?Fant ?rsaken til krybbed?d?

I 1988 kunne Aftenposten meddele at ?rsaken til krybbed?d var oppdaget. Sannheten er at forskerne i dag, ?tte ?r senere, enn? ikke har funnet ut hvorfor nyf?dte barn d?r i l?pet av sitt f?rste leve?r.

Denne artikkelen i Aftenposten i 1988 var med p? ? gi krybbed?dsforskning ?kt oppmerksomhet. (Faksimile fra 25. oktober 1988).

Av Anette B. Wolleb?k
Publisert 1. feb. 2012

Det var forskningsprosjektet til professorene Torleiv Rognum og Ola Didrik Saugstad som skapte store overskrifter p? slutten av 80-tallet. P? den tiden steg hyppigheten av krybbed?d i Norge. D?dsraten n?dde et h?ydepunkt i 1989. Det var f?r nordmenn hadde sluttet ? legge spedbarn p? magen. Men selv i 1993 var det flere barn som d?de i krybbed?d enn av kreft.

Oksygenmangel en ?rsak?

Ola Didrik Saugstad og Torleiv Rognum

?To menn og en baby? Ola Didrik Saugstad og Torleiv Rognum vil ikke gi opp arbeidet med ? l?se krybbed?dsg?ten. (Foto. St?le Skogstad)

Selv om avisene foregrep begivenhetene noe i 1988, var resultatene som da ble offentliggjort, oppsiktsvekkende. Rognum og Saugstad arbeider ut fra en hypotese om at oksygenmangel kan v?re en av ?rsakene til krybbed?d. P? slutten av 80-tallet fant de en opphoping av det biokjemiske reststoffet hypoxanthin i ?yev?sken hos krybbed?dsbarn. Opphopingen av dette stoffet skyldes oksygenmangel.

Ved mangel p? oksygen vil hypoxanthin, og ogs? adenosin, hope seg opp i vev og vevsv?sker. Det sistnevnte stoffet virker hemmende p? ?ndedrettssenteret.

Vi tror at barna sover seg inn i d?den. Hjernen setter ikke i gang motst?t n?r barna faller i dyp s?vn, og de havner i en selvforsterkende ond sirkel. Det utvikles andre stoffer p? veien inn i s?vnen som gir koma og d?d, forklarer Rognum, som arbeider ved Rettsmedisinsk institutt.

Rikshospitalet har f?tt et av verdens st?rste forskningsmilj?er for krybbed?d. Forskerne der har lansert en tretrinnsmodell for forst?else av tilstanden, ?den fatale trekanten?. Trekanten viser hvordan uheldige omstendigheter m? sl? til samtidig for at et barn skal d? i krybbed?d. En av omstendighetene som det forskes p?, er hvorvidt barna har en infeksjon f?r d?dsfallet. Rognum og Saugstad har funnet ut at omtrent halvparten av de d?de har hatt en lett forkj?lelse p? forh?nd.

Mange veier til en l?sning

Det forskes p? flere mulige ?rsaker til krybbed?d. Blant annet ved Rikshospitalet drives unders?kelser av barns arvestoff. Statistikken i Norge sier at sjansen for ? miste det andre barnet er dobbelt s? stor hvis det f?rste d?de i krybbed?d. Er det milj? eller arv eller begge deler som for?rsaker krybbed?d, sp?r forskerne.

Det drives ogs? intens forskning p? hjerterytmen hos spedbarn.

Vi tror ikke at det finnes én ?rsak til krybbed?d, men flere. Og vi tror at en rekke uheldige omstendigheter m? sl? til samtidig for at spedbarn skal d?d i krybbed?d, sier Rognum.

Hva er egentlig krybbed?d?

Krybbed?d er ?plutselig uventet d?d hos et spedbarn eller et lite barn som er uventet ut fra sykehistorien, og der grundig obduksjon ikke kan gi noen adekvat d?ds?rsak?, siterer Rognum.

Den offisielle definisjonen kommer raskt fra ham n?r han blir spurt om hva krybbed?d er. Definisjonen er blitt diskutert lenge av medisinere i alle land, og dette er det de kan enes om.

Satt litt p? spissen kan vi si at krybbed?d er en sykdom der f?rste og eneste symptom er d?den.

Slutt p? pengene

Den oppsiktsvekkende statistikken p? 80-tallet gjorde at den ?konomiske st?tten til krybbed?dsforskning ?kte, og forskningen ble intensivert. I tillegg til penger fra staten fikk forskerne p? Rikshospitalet st?tte fra Landsforeningen for krybbed?d og fra private sponsorer.

Jeg husker at en syklubb samlet inn hele 600 000 kroner. Og et oljeselskap ga oss pengene de skulle brukt p? ?rsfesten sin, forteller Saugstad. Han arbeider ved Pediatrisk forskningsinstitutt.

澳门葡京手机版app下载sprogrammet ved Rikshospitalet i Oslo st?r i fare for ? bli uten statlig ?konomisk st?tte etter 1996/97, til tross for at g?ten om krybbed?d ikke er l?st. Det eneste forskerne med sikkerhet vet, er hva foreldre kan gj?re for i st?rst mulig grad ? forhindre at deres barn d?r p? denne m?ten.

