Kj?rlighet i samfunnsfagene

Dessuten er kj?rligheten s? synlig, overalt omkring oss, fra reklamens og rockevideoenes overdrevent ?dristige? seksualfiksering til dagliglivets familielykke og

-ulykke. Orker elever mer av dette? Kan de motiveres eller er de like lei av kj?rligheten som av alkohol, narkotika og tobakk, AIDS, uland og kj?nnsroller? Og hvordan kan undervisning knyttet til temaet kj?rlighet legitimeres? La oss antyde en optimistisk tone ved ? slutte oss til den som har sagt at ?? studere det ukjente er imponerende, ? studere det kjente er heroisk!?

Kan Francesco Alberoni ha rett i sin tese om at forelskelsen er vill og revolusjon?r og derfor ikke t?ler den formalisering som bryllupet inneb?rer? (Illustrasjonsfoto: Eva C. Mortensen ?.)

L?replanene som kompass

Bak all undervisning ligger l?replanene som kompass, ekkolodd og radar. De angir retningen og danner dermed et fundament for ? finne ut hvor man er og hvordan man b?r navigere videre. Forstandige l?rere tydeliggj?r l?replanintensjonene ved sin tolkning av dem. La oss se litt p? noen formuleringer i et par relevante planer.

I samfunnsl?re, som er felles allment fag for alle elever i videreg?ende skole uansett studieretning, heter det blant annet at elevene skal ha kunnskap om kj?nnsroller og normer for samliv/kunne dr?fte (...) konsekvenser av samlivsbrudd.

L?replanforfatterne har de beste hensikter. De uttalte intensjonene er at undervisningen i disse emnene i 2. klasse skal fungere forebyggende overfor framtidige samlivsbrudd. Men ikke et ord om selve kj?rligheten og dens vesen.

I planen for samfunnskunnskap, som er studieretningsfag p? linje med fysikk og fransk, sies det f?lgende om familien: slekts-ordningar, familietypar og funk-sjonar i ulike samfunn/problem og konfliktar; skilsmisse; bu- og oppvekstvilk?r.

Viktige temaer igjen. Men ogs? her er kj?rligheten i det mellommenneskelige samspillet blitt borte. Finnes det overhodet holdepunkter for ? kunne tolke kj?rligheten inn i dette planverket? Heldigvis. I planen for samfunnskunnskap finner vi f?lgende: Grunnleggjande prosessar i eit samfunn; ... integrerande ... tendensar.

Nesten uavhengig av hvilke erfaringer vi m?tte ha med kj?rligheten, er det neppe dristig ? tro at den kan oppfattes som b?de grunnleggende og integrerende den er et spr?k, et ?normert talespr?k?, som nesten bokstavelig talt binder oss sammen. Men hvilken kj?rlighet kan det v?re snakk om ? dvele ved i samfunnsfagene?

Jakten p? kj?rlighetens mangetydighet

Kj?rlighetens mangetydighet tolkes kanskje best i skj?nnlitteraturen. Den foregriper, avspeiler og billedlegger v?re erfaringer. Likevel kan det synes som om skj?nnlitteratur som kunnskapskilde overses i samfunnsfagene. La oss derfor surfe litt i det skj?nnlitter?re nettverk p? leting etter kilder som kan tematisere v?rt prosjekt: kj?rligheten i samfunnsfagene.

Ja, vi elsker dette landet/ som det stiger frem!

Er det kj?rligheten til fedrelandet som ?grunnleggjande prosess? vi b?r beskjeftige elever mest med i dagens Europa med nasjonalismens ufysligheter og ?the clash of civilizations? som latente funksjoner av fedrelandsf?lelsen? Slik Aftenpostens Wien-korrespondent nylig rapporterte fra Balkan: Det ville v?rt bra hvis nasjonalitetene der hadde hatt litt mindre historie og kulturell identitet.

For s? h?yt har Gud elsket verden at han gav sin s?nn, den enb?rne, for at hver den som tror p? ham, ikke skal g? fortapt, men ha evig liv.

