Sentre som gavner samfunnet

Det er positivt ? ha perspektiver utenfor sitt eget fag. Det kan virke fornyende p? faget. Det er viktig at man fortsetter ? ha spesialister innenfor forskjellige fag, men det m? v?re rom for andre som er flinke til ? arbeide p? tvers av fag-ene. Forskeren m? ha ett bein i hver leir. Det ene beinet er forskerens eget fag. Det andre er kontakten med andre fag. Jeg m? ikke gi opp sosial?konomien min. Tvert imot m? jeg vedlikeholde den ved ? f?lge med i fagtidsskrifter, sier McNeill og legger internasjonale ?konomitidsskrifter p? bordet foran seg. Ved ? arbeide tverrfaglig er han imidlertid blitt mer kritisk til det snevre perspektivet som ?konomifaget har og mer ?pen overfor det som andre fag har ? tilby, som for eksempel antropologi, filosofi og vitenskapsteori.

Rigide faggrenser p? universitetet

Senterledere 澳门葡京手机版app下载er gjerne mye med politikere. Tidligere di-rekt?r i CICERO, Helga Hernes, i samtale med milj?vernminister Thorbj?rn Berntsen under omvisning p? et byggeprosjekt i S?r-Kina i fjor. (Foto: Gro Lien Garbo)

McNeill synes at faggrensene p? universitetet er rigide. Det fins rigide forskere ogs?. Men f?rst og fremst er det systemet som er rigid. Stipendiater som velger ? v?re tilknyttet SUM, m? imidlertid til-fredsstille akkurat de samme krav-ene som de som sitter ved et insti-tutt. I tillegg m? de orientere seg bredere og l?re seg andre fags be-greper og teorier. Det betyr at de i praksis gj?r det vanskeligere for seg selv. Fordelen ved at de sitter p? SUM er at de f?r impulser fra andre fag ved at de er tilknyttet et av de tverrfaglige satsnings-omr?dene der.

Muligheten for ? utvikle tverrfaglighet p? universitetet er mindre enn p? sentrene. Spesielt vanskelig er det n?r man fors?ker ? utvikle tverrfaglighet p? tvers av fakultetsgrensene. Det interessante er at det kommer flere initiativer fra samfunnet utenfra, enn fra universitetet selv for at man skal arbeide tverrfaglig, sier McNeill.

Forskere og beslutningstakere

Desmond McNeill har 澳门葡京手机版app下载et med politikere i mange ?r og i mange land. Han kjenner forsk-ningsmilj?ene, og han kjenner byr?kratene og politikerne og deres behov. Han aksepterer at det fins en rekke m?ter forskning kan komme til nytte for samfunnet p?, helt fra grunnforskning, som inne-b?rer at et eventuelt nytteperspek-tiv ligger langt inn i framtiden, til rene konsulentoppdrag som forsk-erne gj?r for oppdragsgivere uten-for universitetet.

Vi trenger grunnforskning, og vi trenger den direkte anvendbare forskningen. Faren er at forskerne faller mellom to stoler n?r de driver med anvendt forskning, og begge parter blir misforn?yde. Forskerne f?ler at beslutnings-takerne ikke bruker det de skriver, og beslutningstakerne mener at de ikke f?r det de trenger for de pen-gene de bevilger til forskningen, sier McNeill.

Samling om ett tema

Begrunnelsen for ? opprette forsk-ningssentrene er at man ?nsker ? samle forskere fra forskjellige fag under samme tak eller i samme milj?.

Hovedpoenget med sentrene er at de skal rette oppmerksom-heten mot et bestemt tema i stedet for et bestemt fag. Det kan v?re en fordel for samfunnet. Organisator-isk kan du ogs? v?re mer fleksibel. Et tungrodd og stort universitet har ikke alltid lett for ? ta p? seg forsk-ningsoppdrag som har en frist p? totre uker, noe en liten, relativt selvstendig enhet kan.

To tverrfaglige sentre

I etasjene over Mercedes-Benz vis-¨¤-vis Ullev?l stadion finner vi to av universitetets tverrfaglige forsk-ningssentre. Det ene er Senter for utvikling og milj?, hvor nesten 50 personer arbeider enten p? heltid eller p? deltid. Det andre er CICERO (Center for International Climate and Energy Research), der ca. 25 er tilknyttet.

Ved CICERO drives det klima-forskning.

P? senteret analyserer forsk-ere fra forskjellige fag p? Det mate-matisk-naturvitenskapelige fakul-tet de tekniske sidene ved klimaendringene. ?konomene ser p? kostnadene og de politiske virkemidlene, for eksempel avgifter, som kan bidra til ? regulere utslipp av CO2-gasser. Statsviterne kan se ?konomenes virkemidler i sammenheng med de politiske realitetene p? nasjonalt og internasjonalt niv?, sier McNeill.

