Klimaforskere har lenge hevdet at vi m? vente enda noen ?r f?r det vil bli mulig ? avgj?re om det p?g?r menneskeskapte endringer i jordens klima. Ventetiden ser n? ut til ? v?re slutt. FNs klimapanel (IPPC) har fastsl?tt at menneskelig aktivitet bidrar vesentlig til at konsentrasjonen av klimagasser i atmosf?ren ?ker. Dette gj?r at atmosf?ren fanger opp en st?rre del av varmestr?lingen fra jorden. ?kte utslipp av klimagasser som karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) f?rer til at gjennomsnittstemperaturen p? jorden stiger og klimaforholdene endres.
Det er usikkert hvor raskt temperatur?kningen vil komme og hvilke utslag den vil gi. Men hvis det ikke tas vesentlige nye skritt for ? redusere utslippene av klimagasser, har FNs milj?panel ansl?tt en ?kning i den globale gjennomsnittstemperaturen p? 1?3 grader i ?r 2100. Temperatur?kningen vil kunne for?rsake ustabilitet i v?ret og ?ke sannsynligheten for stormer, t?rkeperioder, flom, heteb?lger og ekstrem kulde. Enkelte spekulasjoner g?r ut p? at en klimaendring kan utl?se selvforsterkende mekanismer som smelting av polisen og f?re til at Golfstr?mmen snur.
OECD-landenes lederrolle
Man har kommet s? langt som til ? erkjenne at alle land er ber?rt av klimaproblemet. If?lge statsviter Lasse Ringius ved CICERO har det v?rt helt avgj?rende for ? f? til en internasjonal traktat som Klimakonvensjonen, som 153 nasjoner og EU undertegnet i Rio i 1992.
Som en oppf?lging av Klimakonvensjonen ble det s?kalte Berlin-mandatet vedtatt i fjor. Det erkl?rer at industrilandene og de tidligere plan?konomiene i ?st skal forhandle om en protokoll som vil fastlegge bindende reduksjoner av utslipp av drivhusgasser. Ilandene har erkjent at utviklingslandene ikke vil dr?fte tiltak for ? redusere sin vekst i utslipp f?r i-landene har iverksatt sine tiltak. U-landenes forpliktelser begrenser seg forel?pig til ? rapportere om sine utslipp.
? Sp?rsm?let om hvem som har skapt klimaproblemet, har v?rt sentralt i hele den internasjonale forhandlingsprosessen. Av forst?elige grunner vil ikke u-landene p?legges forpliktelser overfor noe de ikke har bidratt til, sier Ringius, som tror at hele forhandlingsprosessen stanser hvis ikke OECD-landene finner l?sninger.
? Disse landene har en lederrolle. Oppfyller de ikke den, stanser prosessen. Berlinmandatet gir en mulighet for dem som har skapt klimaproblemet og som er mest motivert til ? gj?re noe med det. I mange u-land er det meget lavt prioritert, om det overhodet er prioritert. Berlin-prosessen kan skape en oppmerksomhet og legitimitet omkring problemene som kan v?re viktig for ? motivere u-landene. De har sett det som en seier at de ikke skal ha utslippsforpliktelser. De har ogs? sagt at de ikke ?nsker innflytelse p? utformingen av tiltak. Sp?rsm?let er om det er noen seier i et langtidsperspektiv, sier han.
Beregninger av forventet vekst i utslipp understreker n?dvendigheten av at u-landene deltar mer aktivt etter hvert. If?lge St.meld. nr. 41 (1994?95) forventes verdens utslipp av CO2 ? ?ke med 50 % fram til ?r 2010. Det er forventet at 70 % av veksten i utslippene vil komme fra land som ikke er medlemmer av OECD. Utviklingen i de store u-landene ? Kina, India og Brasil ? vil v?re avgj?rende. Fremdeles har disse landene relativt lave utslipp, men det er ansl?tt at om 25?30 ?r kan Kina alene ha st?rre utslipp enn hele den vestlige verden. I-landenes tiltak kan bli nyttel?se hvis Kina, India og Brasil ikke deltar i 澳门葡京手机版app下载et.
Tiltak m? koordineres
Et viktig f?rste skritt i retning av ? forebygge klimaendringer er ? s?rge for at tiln?rmet kostnadsfrie tiltak blir gjennomf?rt. Sosial?konomen Bjart Holtsmark ved CICERO understreker at det er mulig ? redusere utslippene av klimagasser til sm? kostnader.
