Da de nyoppf?rte bygningene skulle navngis tidlig p? 60-tallet, ?nsket man ? gj?re ?re p? s? vel Nicolai som Henrik. Derfor ble den bakerste delen av HF-komplekset ganske enkelt d?pt Wergelands hus. Men en eller annen gang i l?pet av de tre siste decenniene har s?nnen fortrengt faren. I dag er det offisielle navnet p? bygningen Henrik Wergelands hus.
At bygningen der nordiskfaget skulle holde til, ble oppkalt etter Henrik Wergeland, trenger neppe noen n?rmere forklaring. Merkeligere kan det synes at man i samme slengen valgte ? kalle den opp etter dikterens far, teologen og eidsvollsmannen, Nicolai.
Nicolai Wergeland var imidlertid en av dem som kjempet aktivt for at Norge skulle f? sitt eget universitet. I 1811 vant han med avhandlingen Mnemosyne en priskonkurranse arrangert av Selskabet for Norges Vel. Utlysningen gikk ut p? ? forfatte det beste skriftet til forsvar for et norsk universitet. Verket Mnemosyne fikk ikke bare stor oppmerksomhet og vid distribusjon, det gjorde ogs? den ambisi?se opphavsmannen til en av Norges mest aktede menn. Da Universitetet i Oslo s? sm?tt begynte sin virksomhet i 1813, kunne Nicolai Wergeland tilskrives noe av ?ren for det.
Hva gjelder s?nnen, kan Henrik Wergelands br?modenhet og omfangsrike talent ta pusten fra de fleste. Sytten ?r gammel ble han student, og to ?r senere m? han kunne sies ? v?re etablert som dikter. 21 ?r gammel fikk han sin teologiske embetseksamen. Han fikk laud p? de seks skriftlige pr?vene, mens det til muntlig bare holdt til haud. Wergeland skal ha innlatt seg p? en disputt med eksaminatoren om helvetesstraffens evighet. Som den optimist han var, nektet han ? godta dette dogmet.
Uv?ren radikalisme
I en alder av 21 ?r hadde han ogs? rukket ? gj?re ferdig den f?rste utgaven av det 720 sider lange diktet Skabelsen, Mennesket og Messias, et dikt som regnes som det mest stortenkte i norsk litteratur. Men Wergeland utmerket seg ogs? p? mer prosaiske omr?der, for eksempel botanikk og spr?kreformer. Han skrev flere botaniske l?reb?ker for b?nder og allmuen. I Ivar Aasen-?ret kan det dessuten v?re fristende ? trekke fram at spr?kreformatoren Henrik Wergeland p? mange m?ter ble en forl?per for Knud Knudsen og rettskrivingsarbeidet p? 1900-tallet. Dessuten likte han ? lage nye ord. De f?rreste av dem skal ha sl?tt an, men ordet husflid stammer visstnok fra romantikeren og opplysningsmannen Wergeland.
Etter som minstealderen for ? s?ke prestekall var 25 ?r, ble den nybakte teologkandidaten g?ende hjemme p? Eidsvoll i fire ?r og vente p? ? bli gammel nok til ? kunne s?ke. Som alle vet, ble det aldri noe prestekall p? Wergeland. Med sin uv?rne radikalisme og mange uakseptable spillopper hadde han stilt seg slik at regjeringen aldri turde betro ham noe embete som prest.
For ? skaffe seg et levebr?d, begynte han h?sten 1834 ? studere medisin. Medisin var den gang et fritt yrke, det vil si at man kunne praktisere uten ? v?re ansatt av kongen i statsr?d. Han oppgir imidlertid medisinstudiene etter bare to ?r og begynner f?nyttes ? s?ke prestekall igjen. Dermed er Wergelands karriere som universitetsstudent over.
Dreining mot det jordn?re
Vigdis Ystad, professor ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, mener universitetsstudiene utvilsomt har v?rt av betydning for diktningen hans.
N?r det gjelder teologien, ser vi direkte nedslag av den i hans hovedverk Skabelsen, Mennesket og Messias. Viktige ideer i dette verket stammer fra Genesis (1. Mosebok) i Det gamle testamentet. Men da han skrev dette verket, trakk Wergeland ogs? p? kunnskap han gjennom studiet fikk om andre religioner, for eksempel persisk religion, opplyser hun.
Fra midten av 1830-tallet kan vi i diktningen hans se en dreining i retning av en mer realistisk og jordn?r skrivem?te. Det er rimelig ? se denne dreiningen i sammenheng med at han i den perioden begynte ? studere medisin.
