Fra sitt kontor i magasinet p? UB p? Drammensveien ser hun rett ned p? stedet hun vil flytte til, Observatoriet, som i dag inneholder Norsk Musikksamling.
Ibsen-samlingen tilh?rer Nasjonalbiblioteket og kan ikke flyttes. Men i Observatoriet er vi like i n?rheten, og vil f? nok plass til virkelig ? ?pne d?rene som et forsknings-, dokumentasjons- og informasjonssenter. Der blir det plass til en ordentlig teatersamling, hvor ogs? kritikker, plakater, foto, teaterprogrammer og videoer av oppsetninger kunne inng?. Det mest uheldige som kan skje oss, er at vi blir spredt p? flere steder. Det er ikke s? mye plasseringen her i UB jeg reagerer p?, som den akutte plassmangelen. Vi har utrolig stor p?gang fra teatrene og publikum, i tillegg til forskere fra hele verden, sier Astrid S?ther.
Tar vi s? d?rlig vare p? Ibsen-arven som man kan f? inntrykk av?
Ibsen-forskningen har opp-lagt v?rt fors?mt de siste ti?rene. P? hele 1980-tallet kom det bare én doktoravhandling, mens det i dag er fem norske forskere i gang med sine avhandlinger. De to viktigste prosjektene v?re viser likevel hvor store de svarte hullene i Ibsen-forskningen er. Vi er i full gang med en bibliografi over alt som er skrevet om Henrik Ibsen, og vi planlegger en ny tekstkritisk utgave av hans samlede verker. Bibliografien har vi forel?pig av-grenset til Europa og USA. Vi har i dag ikke oversikt over hva som er gjort av forskning om Ibsen. Det er et stort arbeid ? kartlegge dette, for vi har ingen samlet oversikt og heller ikke kopier av alt. Vi vet at mye befinner seg i utlandet. Nesten halvparten av originalmanusene befinner seg i K?benhavn fordi Ibsens forlegger bodde der. Danmark vil nok aldri gi dem fra seg, men s? lenge de er tilgjengelige og godt sikret, m? vi finne oss i det. En slik samlet oversikt blir et meget viktig verkt?y for all framtidig forskning, mener S?ther.
Den planlagte tekstkritiske, vitenskapelige utgaven av Ibsens samlede verker, regner man ikke med ? f? ferdig f?r om ti ?r. En slik utgave skal ha med de ulike utkastene til arbeidene hans i til-legg til grunnteksten. En viten-skapelig, tekstkritisk utgave har ogs? med kommentarer og ned-tegnelser. Det har aldri tidligere blitt laget noen fullstendig vitenskapelig, kommentert utgave av Ibsens verker.
Hvorfor har aldri Ibsen-forskningen blomstret i Norge?
Det ble faktisk gjort mye spennende arbeid p? Ibsen tidlig i dette ?rhundre, men fra 196070-?rene sto det stille. P? det tidspunktet var det f? personer som forvaltet Ibsen-arven, og det var uheldig. Det ble for vanskelig ? komme fram for andre. Gjennom 1980-?rene ble flere doktor-avhandlinger refusert. Det var ogs? uheldig at milj?et ved de nordiske fagene i s? stor grad har v?rt ener?dende med ? forvalte arven etter Ibsen. B?de teater- og litteraturvitenskap burde ha v?rt med, mener Astrid S?ther.
Hun synes Ibsen-forskningen i Norge har v?rt sv?rt preget av den historisk-biografisk orienterte skolen etter Halvdan Koht og Francis Bull. I Ibsens seneste stykker, som N?r vi d?de v?kner og Lille Eyolf, hvor mannsperso-ner er sentrale, har biografiske aspekter blitt tillagt stor vekt.
If?lge S?ther er det trolig at denne forskningstradisjonen i Norge har bremset blant annet den psykoanalytiske forskningen p? Ibsen. I stor grad glimrer den med sitt frav?r her, men ikke i andre land.
S?ther mener at Norge aldri har sett det som et nasjonalt ansvar ? ivareta arven etter dikteren. Det har stort sett v?rt overlatt til enkeltpersoner og privat entusiasme. B?de Shakespeare, Goethe og Schiller har i sine respektive land f?tt betydelig bedre behandling enn Henrik Ibsen her hjemme. If?lge henne m? opprettelsen av Senter for Ibsenstudier ses p? som et seri?st tiltak fra universitetets side til ? ta et offentlig ansvar.
Forel?pig er vi ikke ferdig med den f?rste pr?vedriften p? fem ?r. Vi har i dag bare én viten-skapelig ansatt. Vi kan ikke fort-sette uten flere vitenskapelige stil-linger. Vi mister troverdighet og tillit uten en liten stab av dyktige forskere. I dag bruker vi driftsmidler for ? kj?pe gjesteforskere til ? forelese, sier Astrid S?ther.
Fakta
Senter for Ibsenstudier ble opp-rettet i 1992 for en pr?veperiode p? fem ?r. Senteret er organisatorisk knyttet til Det historisk-filo-sofiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Det har en tverrfaglig forsk-nings- og undervisningsbasis, med tilknytning til tre institutter: Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Institutt for medier og kommunikasjon og Institutt for musikk og teater. Ibsen-senteret skal prim?rt ha et forskningsform?l, men det skal ogs? drive mer generell kunnskapsformidling om Ibsen og hans verker.