Den fremmede som fiende

Bj?rn Thommessen tror at det er lett ? hevde at menneskene egent-lig er hverandres fiender, fordi dette er et syn som har f?tt fotfeste i hele den vestlige verdens kulturtradisjon:

Vi kan f?lge sporene tilbake til den kristne filosofen Augustin (350430) som er den enkelt-person som kanskje mer enn noen annen har p?virket Vestens men-neskesyn. Det var f?rst og fremst predestinasjonsl?ren og arve-syndsl?ren hans som preget det menneskesynet han hadde.

Predestinasjonsl?ren er l?ren om Guds forutbestemte deling av menneskeheten i fortapte og frelste. De frelste tilh?rer det Augustin kaller Guds stat, de fortapte tilh?rer det han kaller den jordiske. Kirkens medlemmer kan v?re av begge slag. Det samme gjelder medlemmene av det verds-lige samfunn. S? lenge den eksisterer p? jorden, er menneskeheten en blanding av frelste og fortapte. P? dommens dag vil de bli skilt; de fortapte g?r til den evige fortap-elsen i helvete, og de frelste g?r til den evige salighet.

Essensen i arvesyndsl?ren er at alle mennesker er syndere fra f?dsel til d?d ettersom de arver Adams synd og skyld. Etter synde-fallet i paradiset m? alle Adams etterkommere straffes. Straffen best?r blant annet i at begj?ret tar makten over oss. Kroppen tar makten over den fornuftige viljen. Dette fenomenet og det at menneskeheten er en blanding av fortapte og frelste, disponerer oss uunng?e-lig for fiendskap og konflikt.

Menneskesyn og politikk

Veien er kort fra ? si at mennesket av natur er ondt til ? mene at inn-vandrerne i utgangspunktet er v?re fiender, mener Thommessen. Som et eksempel nevner han et leserinnlegg i Aftenposten 14. juli 1993, med tittelen ?Menneskelig faktor blir oversett?. Leserinnlegget er en reaksjon p? en kronikk av sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen, der han, if?lge innsenderen, ser det fleretniske og flerkulturelle samfunn som et ideal. Innsenderen skriver blant annet: ?Hylland Eriksens teorier og dr?mmer om det ideelle, fler-etniske og flerkulturelle samfunn med felles statsborgerskap som eneste felles multiplum kan i og for seg h?res fine ut. Poenget er imidlertid at slike idealsamfunn aldri har eksistert og heller aldri kommer til ? gj?re det.?

N?r man uttaler noe om menneskets natur, fremsetter man en antropologisk p?stand. ?Antropologi? betyr l?ren om eller studiet av menneskets natur. Det er en antropologisk tvilsom p?-stand ? hevde at menneskets natur er ahistorisk, slik denne innsende-ren gj?r, sier Thommessen.

Skribenten skriver videre: ??rsaken til etniske og kulturelle konflikter er nemlig ? finne i mennesket selv som er det sam-me i dag som for titusener av ?r siden.? Hans begrunnelse for ? avvise et fleretnisk samfunn er blant annet at det er i strid med menneskets natur: ?Jeg er redd Hylland Eriksens teori om ? gj?re et homogent samfunn til en lykke-lig, felleskulturell og fellesetnisk nasjonalstat, er like fjern fra menneskets natur som kommunismen er.?

Innlegget avsluttes slik: ?Jeg slutter meg til den franske filosofen Andr¨¦ Glucksmann, som i Aftenposten i v?r kalte det ?falsk naivi-tet? ikke ? ta i betraktning menneskenes grunnleggende fiendtlige innstilling til hverandre. Selv synes jeg det attp?til er perspektivl?st. Og farlig.?

Det er ogs? en antropologisk p?stand ? si at det er naivt og farlig ikke ? ta i betraktning menneskenes grunnleggende fiendtlige inn-stilling til hverandre. I leserinnlegget brukes den til ? begrunne et politisk standpunkt, nemlig at det er umulig ? gj?re et etnisk homogent samfunn om til en flerkultur-ell, etnisk nasjonalstat, sier Thommessen.

Augustins bibeltolkning

Thommessen mener alts? at inn-vandrerfiendtlige holdninger, som dem vi ser i leserinnlegget i Aften-posten, kan fremmes fordi de har rot i kulturen v?r. Den er gjennomsyret av augustinsk tankegods.

St?r ikke kristendommen for det motsatte av slike holdninger?

Det gjelder kristendommen slik den var f?r Augustins tid. Den var mer i pakt med antikkens menneskesyn, slik vi for eksempel finner det hos Aristoteles. I an-tikken ble menneskene oppfattet som venner. Man mente at det i menneskets natur ligger et grunnlag for vennskap. Men i antikken var det vanlig ? hevde at mennesker av natur har ulik verdi. En mann var mer verdt enn en kvinne, og en herre var mer verdt enn en slave. Likevel var de i utgangspunktet venner. Med kristendommen kom det synet at alle mennesker er like mye verdt.

Hvordan kan Augustins menneskesyn ha hatt s? sterk innflytelse?

