Det er ideologisk stuerent ? hevde at mennesket egentlig er en fredelig art og at voldelige konflikter er et resultat av kulturelle forhold. Oppfatningen hviler p? den forestillingen at v?re forfedre var fredelige vesener gjennom sin jeger-/sankertilv?relse og at stridigheter over materielle forhold f?rst oppsto i forbindelse med husdyrbruk og landbruk for ca. 10 000 ?r siden.
Det er lite som underst?tter troen p? det fredelige mennesket. Tvert imot, krig har sannsynligvis fulgt oss i det meste av v?r fortid. I l?pet av de siste 50006000 ?rene av v?r kjente forhistorie har man registrert ca. 14 500 kriger. Og blant mer enn 90 n?levende eller kjente jeger/sankergrupper, er det bare tre som kan karakteriseres som ganske fredelige. P? bakgrunn av verdenssamfunnets enorme satsning p? sitt milit?rbudsjett, kunne man tro at vi var utstyrt med et ?krigsgen?. Det er vi neppe. En mer sannsynlig forklaring er at vi gjennom v?re gener er arvelig disponert for rask mobilisering til forsvar av egen gruppe mot fremmede og konkurrerende grupper.
Det er ideologisk stuerent ? hevde at mennesket egentlig er en fredelig art og at voldelige konflikter er et resultat av kulturelle forhold. Oppfatningen hviler p? den forestillingen at v?re forfedre var fredelige vesener gjennom sin jeger-/sankertilv?relse og at stridigheter over materielle forhold f?rst oppsto i forbindelse med husdyrbruk og landbruk for ca. 10 000 ?r siden. Det er lite som underst?tter troen p? det fredelige mennesket. Tvert imot, krig har sannsynligvis fulgt oss i det meste av v?r fortid. I l?pet av de siste 50006000 ?rene av v?r kjente forhistorie har man registrert ca. 14 500 kriger. Og blant mer enn 90 n?levende eller kjente jeger/sankergrupper, er det bare tre som kan karakteriseres som ganske fredelige. P? bakgrunn av verdenssamfunnets enorme satsning p? sitt milit?rbudsjett, kunne man tro at vi var utstyrt med et ?krigsgen?. Det er vi neppe. En mer sannsynlig forklaring er at vi gjennom v?re gener er arvelig disponert for rask mobilisering til forsvar av egen gruppe mot fremmede og konkurrerende grupper.
Etter omfattende innsats fra samfunnsvitenskapene vet vi mye om de kulturelle forholdene som utl?ser krig. Vi vet etter hvert ogs? mye om de biologiske forholdene som vi gjennom v?re gener bringer med oss fra en fjern fortid. Men denne biologiske kunnskapen er lite kjent og enda mindre anerkjent i v?r kulturelle maktelite, som er rekruttert fra andre milj?er enn det naturvitenskapelige.
Krig mellom primitive samfunn slik vi har registrert den i historisk tid, kaster forklarende lys over moderne krig. Derfor m? vi kjenne det scenariet der utviklingen av mennesket og spesielt den menneskelige hjernen foreg?r. Det er hjernen som er forutsetningen for menneskenes kompliserte sosiale organisering og som forklarer v?r overlegne evne til felles innsats i b?de fred og krig.
Hjernens utvikling
For 2.5 millioner ?r siden starter en bemerkelsesverdig rask ?kning av v?re forfedres hjernevolum. I l?pet av to millioner ?r utvikles den i st?rrelse fra 200 ml til den n?r det moderne menneskets volum p? 1500 ml. Det moderne mennesket (v?r art) opptrer i Afrika for 150 000 ?r siden, neandertalerne forsvinner for 32 000 ?r siden, og menneskene oppgir sin nomadiske tilv?relse og blir bofaste i forbindelse med jordbruksrevolusjonen for 10 000 ?r siden.
Fra det tidspunktet hjernest?rrelsen ?ker og frem til menneskene blir bofaste, g?r det alts? mellom to og tre millioner ?r, eller mellom 60 000 og 100 000 generasjoner, sammenliknet med mellom 300 og 400 generasjoner de siste 10 000 ?r. Det sier seg selv at hovedtyngden av den genetiske utformingen av mennesket har skjedd i perioden frem til jordbruksrevolusjonen. Det betyr at v?re fysiske og mentale egenskaper i hovedsak er skapt i de to til tre millioner ?r f?r vi ble bofaste.
