Mat er ikke bare mat

For karikaturen av nordmannen er maten bare noe han putter i magen for ? bli mett. Riktignok har vi f?tt kontinentale matvaner, men noe henger nok igjen. Det sies for eksempel at i Norge spiser man for ? leve, mens i Frankrike lever man for ? spise.

Vi har et n?dt?rftig og fornuftig forhold til mat her i landet. Men det er bare tilsynelatende, sier Elisabeth L'orange F¨¹rst.

Matens tvetydighet

Hun legger vekt p? at ved siden av ? v?re ern?ring, er maten ogs? meningsb?rende. Maten er tvetydig. Denne tvetydigheten illustrerer hun med et sitat fra Dag Solstads roman Fors?k p? ? beskrive det ugjennomtrengelige. (Hun bygger p? en analyse som f?rsteamanuensis Eivind Tj?nneland ved Institutt for kulturstudier har gjort av denne romanen.) Sitatet handler om den nyskilte arkitekten AG som nylig har flyttet inn i en OBOS-leilighet i en av Oslos drabantbyer, og som ikke v?ger ? g? over gangen for ? l?ne en liter melk:

?Ta deg sammen, AG! G? tvers over gangen. L?n en liter melk. Greide han ikke ? g? tvers over gangen og l?ne en liter melk n?r han sj?l ikke hadde melk i huset, da var han fortapt. Fortapt. L?sriv deg! Men det var umulig. Dess mer han sa til seg sj?l at han m?tte ta seg sammen, dess mer avsl?rt blei han, overfor seg sj?l, han kunne ikke l?ne en liter melk, for det var ikke melk, det var ikke melk, det var ikke melk.?

? Melken er ikke bare noe AG trenger fordi han er t?rst. Hvis melk bare hadde v?rt melk, hadde det ikke v?rt s? vanskelig for ham ? g? over gangen for ? l?ne en liter. Fortellingen handler om ? be om sosial kontakt. Melken er her et symbol for sosial kontakt, sier F¨¹rst. Hun legger vekt p? at mye av det vi ikke kan si med ord, kan vi kommunisere gjennom mat. Vi kommuniserer b?de bevisst og ubevisst gjennom mat.

? Jeg studerer mat for ? forst? v?r kultur bedre. I samfunnet v?rt ligger symbolske dypstrukturer som er ubevisste for oss. Jeg ?nsker ? avdekke de underliggende strukturene for ? forst? mer av den virkeligheten vi lever i, sier hun.

Avhandlingen er gitt ut som bok med tittelen Mat ? et annet spr?k. Rasjonalitet, kropp og kvinnelighet (Pax Forlag 1995). Den bygger p? en analyse av empiriske unders?kelser som er gjort om mat og kvinnelighet. Dessuten analyserer F¨¹rst noveller og romaner som handler om mat.

? Slike genre forteller om mat p? en m?te som gir innsikt. Fordelen ved ? bruke skj?nnlitteratur er at forskeren kan v?re vitenskapelig, samtidig som hun utforsker noe som ligger i grenseland, sier F¨¹rst. Gjennom skj?nnlitteraturen kan hun komme n?rmere inn p? det som er sanselig og ubevisst. Maten representerer en taus kunnskap.

Kvinner og mat

Maten har en magisk kraft. Scene fra filmatiseringen av Laura Esquivels roman Hjerter i chili. (Kommunenenes Filmsentral ?)

Ideen til ? studere mat som en inngang til ? forst? v?r kultur, fikk hun fordi hun som forsker ved Statens institutt for forbruksforskning gjennomf?rte en matvaneunders?kelse, der hun intervjuet bortimot 100 husm?dre. Hun forsto at maten hadde en sterk betydning i mange av kvinnenes liv. I magistergradsavhandlingen sin hadde F¨¹rst v?rt opptatt av ?rasjonalitet?, et teoretisk begrep som handler om at v?re tankeformer og bevissthetsstrukturer springer ut av den virksomheten vi utf?rer. Det vil si at kvinners arbeid med mat og barn preger deres m?te ? tenke p?. Historisk har kvinner alltid v?rt knyttet til barn og mat. For ? forst? kvinners livsverden var det n?rliggende for F¨¹rst ? ta for seg temaet ?mat? i sin doktoravhandling.

Det var s?rlig sosialantropologene som hadde forsket p? mat, da i fremmede kulturer. For dem var ikke maten noe banalt og selvf?lgelig, fordi den var s? fremmed, og fordi de s? det hele utenfra.

Maten som gave

Kvinner er gjerne m?dre. I denne rollen har deres oppgave v?rt ? skape sosiale relasjoner. De produserer ikke varer. De tradisjonelle kvinnene representerer en ?gaverasjonalitet? som st?r i motsetning til en ?varerasjonalitet?. Dette er to vidt forskjellige m?ter ? forholde seg til verden p?. Det f?rer til at kvinner og menn tenker p? forskjellige m?ter. Dette tror jeg er historisk betinget, sier hun.

