Menneskedyrets disposisjoner

Elisabeth L'orange F¨¹rst er ansatt ved Sociologiska institutionen ved Universitetet i Uppsala og tilknyttet Nordisk institutt for kj?nns- og kvinneforskning i Oslo. Doktorarbeidet er utf?rt ved Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo.

?Sosiobiologi?, hva er det? Mange av oss tenker kanskje p? termen som et skjellsord, et uttrykk som vi har h?rt samfunnsvitere eller humanister bruke nedlatende om naturvitere som slutter direkte fra gener til atferd. Men if?lge flere av dagens sosiobiologer er det atferds genetikerne som resonnerer slik. Selv hevder de ? ha utviklet et mer nyansert syn p? forholdet mellom gener og menneskelige atferdstrekk enn det som ble forfektet av den moderne sosiobiologiens ?far?, Edward O. Wilson, p? 70-tallet.

Forenklende framstilling

If?lge den tradisjonelle definisjonen er sosiobiologi et forskningsfelt der man studerer det biologiske grunnlaget for sosial atferd. I sin bok On Human Nature hevder Wilson blant annet at v?re gener predisponerer oss for bestemte atferdsformer og at en grunnleggende forst?else av disse genetiske betingelsene er vesentlig for ? forme en intelligent sosialpolitikk.

Wilsons argumenter om menneskelig atferd er inspirert av hans arbeid med insekters atferd. Han ble sterkt kritisert av andre vitenskapsfolk, blant annet p? grunn av sin forenklende framstilling av det komplekse samspillet mellom biologiske og sosiale faktorer som ligger til grunn for menneskelig atferd. Dessuten ble hans argumenter kritisert fordi de tilsynelatende legitimerte rasisme og kj?nnsdiskriminering.

? Den opphetede debatten som fulgte etter at boken ble gitt ut i 1975, f?rte til et ?hamskifte? utad blant mange sosiobiologer, sier Iver Mysterud, forsker ved Biologisk institutt, som selv er opptatt av sosiobiologiske teorier.

? Vi arbeider i dag med mye av det samme, men kaller oss atferds?kologer, sier han og gir f?lgende oppdaterte definisjon av sosiobiologi/atferds?kologi: ?Et forskningsprogram som bruker evolusjonsteori for ? forklare atferdstrekk og egenskaper hos ulike arter.? Han p?peker at forskere som studerer mennesket p? denne m?ten, opererer med ulike profesjonsbetegnelser avhengig av fagfelt: Biologene og antropologene kaller seg gjerne humane atferds?kologer eller evolusjon?re antro pologer, mens psykologene kaller seg evolusjon?re psykologer.

R?tter hos Darwin

Som Mysterud presiserer, oppsto ikke forskningsfeltet med Wilson, men har r?tter tilbake til Charles Darwin. Sosiobiologien bygger p? hans evolusjonsteori slik den ble formulert i boken Artenes opprinnelse, publisert i 1859. Slik denne teorien framstiller det, har alt liv i dag utviklet seg fra tidligere former. Utviklingen har skjedd som en f?lge av en naturlig utvelgelse av de genetisk betingede varianter som best bidrar til ? spre ens gener videre til kommende generasjoner. Utvelgelsen er et direkte resultat av at visse individer med visse genetisk betingede egenskaper produserer mer overlevelsesdyktig avkom, slik at disse individenes genetiske materiale blir bedre representert i kommende generasjoner enn andre individers genetiske materiale.

Ogs? menneskene har utviklet seg fra tidligere former. I tidsskriftet Samtiden (nr. 3/95) hevder biologiprofessor Nils Christian Stenseth at vi med stor sikkerhet kan si at dagens mennesker har utviklet seg fra en stamform som for ca. fem-seks millioner ?r siden ogs? ga opphav til sjimpansene. Som art har vi eksistert mer eller mindre slik vi er i dag i 100?300 tusen ?r.

?P? tilsvarende m?te som hos andre arter, er det all grunn til ? anta at den biologiske evolusjonsprosessen som har funnet sted innen menneskearten, har selektert fram mekanismer som bidrar til ? spre v?re gener mest mulig effektivt,? skriver Stenseth.

Predisponert for psykologisk utvikling

If?lge Mysterud er holdningen til de fleste evolusjonsforskere i dag at genene v?re predisponerer for psykologisk utvikling. N?r det er forskjeller i menneskelig atferd i og mellom ulike kulturer, skyldes det at v?r ?fellesmenneskelige natur? m?ter ulike milj?er og livssituasjoner.