S?rlig tydelig er tendensen i diktet Pigen paa Anatomikammeret og i tragedien Barnemordersken, men ogs? de senere diktsamlingene J?den og J?dinden kan sees som utslag av det samme.
For ?vrig er denne sansen for det virkelighetsn?re ogs? noe som ligger i tiden.
I samme periode skrev Johan Sebastian Welhaven sitt velkjente dikt S?fuglen, om villanden som drukner. Diktet ble til etter at han hadde bes?kt likhuset La Morgue i Paris og sett liket av en kvinne som hadde druknet seg i Seinen.
Diktet er en kritikk av samfunnet som ?delegger de svakeste menneskene, forklarer Ystad.
Selv om det p? 1830-tallet er for tidlig ? snakke om realisme, er det klart at noe er i gj?re.
Samvittighetsfull bibliotekar
Opplevde Wergeland det som en konflikt ? kombinere to s? divergerende disipliner som teologi og naturvitenskap?
Nei, egentlig ikke. I 1835 skrev han Medicinerens Trosbekjendelse. I dette diktet lyder en av linjene slik: ... men en Mediciner veed, den [blomsten] er Stjernens Fr?nde... Her viser Wergeland tydelig at han stadig opplever det guddommelige i det hverdagslige og n?re. Han forlot ikke mystikken selv om han begynte ? interessere seg for naturvitenskap, sl?r nordiskprofessoren fast.
Det lengste hans akademiske l?pebane strekker seg til, er at han fikk i oppdrag ? skrive tre historiske verker. Blant annet ble han fra dansk side bedt om ? forfatte et verk som skulle redegj?re for den norske statsforfatningen. Da han p? slutten av 1830-tallet ble amanuensis, var det ved Universitetsbiblioteket.
... de ustyrligste av alle ...
Studenterlivet p? Wergelands tid var utvilsomt preget av en noks? r?ff omgangsform. P? grunn av oppt?yer og uakseptabel oppf?rsel nattestid havnet de kommende kandidatene stadig i klammeri med politiet. I et frierbrev fra 1828 forteller Wergeland hvordan han og kameratene etter ? ha sittet og drukket sammen dro ut p? ?opt?jer og tumultariske Tog? i gatene og ?brugte physiske Kr?fter mod Politiet?.
Inspirert av nevnte frierbrev har historikeren Halvdan Koht tatt for seg politib?kene fra 1825 til 1840. I en lystig artikkel i Samtiden fra 1908 gj?r han rede for noen av funnene. Noe av det han avdekker, er at Wergeland ikke kan ha v?rt den foregangsmannen i gateoppt?yer som han selv p?sto ? v?re. F?rst i 1837 opptrer navnet hans p? politiets liste over arrestanter. Lovbruddet besto i ? ha st?tt og skreket utenfor K?bmand Kolstad. Han ble plukket opp av tre vakter, men senere l?slatt.
Koht merker seg ogs? at kullet Wergeland tilh?rte, det vil si de som ble studenter i 1825 ?... var de ustyrligste av alle. Og det er aabenbart, at idet studenterne fra 1825 forlater valpladsen, blir det hele roligere og s?mmeligere?.
Fra 1840-tallet begynner de unge akademikerne ? strebe mot en mer forfinet stil.
Steinkasting
Vigdis Ystad mener personen Henrik Wergeland p? mange m?ter m? ha v?rt en tradisjonell urokr?ke, lett irritabel og forferdelig impulsiv.
Jeg tror ikke vi ville ha likt ham noe s?rlig, smiler hun.
Det finnes mange eksempler p? uakseptable holdninger og handlinger fra hans side. Ystad forteller at han kunne finne p? de mest infantile ting. Blant annet var han stadig i tottene p? den danske forleggeren Johan Dahl, som n?rmest var for en kulturinstitusjon ? regne i samtidens Christiana. Wergeland kunne f? seg til ? st? og kaste stein p? huset hans om natten.
Da forleggeren endelig kom ut for ? unders?ke hva som var p? ferde, repliserte den store dikter at han bare ville vite om forleggeren hadde husket ? g? p? potte f?r han la seg for kvelden.
Kilder:
Hans Heiberg: S? stort et hjerte. Henrik Wergeland, Aschehoug, 1978. Halvdan Koht: Studenterliv i Wergelandstiden. Fra Kristiania politib?ker. Artikkel i Samtiden, 376385, 1908.