Guds kj?rlighet og kj?rligheten til Gud gir en annen avgrensning av temaet. Dette er faktisk nedfelt i den nye l?replanen i samfunnsl?re, der religionens betydning for kulturen har f?tt en bemerkelsesverdig bred plass: Elevene skal kunne dr?fte hvordan religion er med p? ? legge premisser for verdier, holdninger, kulturelle ytringer og sosiale forhold.

Finnes det en vakrere utforming av kj?rlighetens dypeste grunn, som oppriktig hengivelse til den elskede og som trykkende fortvilelse over dens flyktighet, enn Olaf Bulls Metope?:

Deg vil jeg ?mt i rytmer nagle fast!/Deg vil jeg dypt og blivende bevare/i diktets evige, unge alabast! ... Du ensomme! Alt, jeg kan, er stumt ? stryke/ditt duftige h?r, med h?nden din i min/og, ?ye til ?ye s?nn, st?r Pan og Psyke/foran et hav av korn, i stjerneskinn!

Her n?rmer ?vi? oss kanskje noe av kj?rlighetens fenomenologi, det vil si meningsinnholdet i dens akter, rettet mot gjenstanders vesen, slik Husserl ville ha uttrykt det. Men dette m? da v?re for subtilt for dagens elever, vil mange si. Ja og nei. Det kommer utvilsomt an p? elevforutsetningene, som er didaktikkens viktigste kategori. Og elevforutsetningene inneb?rer ikke bare begrensninger; noen ganger medf?rer de muligheter.

Erotikken

Ikke engang den kyskeste tanke om kj?rlighet blir troverdig uten erotikken som ingrediens! Kildene er utallige. Vi fomler som en ivrig, men urutinert elsker og finner noen langsomme linjer egnet til ? dvele ved i Tom Kristensens Diminuendo:

Trett av ditt favntak og utl?st og lykkelig/lever jeg kun i et kyss mot din munn/f?ler din leppe fortape seg ?ndende/kyssene forml?se flyte i blund (...) Trett av et kj?rtegn som merker hvor f?lelig/elskovens havblikk har mildnet din form/ser jeg ditt ansikt er veltet blant putene/b?ret av h?ret som tang etter storm. Enda lenger ut i kj?rlighetens topografi fascineres vi kanskje av koblingen mellom kj?rlighet og mat. Tenk p? Laura Esquivels Hjerter i chili! Eller av kj?rligheten som l?remester og ?yne?pner, slik Ralph Waldo Emerson avdekker den:

A mind might ponder it's thoughts for ages, and not yet gain so much self-knowledge as love shall teach it in a day.

Lyrikeren John Rydne former en liknende erkjennelse, her i skj?ringspunktet mellom kultur og natur:

Vi hadde utsikt over Petersplassen,/men det jeg husker best/er de innsikter hun ga meg p? madrassen - Det siste, at kj?rligheten skulle inneb?re en s?regen, naturlig verden, l?srevet fra v?re kulturelt betingede fortolkninger av den, er forresten noe t?v. Id¨¦historikeren Trond Berg Eriksen advarer oss i essayet Kj?rlighetens besvergende tale fra samlingen Briste eller b?re:

Temaet kj?rlighet blir uutt?mmelig (...) ikke fordi kj?rligheten som biologisk fenomen er uutt?mmelig, men fordi alt skravlet om kj?rligheten er s? motsigelsesfylt og mangfoldig at det stadig evner ? holde nysgjerrigheten ved like (...) Vi m?ter aldri selve kj?rligheten. Vi m?ter alltid ordene, gestene, de rituelle invitasjonene og smertefulle avvisningene. Det finnes ikke noe mindre naturlig umiddelbart i hele det sosiale univers enn kj?rligheten som lidenskap.

