Grunnforskningen utvikler de grunnleggende begrepene, skiller ut det som regnes som sikker kunnskap og setter de metodiske standardene. Dette er den tradisjonelle oppfatningen av grunnforskningen, og den er fremdeles r?dende.
OECD har utarbeidet retningslinjer for hva forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) skal v?re. Grunnforskning er definert som ?eksperimentell og teoretisk virksomhet som prim?rt utf?res for ? erverve ny viten om grunnlaget for fenomener og observasjoner uten sikte p? s?rskilte praktiske m?l eller anvendelser?.
Motsetningen til grunnforskning er det vi kaller anvendt forskning: ?Virksomhet av original karakter for ? erverve ny viten, f?rst og fremst rettet mot bestemte praktiske m?l eller anvendelser.?
Professor i filosofi, Nils Roll-Hansen, mener definisjonene sier mer om hensikten med forskningen enn om innholdet.
Men det finnes ogs? en forskjell i innhold. Grunnforskning frambringer kunnskap som er av allmenn interesse. Da mener jeg for eksempel at dette er forskning som f?r betydning for den allmenne utdanning. Den kan gi ny viten om hvordan grunnstoffene er bygd opp, men den kan ogs? f?re til spesielle oppdagelser, for eksempel av viruset som er ?rsaken til AIDS. Dette er viktig, fordi det har v?rt vanlig ? definere grunnforskning som alt som er s? spesielt at ingen andre forst?r det. Det ? frambringe allmennkunnskap er ikke noe viktig m?l i anvendt forskning. Der er det nok at forskningen bidrar til ? l?se praktiske problemer.
Bare naturvitenskap?
15 prosent av midlene som brukes til FoU-arbeid i Norge, g?r til grunnforskning. I universitets- og h?gskolesektoren g?r omtrent halvparten av ressursene til denne type forskning. Men disse tallene f?lger OECDs definisjoner av begrepene, definisjoner som i sin tid var myntet p? naturvitenskapene. Roll-Hansen sier at det er grunnforskningen som definerer et fags begreper og uttrykk, og at selv om det meste av forskningen ved Universitetet i Oslo er grunnforskning, m? en stor del regnes som anvendt forskning, for eksempel i medisin.
Naturvitenskapene har kanskje hatt den mest dramatiske virkningen for samfunnet og p? v?r virkelighetsforst?else. Naturvitenskapelige forskere har funnet fram til at mye er vesentlig forskjellig fra det vi forestilte oss tidligere. N? vet vi at alle ting best?r av atomer og molekyler som vi vanskelig kan sanse og h?ndtere direkte. De er tankest?rrelser snarere enn sansest?rrelser. Men ogs? i humaniora og samfunns-vitenskapene danner man seg generelle begreper som brukes til ? beskrive og klassifisere ting med, og til ? se fenomener som man tidligere ikke har hatt begreper for. Historieforskningen er et godt eksempel. Hvor mye visste vi om de gamle egypterne f?r man begynte ? grave i historien? Og vi trenger bare ? g? et par hundre ?r tilbake for ? se at man kun hadde vage forestillinger om antikken.
Roll-Hansen innr?mmer at det blir vanskelig ? sette noe klart skille mellom anvendt forskning og grunnforskning slik han bruker begrepene. Han mener imidlertid at det finnes mange gode eksempler p? at god grunnforskning er uinteressant som anvendt forskning, og omvendt.
Dette er nok til ? gj?re distinksjonen mellom dem viktig, og den viser seg stadig ? v?re uunnv?rlig i forskningspolitiske diskusjoner. Men det er minst like viktig ? skille mellom god og d?rlig grunnforskning og god og d?rlig anvendt forskning. N?r resultatene av et forskningsprosjekt skal evalueres, m? man ha begge distinksjonene klart for seg og sp?rre om prosjektet i utgangspunktet tar sikte p? ? bidra med ny kunnskap av allmenn interesse eller til l?sning av et praktisk problem. Kriteriene p? hva som er godt, er ikke de samme for grunnforskning som for anvendt forskning.
Problemorientering
Som samfunnsforsker synes f?rsteamanuensis i sosiologi, Ragnvald Kalleberg, at det er vanskelig ? bruke de vanlige definisjonene av grunnforskning som OECD har gitt, nettopp fordi samfunnsmessig relevans er et standardkrav i hans fag.
God samfunnsforskning b?r som regel gi grunnlag for ? l?se problemer eller se muligheter p? viktige omr?der. OECD-begrepene legger ikke opp til en realistisk forst?else av det som faktisk foreg?r i samfunnsforskningen. Men en annen m?te ? definere grunnforskning p? er ? si at det er forskerne selv som velger sine temaer og metoder for ? gjennomf?re prosjekter som b?de er faglig interessante og samfunnsrelevante. I anvendt forskning er det brukermilj?ene som velger temaer.