? Mange beregninger tyder p? at det ikke trenger ? v?re s? kostbart. Man er begynt ? legge mer vekt p? at hvis man bruker avgifter til ? redusere klimagassutslipp, gir det staten inntekter som igjen gir muligheter til ? redusere andre skatter. Det man taper i effektivitet p? grunn av h?ye CO2-skatter, blir kompensert med at tradisjonelle skatter blir redusert.
? Hvorfor er det da s? vanskelig ? f? gjennomslag for denne typen tiltak i klimaforhandling-ene?
? I alle former for samfunnsomlegginger er det noen som taper og noen som vinner. Slik er det ogs? hvis du legger p? en avgift og reduserer en annen skatt. I klimasammenheng representerer potensielle tapere ofte sterke ?konomiske interesser, og de vil gj?re mye for ? motarbeide en slik for-andring. En del industri ville m?tte foreta store investeringer for ? tilpasse seg en ny virkelighet. Det er ofte enklere ? holde seg til status quo enn ? f? til en forandring, sier Holtsmark, som peker p? vanskelighetene med ? lage felles tiltak for alle OECD-landene:
? I klimaforhandlingene viser amerikanerne ?kende interesse for ? f? til forpliktende avtaler. Samtidig er det politisk sv?rt vanskelig ? legge avgifter p? bensin og annen bruk av fossile brensler i USA, for det ber?rer s? sterke f?lelser hos amerikanerne. Derfor blir nok dette tiltaket en langsiktig strategi i USA.
? Der man i skandinaviske land er glad for en CO2-avgift, er det overhodet ikke p? den politiske dagsorden i andre land, supplerer Ringius, og peker p? at alle ikke kan handle like effektivt hvis de iverksetter den samme typen tiltak. I den fasen klimaforhandlingene er i n?, analyserer man derfor mulighetene for ? lage koordinerte tiltak mellom ulike grupper av land i OECD. Tiltakene m? tilpasses forskjellige kulturer, og ulik energiforbruk og befolkningsst?rrelse.
? Sp?rsm?let om hva som lar seg gjennomf?re politisk, er avgj?rende. Innen OECD kan det vise seg ? v?re en realistisk mulighet at en gruppe europeiske land iverksetter én type tiltak og USA en annen. Dermed blir sp?rsm?let om en rettferdig fordeling av byrder mellom landegruppene viktig.
Nasjonale tiltak f?rst
Selv om koordinerte tiltak st?r sentralt, er det for tiden tiltak p? nasjonalt niv? som s?rlig diskuteres i forhandlingsprosessen, if?lge Ringius.
? Nasjonale tiltak er viktige. Hvis Norge eller Danmark ikke har en forpliktelse til ? redusere sine utslipp, hvorfor skulle de begynne ? lage avtaler der de krever det av andre land? Man skal ha etablert reduksjonsm?l nasjonalt f?r alle landene har en tilskyndelse til ? gj?re internasjonale avtaler for koordinering av konkrete tiltak.
Ett av de virkemidlene som kan bli aktuelt i neste omgang, er ? gi de ulike landene omsettelige utslippskvoter. Det inneb?rer at hvert land f?r tillatelse til ? slippe ut en viss mengde gasser. Hvis de ikke har behov for ? slippe ut s? mye som kvoten tilsier, kan de selge deler av den p? et marked. Vil de slippe ut mer, m? de kj?pe utslippstillatelser av andre land, som dermed m? redusere sine utslipp i forhold til det som opprinnelig er tillatt.
Slike kvoter kan bidra til en kostnadseffektiv bekjempelse av klimaproblemet. Men det er mange praktiske problemer knyttet til systemet i en global klimastrategi. Hvis man for eksempel innf?rer slike kvoter innad i OECD, men ikke utenfor, ?er det grunn til ? vente at utslippene i land utenfor OECD vil ?ke, fordi utslippene i disse landene blir relativt sett billigere enn i land innenfor? (Asbj?rn Aaheim, CICERONE nr. 4/95).
? Hvis i-landene reduserer sitt forbruk, faller prisen p? fossile brensler, og da vil u-landene ?ke sitt forbruk av dem, forklarer Holtsmark. Det er en m?te ? framstille denne ?lekkasje-effekten? p?, som noen hevder kan bli p? opp til 80 %.
? Hva er botemidler mot lekkasje?
? Ett botemiddel er ? vurdere l?sninger hvor i-landene ikke bare reduserer forbruket, men g?r sammen om ? redusere sin produksjon av fossile brensler. Om man virkelig vil gj?re noe med de globale utslippene, kan det v?re en fornuftig strategi. Som storprodusent av olje, gass og kull spiller Norge en n?kkelrolle her. Mye gass og kull produseres ogs? i en rekke av de OECD-landene som antakelig vil f? forpliktelser til ? redusere sine utslipp, sier Holtsmark. Han ser det dessuten som et viktig klimatiltak ? legge st?rre vekt p? ? utvikle kompetanse og teknologi i forbindelse med alternative energikilder. ? Det blir lettere ? l?se klimaproblemene hvis alternative energikilder blir mer konkurransedyktige, hevder han.
