragmenterer og stykker opp, kan vi gi perspektiver som skaper grunnlag for identitet og forankring, hevder han, og legger til at de humanistiske forskerne m? v?ge ? mobilisere verdikomponentene i fagene sine.
Vi m? ikke v?re s? opptatt av kunnskapsmengde at vi glemmer de sammenbindende og verdiorienterte perspektivene. Humaniora er meningstolkende fag. Vi humanister er eksperter p? ? tolke mening p? tvers av spr?klige, kulturelle og historiske barrierer. Jeg sier ikke at vi blir bedre mennesker av det, men at den virksomheten har en virkning p? forskeren og hans publikum som har noe med verdier ? gj?re, presiserer Krogseth.
Han tror det er viktig at de historiske perspektivene gis en kulturell betydning, enten ved at fortidserfaringene gir et alternativt perspektiv p? oss selv eller at historie blir en vei til dypere forst?else for prosessene som har f?rt oss dit vi er.
Krogseth mener at humaniora kan kompensere for mangler i samfunnet. Humanistiske forst?elsesm?ter kan reparere problemer som samfunnsutviklingen har skapt.
Fordi samfunnet kaster gamle ting, m? humanistene lage museer der historiske gjenstander blir oppbevart. Dette er én av mange m?ter humanistene kan reparere de istykkerrevne b?ndene med fortiden p?, sier han.
If?lge religionsviteren styrer medie og teknologisamfunnet oss menneskelig og moralsk.
Det er negativt. Her kan vi humanister bidra til ? bevisstgj?re denne p?virkningen. Vi har en rekke fag som kan fungere kritisk i forhold til slike tendenser.
Framtidsh?p
Den tyske filosofen Hans Jonas mener at vi i dag befinner oss i et verdikaos og i en verdikrise. Tidligere generasjoner hadde verdier, de l? innbakt i fellesskapsformer og tradisjoner. I v?r individualistiske og relativistiske tid m? ethvert individ selv skape sine egne verdier. Det er ikke lenger s? lett ? finne referanserammer ? begrunne dem i. Men i denne situasjonen finnes det et grunnlag for h?p ved ? se krisen i ?ynene, slik at man kan vekkes til erkjennelse av verdiene. Den eneste m?ten ? f? bekreftet verdiene p?, er at vi savner dem desperat. Vi er kommet p? bar bakke, og dette har gitt oss et desillusjonert klarsyn. Den ?kologiske bevisstheten er et eksempel p? hvordan vi skjerper oss n?r vi trues som mest av den ?kologiske balansen, sier Krogseth.
Religionsviteren ser et lyspunkt. Det er den nyoppvakte interessen for religion, etikk og tradisjoner.
Det tolker jeg slik: Nettopp fordi vi er s? identitetsbelastet, tyr vi til religion, moral og historisk forankring, sier han. Vi bruker det som kompensasjon for manglene i det postmoderne samfunnet.
Fakta
Selvmord blant unge ?ker
Professor Otto Krogseth ser ?kningen i antall selvmord som et viktig symptom p? verdiforvitringen, identitetsforvitringen og mangel p? framtidsprosjekter.
Er det virkelig tilfellet at antall selvmord i Norge har ?kt? Apollon har stilt sp?rsm?let til overlege Lars Mehlum ved Seksjon for selvmordsforskning og forebygging, Instituttgruppe for psykiatri ved Det medisinske fakultet.
Selvmordstallene for ungdom i alderen 1524 ?r har g?tt sterkt opp de siste tjue ?rene, sier han.
Han viser blant annet til statistikk for aldersgruppen under 30 ?r. I denne gruppen har selvmordshyppigheten blitt n?r firedoblet fra perioden 196670 til perioden 198690. Seks ganger s? mange unge menn som unge kvinner tar i dag sitt eget liv. Her har det skjedd en ?kning i forskjellene mellom de to kj?nnene fra begynnelsen av 1970-tallet.
Selvmordstallene for alle aldre ?kte fram til 1988. Men fra 1988 har det v?rt en nedgang i antall selvmord totalt, mens kurven har flatet ut for de unge i alderen 1524 ?r.
Hvordan vil du forklare ?kningen i antall selvmord blant unge de siste tjue ?rene?
Mangelen p? framtidsprosjekter er én av forklaringene. Vi m? ogs? trekke inn utviklingen mot l?sere sosiale b?nd, blant annet p? grunn av de mange skilsmissene. Dessuten har det skjedd holdningsendringer i ungdomskulturen. Det er blitt vanligere ? eksperimentere p? grensen av liv og d?d, ? opps?ke farer for ? f? sterke opplevelser, sier han. Han viser videre til unders?kelser (hvilke?) som kan tyde p? at massemediene har en uheldig virkning p? de unge.
N?r de skildrer vold og selvmordsatferd ukritisk kan dette f? en smitteeffekt. Det kan ogs? v?re uheldig at de presenterer en virkelighetsforst?else som ligger langt unna det de unge kan regne med ? oppn?, for eksempel kj?rlighet, skj?nnhet og rikdom slik den framtrer i ?BayWatch?. Det skaper et forventningspress som f?rer til skuffelser.
Ogs? ?kningen i antall psykiske lidelser virker if?lge Mehlum inn p? selvmordsstatistikken. Endelig kan arbeidsledighet og problemer med ? komme inn p? skoler, v?re med p? ? forklare at unge mennesker tar sitt eget liv.