Hvem er vel mer gener?s enn Babette i Karen Blixens novelle Babettes gjestebud. Hun vinner 10 000 franc i det franske pengelotteriet og velger ? bruke det p? en storsl?tt festmiddag. Babette har flyktet fra den franske revolusjonen og tatt tjeneste hos to strengt religi?se s?stre i den lille norske byen Berlev?g. De har et meget spartansk forhold til mat. Babette, som engang var kokke p? en kjent restaurant i Paris, inviterer s?strene og deres venner p? fransk gourmetmat, og sparer ikke p? noe.

F¨¹rst skriver: ?Det matkunstneren Babette ?nsker med sin kokekunst, er ? gj?re mennesker lykkelige. Det skjer ved ? yte sitt aller beste, ? bruke seg selv helt ut, ? strekke seg mot sine grenser. ? planlegge, tilberede og servere det herligste m?ltid handler om kunnskap, kompetanse og skaperglede, og det handler om gleden ved ? kommunisere med andre mennesker p? et spr?k som blir forst?tt.?

Kanskje den store lykken som Babettes gjester f?r oppleve, er ? bli tiltalt legemlig og sjelelig p? samme tid.

?Det kan ogs? v?re fordi nytelsen av et m?ltid mat faktisk gir anledning til ? krysse en av de grensene som den vestlige verden har gjort s? skarp, grensen mellom ?nd og materie. Mat som fenomen synes ? gj?re dette skillet fiktivt,? skriver F¨¹rst.

Gavmildhet i en kald verden

Maten gir oss en mulighet til ? v?re gener?s i en samtid der det ikke er plass til mye gener?sitet. L?nnsarbeidet gir ikke store muligheter til det. Kvinner har g?tt ut i samfunnet p? l?nnsarbeidets premisser. Vi er blitt dobbeltarbeidende og pendler mellom arbeid og hjem, mellom ulike slags rasjonaliteter. I dag tar ogs? menn del i arbeidet i hjemmet, selv om det historisk har v?rt kvinners domene, sier F¨¹rst.

Hun er skeptisk til p?stander om at kvinner blir slaver n?r de jobber p? kj?kkenet.

? Det er mye positivt i arbeid med mat: kreativitet, kommunikasjon, muligheter til ? uttrykke f?lelser og til ? v?re gener?s, mener hun.

? ? gi synes ? v?re noe grunnleggende kvinnelig. Det kan v?re et savn n?r man ikke f?r gi. Men det b?r v?re en balanse mellom ? gi og ? ta. Den som gir, kan bli utnyttet. Faren er at det ? gi kan bli tolket inn i en maktrelasjon i stedet for i en kj?rlighetsrelasjon. Det er s? viktig ? gi plass til noe annet enn maktdimensjonene i et parforhold, sier F¨¹rst.

Mat og vold

Sosiologen synes at det ? uttrykke makt gjennom mat er en brutal form for vold. En del menn avviser maten som de blir budt av sine koner.

? Det er vel ikke noe verre enn ? bli avvist n?r man vil gi en gave, sier F¨¹rst.

Det samme kan gjelde forholdet mellom barn og foreldre. Barnet kommuniserer gjennom mat. De kan for eksempel avvise mat. Maten blir et medium for avvisning av f?lelser. Ungdom kan reagere med spiseforstyrrelser.

? Det handler ogs? om ? avvise og ta imot f?lelser, sier F¨¹rst. Hun tror ikke det er tilfeldig at det er mat som blir brukt som middel til ? uttrykke seg gjennom ved anorexia, bulimi eller andre former for spiseforstyrrelser. Maten er s? symbolladet for det som ang?r n?re b?nd mellom mennesker.

Mat og kj?rlighet

Maten har en magisk kraft. Dette viser F¨¹rst i sin analyse av Laura Esquivels roman Hjerter i chili. Den handler om det forbudte kj?rlighetsforholdet som Tita har til sin svoger Pedro. Hun uttrykker sin kj?rlighet gjennom maten hun serverer, for det er hun som er husets kokke. Hun baker f?lelsene sine inn i matrettene, som p? mystisk vis p?virker dem som spiser maten.

?rsaken til Titas ulykke er den onde mor som nekter henne ? gifte seg med Pedro. Moren bestemmer at Tita skal stelle for henne til hun d?r. Pedro gifter seg med Titas s?ster for ? bli boende i huset, n?r Tita. Hun og Pedro elsker hverandre hele livet. Allerede i bryllupet til s?steren begynner merkelige ting ? skje. Tita gr?ter og gr?ter mens hun lager bryllupskaken. N?r bryllupskaken blir servert til gjestene dagen etter, blir sterke f?lelser utl?st:

?Et grensel?st vemod grep alle de tilstedev?rende straks de tok den f?rste biten av kaken ... Og Mam¨¢ Elena, som ikke engang hadde felt en t?re da mannen hennes d?de, gr?t stille. Og ikke nok med det, gr?ten var det f?rste tegnet p? en merkelig forgiftning som hadde noe ? gj?re med en stor melankoli og lengsel som overfalt gjestene og fikk dem til ? ende p? g?rdsplassen, i h?nseg?rden og p? badene og tenke med vemod p? sin store kj?rlighet. Ikke ¨¦n unnslapp forhekselsen, og bare noen f? var s? heldige ? rekke inn p? badet i tide; de andre deltok i den kollektive oppkastingen som fant sted midt p? g?rdsplassen.?

Og dette er bare begynnelsen p? historien. Var det noen som sa at mat er noe banalt?