? Det at vi er predisponert for en viss psykologisk utvikling, st?r i kontrast til den modellen som en del samfunnsforskning forutsetter, nemlig at mennesket er en tabula rasa, alts? en ubeskreven tavle ved f?dselen, sier Mysterud.

? Hvis menneskene er predisponert for psykologisk utvikling, betyr ikke det at vi er forutbestemt av genene?

? P? ett grunnleggende niv? er alt vi gj?r, avhengig av genene. Det er jo de som overf?res fra foreldrene og som representerer potensialet. Man kan i de fleste situasjoner ikke slutte direkte fra gener til atferd. Da hopper vi bukk over den svarte boksen som heter psykologiske mekanismer, det vil si hvordan sinnet v?rt er utformet. Sinnet m? ha ulike stimuli fra milj?et for ? frambringe atferd, sier biologen, som vil finne st?tte hos b?de en rekke samfunnsvitere og lingvister i synet p? at den menneskelige hjerne ikke er noen tabula rasa ved f?dselen. Allerede p? 60-tallet hevdet for eksempel den amerikanske lingvisten Noam Chomsky at mennesket m?tte ha en iboende spr?klig kompetanse.

? At sinnets utforming er predisponert, skal vi v?re glade for. Det er jo dette som gj?r det mulig ? v?re menneske. Slik kan vi tilegne oss spr?k og kultur, hevder Mysterud, men legger til at predisposisjonene ogs? gj?r at visse typer slutninger og l?ring er vanskelig for oss.

? Det er mye lettere ? opparbeide frykt og fobier for slanger enn for eksempel for biler. Etter tabula rasamodellen vil dette v?re et paradoks. Det er jo bilene som er farlige i v?rt samfunn og som vi er l?rt opp til ? betrakte p? denne m?ten, sier han. Mysterud forklarer hvordan fenomenet blir begripelig i perspektivet til evolusjon?r psykologi, som fokuserer p? tilpasningsproblemer i menneskets lange utviklingshistorie.

? Slanger har v?rt en potensiell trussel i millioner av ?r, biler kun i v?rt ?rhundre. Det er forst?elig at en trussel som er til stede over et langt tidsrom, kan f? fram nyttige trekk, b?de i kropp og sinn. I biologien kalles slike nyttige trekk for tilpasninger. Disse er selve kjernen i evolusjonsbiologien, og ogs? n?r man anvender evolusjonsteorien for ? forst? mennesket. Det er tilpasningene vi evolusjonsforskere er mest interessert i, og ikke genene, slik kritikerne ynder ? framstille det. Moderne evolusjon?r psykologi fors?ker bare ? kartlegge og forst? sinnets tilpasninger i lys av evolusjonsteorien.

Fellesmenneskelige trekk?

I dette perspektivet har vi alts?, i samspill med milj?faktorer, utviklet psykologiske mekanismer som har l?st visse problemer i fortiden p? en effektiv m?te. Redselen for slanger og rovdyr er en predisposisjon, et resultat av det naturlige utvalg. V?r mentale utrustning er utformet gjennom lange tidsrom der v?re forgjengere har levd som jegere og samlere. De utfordringene som disse menneskene m?tte i sine bestrebelser p? ? overleve og formere seg, kan ha v?rt avgj?rende for formen p? v?r kognitive arkitektur.

Evolusjon?re psykologer mener at det eksisterer en fellesmenneskelig natur. Mysterud viser til antropologen Donald Brown, som i boken Human Universals (1991) hevder ? ha funnet universelle m?nstre i den rike variasjonen av atferd som er dokumentert i menneskelige kulturer.

? En interesse for sosial sladder er et fellesmenneskelig trekk. Vi finner det overalt, sier Mysterud. ? Vi er en sosial art som m? leve og innordne oss i grupper. Bare det at vi er opptatt av andre individers atferd og intensjoner, er et eksempel p? et fellesmenneskelig trekk.

? Samtidig blir aggresjon trukket fram som en fellesmenneskelig predisposisjon?

? Som atferds?kolog er jeg opptatt av ? se individet i forhold til milj?et og dets ressurser. For ? f? tilgang til ressursene velger man ulike strategier. Lever man i et milj? med mange ressurser, er det lett ? 澳门葡京手机版app下载e, for da er det nok til alle. Er ressursene begrenset, er bruk av vold en mulig strategi. Hvilke deler av menneskenaturen som kommer fram, er avhengig av situasjonen mennesket lever i.

? Mange samfunnsforskere framhever den enorme variasjonen mellom individer og kulturer. Hvorfor kaste bort tiden p? ? lete etter universelle trekk?