Med et tverrfaglig utgangspunkt kan det ogs? reises mer dyptg?ende sp?rsm?l som g?r p? tvers av faggrenser. Bruker man b?de faget ?konomi og faget filo-sofi, kan man for eksempel sette prislapper p? menneskeliv i fram-tidige generasjoner.

Ved McNeills eget senter, SUM, er det b?rekraftig utvikling som er hovedtemaet.

Begrepet kan omfatte alt eller ingenting. Det blir ofte brukt som et politisk slagord. Ved SUM antar vi en kritisk, analytisk holdning til begrepet, og vi baserer v?re kon-klusjoner p? solid empiri. Her kan forskere fra forskjellige fag arbeide sammen i et av SUMs tre hovedsatsingsomr?der: ?Kulturelle verdier, sosial endring og milj??, ?Strategier for bruk og vern av fornybare ressurser? og ?Inter-nasjonal handel, nasjonale utvik-lingsstrategier og milj??. Noen av forskerne arbeider innenfor et mer begrenset forskningsprogram, som for eksempel ?offentlig forvaltning i u-land?, sier han.

Flerfaglig eller tverrfaglig

McNeill legger vekt p? ? skille mellom flerfaglighet og tverrfaglighet.

Tverrfaglighet er noe annet enn at forskere fra flere fag fors?ker ? belyse en problemstilling fra hvert sitt st?sted. For at noe skal kalles tverrfaglig m? det skje en reell vitenskapelig integrasjon teoretisk og/eller metodisk av de forskjellige bidragene. Samspillet foreg?r p? et dypere niv?. Et slikt 澳门葡京手机版app下载 mellom forskere fra forskjellige fag er mye mer ambisi?st og krever mer tid, mener McNeill.

?konomer og sosialantropo-loger og ?kologer ser vidt forskjellig p? verden. Sp?rsm?let er om det er mulig ? trekke inn alle per-spektivene uten ? bli overflatisk, sier han.

Han gir et aktuelt eksempel: ?konomer har for vane ? se p? hval som en ressurs som kan ut-nyttes. ?kologer er mer opptatt av hval som en art som inng?r i en sammenheng med resten av naturen. Antropologer p? sin side, er interessert i verdier og holdninger som varierer p? tvers av kultu-rer. Utfordringen er if?lge McNeill ? trekke inn de ulike fagenes per-spektiver uten ? bli for overflatisk. Han understreker at alle forskere m? tilfredsstille de vanlige akademiske kravene, som stringens, klarhet og kjennskap til faglitteratur.

M? s?rge for kvaliteten

Det er mange fordeler ved ? drive forskning p? tvers av faggrensene, men det er ingen tvil om at mange ved universitetet er skeptiske til det. Jeg mener at de som har en negativ innstilling til tverrfaglighet, b?r akseptere at tverrfaglig forsk-ning ikke per definisjon er av d?rlig kvalitet. De som er positivt innstilt, b?r arbeide videre for ? utvikle kriterier, retningslinjer og organisatoriske modeller som kan sikre kvaliteten p? denne type forskning, sier han.

Senterlederen mener at b?de enfaglig og tverrfaglig forskning b?de er legitimt og viktig.

Vi som driver med tverrfaglig forskning, gj?r noe nytt innenfor en universitetsstruktur som ikke er spesielt egnet for det, men vi m? vise at vi p? tross av det kan opp-rettholde h?y kvalitet, sier Desmond McNeill.

Hindringer for tverrfaglig forskning

F?rsteamanuensis Werner Christie Mathisen ved Institutt for stats-vitenskap og utredningskonsulent Bj?rn Wisted presenterte i 1995 en unders?kelse om tverrfaglig forskning i Norden. De ?nsket ? kartlegge hindringer for tverrfaglighet og komme fram til forskningspolitiske virkemidler for ? fremme tverrfaglig forskning. De tok for seg sentrene og de s?kalte forsk-ningsprogrammene (forskning som er knyttet sammen gjennom felles finansiering).

Wisted og Mathisen konkluderte blant annet med at det er f? faste forskerstillinger ved de tverr-faglige milj?ene, og at det er mer meritterende ? drive forskning innenfor de ordin?re fagene. Det viste seg at tverrfaglig forskning ofte blir undervurdert av kollegene fra de tradisjonelle fagmilj?ene og at komiteene ofte ikke har kompetanse til ? vurdere tverrfaglig arbeid. Det var de etablerte fors-kerne som i minst grad opplevde noen konflikt mellom tverrfaglig arbeid og fagdisiplinens krav. Det skyldes at disse forskerne ikke lenger har det samme behovet for ? merittere seg og derfor ikke tar like mye hensyn til hva en vurde-ringskomit¨¦ vil legge vekt p?.

En annen konklusjon er at tverrfaglighet tar tid og inneb?rer st?rre risiko. Men samtidig er det slik at den tverrfaglige forskningen som lykkes, gjerne gir st?rre inn-sikt og er mer praktisk anvendbar enn annen forskning, if?lge Wisted og Mathisen.