Kalleberg legger vekt p? at det tradisjonelle skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning ogs? er urealistisk p? andre m?ter.
Man har antatt at kunnskap f?rst m? skapes i den rene grunnforskningen. F?rst deretter kan man sette i gang anvendt forskning, for eksempel for ? l?se tekniske problemer eller helbrede sykdommer. Dette er imidlertid ikke i samsvar med det som ofte skjer. I praksis kan profesjonell virksomhet, utviklingsarbeid eller anvendt oppdragsforskning lede til betydningsfull grunnforskning. Et klassisk eksempel i samfunnsforskningen er Freuds legepraksis og hva den betydde for ? revolusjonere psykologien.
Det grunnforskerne driver med, skal de ideelt sett gj?re av ren nysgjerrighet, og resultatene er ikke umiddelbart nyttige. Hvordan skal vi forsvare denne forskningens nytteverdi overfor et samfunn som hvert ?r bevilger millioner av kroner til forskning?
Vi m? skape en bevissthet omkring det faktum at det er dette som gir en grunnleggende forst?else av hvordan verden er bygd opp, hvordan samfunnet fungerer og hva som er v?r historie, sier Roll-Hansen.
Grunnforskning gir kunnskap vi trenger for ? danne oss et bilde av den verden vi lever i. Det er ikke som den instrumentelle kunnskap du trenger n?r du st?r overfor et praktisk problem. Som n?r en lege skal helbrede en pasient, eller en bedriftsleder skal ?ke effektiviteten i sin virksomhet. Grunnforskning gir kunnskap du trenger for i det hele tatt ? kunne definere disse praktiske problemene. Vi bruker den ogs? til ? klargj?re de verdier vi ?nsker ? fremme i samfunnet, de m?lene vi vil sette oss. Bare tenk p? hvordan moderne ?kologisk forskning har virket til ? forandre politikkens m?l med hensyn til milj?vern.
Fri og uavhengig
Ragnvald Kalleberg legger vekt p? at god samfunnsforskning har en egenverdi. Slik grunnforskning kan v?re av forskjellig karakter. Det kan v?re beskrivende analyser av hvorfor vi organiserer tiden i sjudagers bolker, eller kritiske analyser av hvorfor bedrifter ikke er demokratisk styrt. Vi i universitetsmilj?et burde v?re mer aktive for ? vinne forst?else for slik faglitter?r prosa som en kulturverdi, p? linje med skj?nnlitteraturen.
Hva slags krav kan samfunnet stille til forskerne?
I Norge hvor vi har statlig organiserte og finansierte universiteter, m? samfunnet, representert ved Stortinget, kunne kreve at universitetene oppfyller sine hovedoppgaver, og en av dem er ? drive grunnleggende forskning. Men man kan selvsagt ikke stille krav om bruk av bestemte metoder eller kreve bestemte resultater. Derimot er det mulig og ?nskelig at universitetet legger opp til et mangfold av forskningsformer. Disse omfatter b?de prosjekter som er bestemt av den enkelte forsker, spesielle satsingsomr?der definert av universitetet eller 澳门葡京手机版app下载sr?det og den type forskning som springer ut av profesjonell virksomhet for klienter og andre brukere, sier Kalleberg.
澳门葡京手机版app下载 foreg?r ikke i noe slags vakuum, understreker Nils Roll-Hansen. Det forskes innenfor en ramme av hva som anses for aktuelt og viktig. Fri grunnforskning betyr ikke at den er fri p? den m?ten at det er noe forskerne p? egen h?nd har funnet p?, den er i h?y grad knyttet til samfunnet for ?vrig. Men et voksende problem for grunnforskningen er at jo mer spesialisert den blir, jo d?rligere er muligheten for vekselvirkninger med resten av samfunnet.
Roll-Hansen mener ogs? at det er viktig at forskningen opptrer som en kilde til institusjonskritikk i samfunnet. Og da b?r forskerne v?re relativt uavhengig av disse institusjonene.
Vi ser stadig eksempler p? at forskere har vanskelig for ? kritisere eller opponere mot de bevilgende myndigheter. Jeg tror forskere b?r tenke litt mer p? hvilken politisk relevans og samfunnsbetydning deres kunnskap har. Og kanskje b?r de i st?rre grad enn de hittil har gjort, ta standpunkt i politiske sp?rsm?l der deres kunnskap er relevant. Det har jo tvert imot v?rt en dyd at man skal uttale seg strengt saklig og vitenskapelig. Det er f?rst n?r man tar standpunkt at man blir i stand til ? mobilisere den kunnskapen man har i forhold til de aktuelle problemene.
Men da m? man v?re klar over at det man driver med, er politikk, ikke forskning, understreker Roll-Hansen. Likevel tror han dette ofte er den mest effektive form for kunnskapsformidling universitetet kan drive.