? Hvis du ikke pr?ver ? lete etter dem, vil du ikke finne dem. Og de som har pr?vd ? lete etter slike trekk, har alts? funnet dem, sier Mysterud. Han mener at det ikke eksisterer noen motsetning mellom den variasjonen antropologer har kartlagt gjennom studier av ulike kulturer og menneskets artstypiske atferdstrekk, slik atferds?kologien har beskrevet dem.

Partnervalg

For atferds?kologen er det ogs? eksempler p? universelle trekk at kvinner er tiltrukket av menn med makt, og at menn er opptatt av unge, fruktbare kvinner.

? I hele 37 forskjellige kulturer er det unders?kt hva kvinner tiltrekkes av. Man finner samme trend overalt: kvinner verdsetter menn med status og ressurser. Tilgang til ressurser har v?rt viktig for ? sikre avkommets overlevelse og oppvekst. For menn er det viktig at de velger en partner som er fruktbar. Vi er psykologisk predisponert for ? verdsette unge, fruktbare kvinner. Disposisjonen er sannsynligvis dannet i fortiden. Menn som m?tte ha tent p? trekk ved eldre, mindre fruktbare kvinner, fikk f?rre avkom, slik at denne tilb?yeligheten antas ? ha blitt borte gjennom naturlig utvalg.

Slektskap og barnedrap

Det ? ta seg av sitt eget avkom, betrakter Mysterud som en psykologisk tilpasning hos mennesket. Han gir et dramatisk eksempel p? en bieffekt av denne predisposisjonen ved ? referere til psykologene Daly og Wilson. I sine studier av menneskelig atferd har de tatt utgangspunkt i at ungedrap er vidt utbredt blant dyr i naturen. I det klassiske eksemplet kontrollerer totre hannl?ver et harem av hunnl?ver og deres avkom. Hvis en invaderende koalisjon av hannl?ver driver vekk de etablerte hannl?vene, er det f?rste de gj?r ? bite i hjel gruppens l?veunger.

? Det interessante biologisk er at det ikke er deres egne avkom de dreper, men avkommet til rivalene. Effekten av dette er at hunnene blir fortere fruktbare, slik at de invaderende l?vene fortere kan f? egne unger.

Daly og Wilson ?nsket ? unders?ke om dette fenomenet blant dyr i naturen kunne ha paralleller hos mennesket i liknende milj?situasjoner. Derfor sammenliknet de drap og mishandling av barn i familier der barn levde sammen med en steforelder og en biologisk forelder med familier der barn levde med begge sine biologiske foreldre. Resultatene av unders?kelsen viser if?lge Mysterud entydig at barn som lever i familieforhold med en steforelder, relativt sett har mye st?rre sjanser for ? bli drept eller mishandlet enn andre barn.

? Dette er vel ? merke en tendens i et stort tallmateriale. Det er f? som drepes av sine steforeldre. Poenget er at risikoen for ? bli drept er st?rre hvis det er en steforelder til stede, sier han og legger vekt p? at hele problemstillingen er resultat av innsikt fra forskning med utgangspunkt i evolusjonsteori. ? Tradisjonell samfunnsforskning ville sannsynligvis ikke f?tt dette fram med sin fokus p? roller og ikke p? slektskap.

Mysterud understreker at unders?kelsene ikke dreier seg om adopsjon.

(For en kritikk av de refererte unders?kelsene, se Horgan, J. 1995. The new social darwinists. Scientific American 273, nr. 4: 150-7.)

Tverrfaglig innsats

Iver Mysterud ?nsker en st?rre tiln?rming mellom biologien og samfunnsvitenskapene. Han mener at biologene kan tilby samfunnsviterne en ekstra dimensjon:

? Vi vet at ?hvorforsp?rsm?l? i forbindelse med ulike biologiske trekk kan besvares p? minst to m?ter. Et s?kalt proksimat svar p? hvorfor isbj?rnen har hvit pels, er at h?rene mangler pigment. Den evolusjon?re forklaringen er at isbj?rner p? denne m?ten oppn?r bedre kamuflasje i sine omgivelser. Slik jakter de bedre p? sel, overlever lettere og blir bedre i stand til ? formere seg. Problemet er at samfunnsvitenskapene tradisjonelt har forholdt seg mest til proksimate ?rsaksforklaringer av mennesket, hevder han.

? Det er viktig at samfunnsvitenskapene belyser hvorfor vi er blitt som vi er blitt. Menneskenes ?kende problemer krever at vi skaffer oss st?rre innsikt i ?menneskenaturen?. Det kan bli livsviktig for v?r overlevelse.