Endring av livsstil
Milj?vernministeren har nylig tatt til orde for at vi alle m? begynne ? endre holdninger og atferd i den vestlige verden. Kan ikke det v?re et effektivt klimatiltak?
? Mange fors?ker i det daglige ? begrense atferd som bidrar til utslipp, og det er prisverdig. Men man kan ikke basere seg p? det. Det vesentlige er at vi st?r overfor priser som gj?r at vi endrer atferd. Det er f?rst og fremst offentlige myndigheters oppgave ? gj?re det l?nnsomt for oss forbrukere ? oppf?re oss milj?vennlig, hevder sosial?konomen.
? Men mange er villige til ? betale en h?yere pris for milj?vennlige produkter, selv om de er litt dyrere. Og industrien er nok villig til ? ta hensyn hvis regningene gis videre til forbrukerne, sier Ringius, som mener det slett ikke er sikkert at regjeringens reguleringer vil v?re den viktigste klimastrategien.
Vitenskapens ansvar
Men der flere av oss nok er villige til ? gj?re en innsats n?r milj?effekter er synlige, stiller det seg if?lge Ringius annerledes med globale klimaendringer, som manifesterer seg over lang tid.
Man skal ikke undervurdere effekten som en spektakul?r manifestasjon av et problem, som ozonhullet, har som katalysator for ? anspore regjeringer til ? gj?re noe. Her spiller milj?bevegelser og journalister en betydelig rolle som opinionsdannere. Klimaendringene har inntil n? ikke manifestert seg p? noen synlig m?te. En av konsekvensene er at vitenskapen f?r et stort ansvar for ? drive prosessen framover ved ? publisere forskningsresultater som gir bevis for at det er en klimaeffekt. For eksempel ved ? dokumentere at biologisk mangfold ser ut til ? ha forsvunnet i en periode hvor temperaturforholdene har endret seg.
Forskerne har alts? en spesiell forpliktelse til ? gj?re effektene av klimautslipp synlige?
?Jeg sier ikke at forskerne har en forpliktelse til det, men stemmer i forskersamfunnet mener vi burde v?re flinkere til ? formidle vitenskapelige bevis til offentligheten og beslutningstakere.
Kan du ikke si det selv?
?Jo, det kan jeg selvf?lgelig godt si.
Fakta
Klimakonvensjonen
FNs konferanse i Rio de Janeiro i 1992 markerte at det var 20 ?r siden den f?rste globale milj?konferansen i Stockholm. I Rio undertegnet mer enn 150 land Klimakonvensjonen, som er en rammeavtale. Der ble det arbeidet med ? lage en institusjonell ramme for et milj?澳门葡京手机版app下载 mellom landene. Det ble vedtatt at i-landene skulle g? i spissen for ? redusere utslippene av klimagasser. Konvensjonen vektlegger et prinsipp om kostnadseffektivitet; man vil minimere omkostningene og f? st?rst mulig effekt av tiltakene.
Berlin-mandatet
Konkrete tiltak mellom landene vil bli spesifisert i spesielle annekser eller protokoller, alts? vedlegg til Klimakonvensjonen. Det s?kalte Berlin-mandatet, som ble vedtatt i fjor, er et viktig skritt p? veien til et slikt vedlegg. Mandatet erkl?rer at i-landene og de tidligere plan?konomiene skal utarbeide bindende forpliktelser. Senest i 1997 skal det lages og godkjennes en protokoll for ? redusere drivhusgasser.
Enhver global prosess som ber?rer s? grunnleggende interesser som Klimakonvensjonen, er vanskelig og vil ta meget lang tid. Det har v?rt mye uenighet under protokollforhandlingene i den s?kalte adhoc-gruppen for Berlin-mandatet.
Hypotetiske faser i utslippsforpliktelsene:
Fase 1, 1992?-1997: Ingen bindende forpliktelser til ? redusere klimagasser.
Fase 2, 1997?-2000: Mulig overgang til bindende forpliktelser.
Fase 3, 2000?: Etter ?r 2000 har OECD-landene bindende forpliktelser. De tidligere plan?konomiene er muligens p?lagt mildere forpliktelser.
Fase 4, 2020?: Samtlige medlemsland ? i-land, tidligere plan?konomier og u-land ? har bindende forpliktelser til ? redusere klimagasser.