Hans antropologiske tanker ble for alvor toneangivende under reformasjonen, med Martin Luther og Jean Calvin. Deres form for kristendom gjennomsyret v?r kultur i mange hundre?r. Katolis-ismen har et noe annet menneskesyn. Katolikkenes l?remester er Thomas Aquinas, som var en aristotelisk filosof.

Hva var Augustins politiske holdning?

For Augustin var den jordiske og den himmelske stat fiender. De gode tilh?rer den himmelske, de onde den jordiske stat. De onde og de gode sl?ss, og de gode sl?ss ogs? seg imellom, s? lenge de lever i denne verden. Dette totale fiend-skapet m? holdes i sjakk, og det er politikkens oppgave, mente han.

Augustin og norsk partipolitikk

For dagens sosialdemokrater spiller staten en sentral rolle. Den skal holde orden. Er sosialdemokratene inspirert av Augustin?

Nei, i sosialdemokratisk politikk er det sentrale m?let ? gi folk et bedre liv. Augustin mener at vi m? avfinne oss med det livet vi er tildelt.

If?lge Thommessen er det offisielle menneskesynet i Vesten i dag preget av opplysningstidens syn p? at mennesket er et fornufts-vesen. N?kkelbegrepet i denne antropologien er ?autonomi?, at vi kan overskride v?re biologiske og sosiale begrensninger. Filosofer som Immanuel Kant, Georg Wil-helm Friedrich Hegel og og Karl Marx representerer alle dette synet.

Autonomitankegangen st?r i skarp kontrast til det synet som hevdes i leserinnlegget til Aftenposten, understreker Thommessen.

Arv eller milj?

I Aftenpostens leserinnlegg p?st?s det at menneskenaturen er ahistorisk. Dette st?r vel i mot-setning til blant annet marxistisk tankegang?

Innsenderen mener at det er biologien som bestemmer hvordan menneskenaturen blir, mens marx-istene hevder at det er milj?et. N?r menneskenaturen er en f?lge av kulturelle og historiske forhold, kan den endres. I dag er det en ?kende tendens til ? oppfatte mennesket som styrt av genene. Forfatterne av boken The Bell Curve (1994), Richard Herrnstein og Charles Murray, b?r nevnes i denne sammenheng. De hevder at fordelingen av intelligens er gitt ved f?dselen og at fattigdom er en konsekvens av denne fordelingen. Slike holdninger kan f? store politiske konsekvenser hvis de f?r innflytelse i offentligheten. De legitimerer ulik behandling av mennesker.

Kan du se noen politiske utslag av et slikt menneskesyn i dag?

Det er det forel?pig ikke lett ? peke p? i det norske samfunnet. I USA derimot, er det en ?kende tendens til ? akseptere fattigdommen som noe som er uunng?elig og riktig.

Etikk og politisk realisme

Hvordan vil du vurdere etikken i innlegget i Aftenposten?

Moderne fagetikk er helt og holdent basert p? en autonomitankegang, p? forestillingen om mennesker som frie og likeverdige individer. Innsenderens holdning er i strid med slike idealer. Men noen vil si at han er realist. Det er nok av etniske kriger rundt om i verden. Innsenderen og hans meningsfeller vil hevde at vi kan f? de samme konfliktene her. Slik kan man si at de har et poeng, men sp?rsm?let er om man kan forklare alle disse konfliktene ved ? vise til at mennesker av natur er fiendtlig innstilt overfor hverandre. N?r man skal forst? slike konflikter, m? man g? grundigere til verks og trekke inn kulturelle og historiske forhold. Dette kan ogs? forklare hvorfor det ikke er tilsvarende konflikter alle andre steder.

Autonomistandpunktet trues

If?lge Thommessen har autonomitenkningen lenge v?rt angrepet fra forskjellig hold, for eksempel av nazistene. De mente at den store ulykken var den franske revolusjon, da tanker om frihet, likhet og brorskap ble hevdet. Nazismen gjenspeiler en biologisk m?te ? betrakte mennesket p?.

Thommessen tror imidlertid ikke det er nynazistene som represen-terer den st?rste trusselen mot autonomitenkningen. De utgj?r sm? utgrupper. De som utfordrer autonomistandpunktet, er de med tilsvarende meninger som forfatterne av boka The Bell Curve, de som hevder at ulikhetene og kon-fliktene i samfunnet har genetiske ?rsaker, og at naturen setter be-stemte grenser for hva vi kan gj?re. Dette er en holdning som kan f? store politiske konsekven

Den fremmede som venn

Du snakker hele tiden om Vestens menneskesyn. Hva med resten av verden?

Det augustinske menneskesynet finner du bare i Vesten. Folk fra andre deler av verden har store problemer med ? forst? det. De har et menneskesyn som er mer i pakt med det man hadde i antikken: Menneskenaturen er sosial. Vi er av natur venner. ?I utgangspunktet er den fremmede en venn, s? f?r vi se hvordan vedkommende oppf?rer seg?, det er en utbredt holdning til mennesket ellers i verden, sier Thommessen.