Menneskets egenart er forankret i ca. 100 000 gener som er utformet gjennom ?pr?ving og feiling? i millioner av ?r. Det hersker neppe uenighet om at v?rt utseende og v?re fysiske egenskaper i det store og hele er genetisk bestemt. Uenigheten oppst?r n?r vi snakker om menneskenes atferd, for eksempel atferd knyttet til konflikter, formering og overlevelse og som uttrykkes ved aggresjon, fremmedfrykt, kj?rlighet og omsorg. Det er en utbredt oppfatning at disse uttrykkene er produkter av samfunnsforholdene, og f?lgelig kulturelt og ikke genetisk betinget.
?kende skepsis til denne ensidige kulturelle forklaringen begrunnes blant annet med tverrkulturelle studier som viser at menneskene opprettholder overraskende ensartet atferd p? tross av store kulturelle forskjeller. Det peker i retning av at v?r atferd er sterkere genetisk styrt enn antatt. Et fruktbart utgangspunkt er ? anta at atferdsformer som har hatt maksimal betydning for v?r arts suksess, er genetisk forankret. Hvis et individ f?des med en arvelig evne til st?rre omsorg for sitt avkom som derved sikres st?rre overlevelse i forhold til andre individers avkom, vil denne evnen bel?nnes og fremtre i ettertid i form av stadig flere individer med denne evnen. Slike evner betegnes som genetisk tilpasning og spres gjennom b?de egen formering og formering hos n?rst?ende individer som deler de samme genene via felles opphav (s?kalt slektskapskomponent). Denne koblingen er helt sentral fordi den betyr at de arvelige egenskapene man selv er utstyrt med, ikke bare overf?res til fremtidige generasjoner via egne barn. De overf?res ogs? via familiens barn. Man kan alts? ?ke sine egne geners tilstedev?relse i fremtiden ved ? beskytte og st?tte andre familiemedlemmer og ikke bare egne barn. Derved blir det mulig ? forst? hvorfor mennesker kan satse alt, ogs? livet, for ? beskytte ikke bare egne barn, men ogs? andre individer.
Opprinnelig har nok denne selvutslettende atferden v?rt forbeholdt n?rbeslektede individer. Men den vil utvides til ? omfatte ogs? individer uten slektsfellesskap n?r forhold som utseende, spr?k, religion etc. ?stemmer?. Atferd som sikrer egen og n?rst?ende individers overlevelse, blir grunnstenen i utviklingen av menneskenes sosiale forhold. Forst?elsen av etnosentrisitet, fremmedfrykt, rasisme, nasjonalisme og patriotisme kan derved ogs? gis en genetisk referanse.
Etniske kjernegrupper
I tidligere faser av v?r utviklingshistorie levde v?re forfedre i sm?, tett sammenvevde slektskapsgrupper, s?kalte etniske kjernegrupper. Disse tellet trolig rundt 100 individer og omfattet foreldre og deres barn og foreldrenes s?sken og deres barn. I etniske kjernegrupper utvikles 澳门葡京手机版app下载, og p? denne m?ten det nettverket av sosiale forhold som karakteriserer genetisk n?rst?ende individer hos v?r art. Forsvar mot rovdyr var nok opprinnelig en kilde til 澳门葡京手机版app下载 blant individene i gruppen. Med mer effektive v?pen og en rask befolkningsvekst (fra to til 200 millioner i l?pet av snaut én million ?r i perioden frem til Kristi f?dsel), skjedde et skifte fra forsvar mot rovdyr til forsvar mot andre menneskegrupper som konkurrerte om de samme ressursene.
Med en ?kende mengde mennesker og ressursknapphet tvinges gruppene n?rmere hverandre i stadig skarpere konkurranse. For ? motst? konkurransepresset begynte kjernegruppene ? alliere seg. De som ikke gjorde det, l?p risikoen for ? bli utkonkurrert og fordrevet. Desto mer hjernen utviklet seg og intelligensen ble brukt til ? sikre solidaritet og samhold innen gruppen, desto mer effektiv ble gruppen i ? drive konkurrerende grupper inn i mindre levelige omr?der; eventuelt utrydde dem. Her ligger kanskje forklaringen p? at mennesket ikke har noen n?rst?ende arter rundt seg med en intellektuell kapasitet i n?rheten av v?r egen. Sjimpansen, v?r n?rmeste slektning, ville ligget tynt an dersom den hadde hatt mer intellekt ? fare med. Slik den er utstyrt, er den ingen konkurrent.