Tegnlek

Innsiktsfullt av Berg Eriksen! Og sv?rt nyttig for en n?rmere avgrensning av temaet i samfunnsfagene: kj?rligheten som dramaturgi og retorikk, slik de litter?re eksempler har fors?kt ? vise. Denne ?tegnleken? inneb?rer en utveksling av verdier: Kj?rlighet er et gjensidighetsforhold, der mottaket av (kj?r)tegnet bekrefter forholdet. N?r kj?rtegnet, gaven, gesten ikke mottas, er det et tegn p? frav?r av et forhold. Kierkegaard gir denne tanken et klassisk uttrykk: Kj?rlighet er kommunikasjon i ordets innerste betydning: fellesskap, meddelelse, henvendelse, hengivelse, samtale; det ? v?re (eksistere = tre frem) sammen med et annet menneske. I Aftenposten 27.12.95 sp?r den danske forfatteren Peter Thielst om dette er en ?banal erfaring?? Han svarer, med referanse til Kierkegaard:

Vi g?r tillitsfullt og ?pent til et annet menneske i forventning om ? bli sett, h?rt, hilst, svart, anerkjent. Og idet vi gj?r det, er vi selv med p? ? oppbygge kj?rligheten i den andre. Kj?rligheten lever av og i samspillet, og beror s?ledes p? en avgj?rende gjensidighet mellom mennesker, ikke foreskrevet av menneskerettigheter, men opplevd og lagt frem i praksis.

Den s?rbare kj?rligheten

Likevel er kj?rligheten s?rbar. Mye tyder p? at den har en tendens til ? forandre seg fra forelskelsens umiddelbare bytte til ekteskapets mer betingede utveksling av tjenester.

Det forelskede bytte av tegn er ikke bare umiddelbart, men ogs? s? legemlig, s? inkorporert: hun utsetter ikke gjengjeldelsen av kysset til han har skiftet dekk p? bilen! Det likner mer p? den ekteskapelige utvekslingsform: byttet blir en transaksjon preget av at jeg gj?r ditt for deg hvis du gj?r datt for meg. Bj?rg Vik har gitt denne bare-hvis-utvekslingen av verdier en festlig form i novellen Den siste d?rskap.

As soon as they marry, some people get funny ideas about rights, sier amerikaneren Hugh Prater. Er det simpelthen selve ekteskapsinng?elsen som representerer skillet mellom forelskelsens umiddelbarhet og det stabile parforholdets betingede gjensidighet? Kan Francesco Alberoni ha rett i sin tese om at forelskelsen er vill og revolusjon?r, og derfor ikke t?ler den formalisering som bryllupet inneb?rer? ? v?re gift kommer fra gammelnorsk g i p t a = gi til ekte, avledet av gipt = gave, av samme rot som gi. ? gi og motta gaver inneb?rer rettigheter og plikter knyttet til forventede gjenytelser. Det kan synes som om det ? gi seg hen til ekteskapets lune kr?, medf?rer at ektefellene f?r et krav p? hverandre, langt ut over de juridisk definerte forpliktelser.

En avklaring til: stabilitet i livsf?rsel og seksualitet vanligvis sett p? som en av ekteskapets viktigste funksjoner, er avledet av ordet stabilire, som betyr ? fastgj?re. Forestillinger som fort?yning, tjoring, fengsling ligger n?r. Ikke rart da, om det elskende par blir litt forbeholdent i sitt bytte.

Var det hit vi ville med elevene? Til den livstrette advarsel mot kj?rlighetens lunkne k?r innenfor ekteskapet, slik l?replanen i samfunnsl?re ville forhindre skilsmisser ved ? dr?fte konsekvenser av samlivsbrudd? Det er ingen fare. Reisen gjennom skj?nnlitteraturen gir oss fargerike forbilder til forst?else av kj?rlighetens mangfold. Den gir b?de Sense and sensibility. Kj?rlighetens gode myter, forst?tt som m?ter ? skape mening p? i en forvirrende tilv?relse, lever videre. For de er etablert under innflytelse av s? sterke f?lelser at skolen ikke makter ? motarbeide dem. S? kj?rligheten seirer nok til slutt!