Vi vet at barna ikke b?r ligge p? magen, at mor ikke b?r r?yke under svangerskapet og at barna ikke b?r bli overopphetet. Denne kunnskapen har gjort at krybbed?dsraten har sunket p? 90-tallet. Men vi vet fremdeles ikke hva krybbed?d skyldes. N? har vi en enest?ende sjanse til ? sammenlikne den h?ye d?deligheten p? 80-tallet med dagens situasjon, sier Rognum.

Hvis de ?konomiske kildene t?rker inn n?, vil arbeidet v?rt sinkes kraftig. Det hadde v?rt det samme som ? stoppe kreftforskningen fordi d?deligheten er halvert, mener Saugstad. Han frykter at de m? g? fra en halvgjort jobb.

Se p? historien om kolerabasillen. Legene skj?nte at man skulle skille drikkevannet og kloakken tredve ?r f?r de fant bakterien som for?rsaker kolera. Vi er litt i samme situasjon. Bare at vi m? trekke oss tilbake f?r vi er i m?l.

Pengene som er investert i de to professorenes arbeid, har gitt resultater. Det har f?rt til flere doktorgrader og forskningsartikler, og de har bygd opp et internasjonalt anerkjent forskningsmilj?. Forskere fra andre europeiske land kommer til Oslo for ? se p? arbeidet som ledes av Rognum og Saugstad.

Bibelen f?rst?

I Bibelen beskrives en hendelse som kan ha v?rt et tilfelle av krybbed?d. I 1. Kongebok skal Kong Salomo finne ut hvem av to skj?ger som var mor til et levende barn, og hvem som hadde ?ligget i hjel? sitt. Den ene kvinnen forklarer seg slik: ?En natt d?de gutten hennes fordi hun kom til ? ligge p? ham. Da stod hun opp midt p? natten, tok gutten fra armen min mens jeg sov, og la ham ved barmen sin, og sin egen d?de gutt la hun ved min barm.? (1. Kongebok 3, 1920)

Det var lenge vanlig ? tro at spedbarn ble kvalt fordi de ble ?ligget i hjel? av sine m?dre. I middelalderen forb?d tyske myndigheter mor og barn ? sove i samme seng f?r barna var over tre ?r. En norsk kvinne ble d?mt til d?den i 1649 for ? ha ligget i hjel to av barna sine. En barnelege i London hevdet ved ?rhundreskiftet at barn ble ligget i hjel av sine foreldre fordi de hadde v?rt p? fylla. Men selv om de fleste engelskmenn begynte ? legge barna sine i egne senger, ble ikke krybbed?dsfallene sjeldnere.

Krybbed?d er et omr?de av medisinen som har en lang historie, og hvor mange teorier er forkastet opp gjennom tidene. En av teoriene som ikke stemte, er av nyere dato. P? 80-tallet skulle vi ikke legge barna p? skumgummimadrasser.

Den teorien er tilbakevist av forskerne selv. Jeg tror nok mange madrassprodusenter tjente bra i den perioden, sier Rognum.

Mange d?dsfall i Norge

I en periode var antallet d?dsfall i Norge som f?lge av krybbed?d sv?rt h?yt i forhold til andre europeiske land. Rettsmedisinsk institutt f?r de d?de barna til rettslig obduksjon. Rognum kan fortelle at instituttet i en periode kunne f? inn opptil tre barn p? én dag. I 1989 d?de 0,25 prosent av alle levende f?dte barn p? denne m?ten.

Sp?rsm?let om spedbarns liggestilling ble f?rste gang tatt opp i en studie fra Australia i 1978, sier Rognum og havner dermed i en dempet diskusjon med Saugstad om det er riktig ? si at dette var det f?rste vitenskapelige initiativet. Men de to professorene er enige om at det var forskeren Trond Markestad i Bergen som var f?rst ute i Norge. En forskergruppe i Bergen har nylig vist at krybbed?dsraten faller parallelt med at foreldre i stigende grad legger barna p? ryggen.

Dette forskningsomr?det har en dramatisk historie, sier Saugstad. Det viser hvor katastrofalt det kan g? hvis man endrer p? én liten ting uten ? ha vitenskapelig grunnlag nok for det. Trenden med ? legge barna p? magen oppsto p? 1960-tallet, og vi ser n? hvilke f?lger det fikk. Medisinere skal v?re uhyre forsiktig med ? kaste seg p? nye moteb?lger, sier han.

Fakta

Pediatrisk forskningsinstitutt og Rettsmedisinks institutt er lagt inn under Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo. De er fysisk plassert p? Riskhospitalet, som er et av seks universitetssykehus i Oslo. De to instituttene har siden 1991 v?rt involvert i et forskningsprogram om krybbed?d.

Porofessorene Torleiv Rognum og Ola Didrik Saugstad er ansatt i kombinerte stillinger. Det vil si at de er blant de vitenskapelig ansatte ved Det medisinske fakultet, som samtidig har n?kkelstillinger ved et av universitetssykehusene - Rognum, som rettsmedisiner og Saugstad, som barnelege.

Emneord: Medisinske fag, Klinisk medisinske fag, Pediatri
Publisert 1. feb. 2012 12:19 - Sist endret 7. nov. 2025 15:08