Etnosentrisitet og fremmedfrykt
Viktige elementer i menneskets sosiale utvikling er etnosentrisitet og fremmedfrykt. Etnosentrisitet inneb?rer en ?oss innenfor? og ?de utenfor?holdning. ?Oss innenfor? kjennetegnes ved lojalitet til gruppen, og oppofrelse overfor andre medlemmer og mistenksomhet og aggresjon overfor de som st?r utenfor. I en f?rste fase av v?r sosiale utvikling var etnosentrisiteten genetisk basert; medlemmene i gruppen var alle i slekt. Etnosentrisitet i dagens samfunn omfatter ogs? individer uten slektsfellesskap og uttrykkes ved ? betrakte egen gruppes kultur og verdinormer som standard eller normal, og derfor overlegen i forhold til andre grupper. Mer enn noe annet har etnosentrisitet og fremmedfrykt v?rt drivkreftene bak nasjonalistiske f?lelser, fiendtlighet overfor andre grupper og krig.
Spr?k, religion og utseende
Med en ?kning av gruppest?rrelsen fra rundt 100 n?rt beslektede individer til tusener og millioner av individer uten slektsfellesskap, oppst?r problemet med b?de ? kjenne igjen sin egen gruppe og fienden. Her forlater vi de primitive stammekrigene der antall deltakere neppe oversteg noen f? hundre og hvor ens egen gruppe og fiendebildet var oversiktlig.
Hvilke identifikasjonsmekanismer trer i kraft for ? hjelpe individene i moderne storsamfunn til ? velge den siden som sikrer deres velferd, overlevelse, formering og derigjennom genetisk tilpasning? Og videre: Hvordan er individer gjennom evolusjonen blitt i stand til ? identifisere seg med genetisk fjerntst?ende grupper sv?rt mye st?rre enn deres respektive sm? etniske grupper og faktisk v?re villige til ? satse livet i forsvaret av dem? Kunnskap om dette st?r sentralt for forst?elsen av moderne krig.
Nasjonenes suverenitet fredens mektigste fiende?
I sin enkleste form vil identifikasjonsmekanismen hjelpe individene til ? velge tilh?righet til den st?rre gruppen som gir best beskyttelse og velferd til ens etniske kjernegruppe. Den betjener seg av fem mark?rer: spr?k, religion, utseende, hjemland og opplevelsen av felles opphav. De viktigste av dem er spr?k, religion og utseende, som alle gir effektive signaler til samhold. Hjemland er definert ved territorielle grenser for etniske kjernegrupper og samsvarer vanligvis ikke med den st?rre gruppens grenser, som ofte er politisk bestemt. Felles avstamning er mindre h?ndfast og opptrer mer sjelden som viktig mark?r. Den mest sammensveisede gruppen er den som deler alle de fem identifikasjonsmark?rene. Denne kalles en kulturell etnisk gruppe til forskjell fra en etnisk kjernegruppe, der alle er i slekt. Japan, med keiseren som opphav og far, er et godt eksempel p? en slik gruppering.
Veien til en mer fredelig verden g?r gjennom ? videreutvikle en internasjonal overmyndighet. Dannelsen og utvidelsen av EU er et betydningsfullt skritt i den retningen. FN er det naturlige samlingspunkt for den fredsbevarende delen av denne prosessen. Men FN har i dag ingen instruksjonsmyndighet overfor nasjonene. FN-charteret har innebygd absolutt suverenitet og selvr?derett for medlemslandene. Det betyr at landene bringer sine nasjonale interesser og ikke interessen for verdensfred til forhandlingsbordet. Ved ? legitimere nasjonale interesser i charteret, godtar FN nasjonalisme og patriotisme, som begge er selve grunnlaget for krigsmobilisering.
Det er n? snart 20 ?r siden Edward O. Wilson skrev sin Pulitzerbel?nte bok On Human Nature og med den innledet et nytt og spennende kapittel i diskusjonen om menneskenes sosiobiologi og utviklingshistorie. Boken har inspirert til en produktiv og i mange sammenhenger felles innsats av sosialvitenskapene og naturvitenskapene, en innsats som har gitt kunnskap om menneskers sosiale forhold med referanse til v?r biologiske forhistorie.
Litteratur: R.P. Shaw & Y. Wong 1989. ?The Genetic Seeds of Warfare? (Unwin Hyman)
Eigil Reimers er gjesteforsker ved Avdeling for generell fysiologi, Universitetet i Oslo. (Til artikkelen tilh?rer to NTB-bilder, som dessverre ikke er med i denne elektroniske versjonen/WWW-red).