Tukling med gener og triksing med atomer. Vitenskapen gir oss stadig nye muligheter til ? manipulere det naturgitte. Har vi kontroll, eller er vi i ferd med ? for?rsake nye farer etter hvert som naturen ?sl?r tilbake?? Nye, menneskeskapte risikoer f?rer til stor usikkerhet blant mange.
Det virker som om omsorgsansvar og familierrollen gir nye risikovurderinger. 澳门葡京手机版app下载 viser att norske flyvertinner opplaver landinger som farligere etter at de ble m?dre. (Foto: St?le Skogstad ?)
Selvoppfyllende risiko
Dette har blant annet f?rt til nye politiske konfliktlinjer i politikken. Den optimistiske tiltroen til den industrielle utvikling er vandret til h?yre i det politiske landskapet. Til venstre er kampen for ? bevare ?siviliserte? og ?naturlige? tilstander inntr?dt i stedet for troen p? framskrittet. Utopiene er blitt negative, og s?rlig ?gr?nne? bevegelser har kunnet knytte deres dommedagsprofetier til risikosamfunnet, sier han.
Det synes ? v?re en st?rre bevissthet omkring risiko i dagens samfunn. Befolkningen er blitt mer klar over ?ekspertenes? begrensninger. Ting kan g?, og har g?tt, galt. V?rt moderniserte samfunn krever stadig st?rre n?yaktighet og forutsigbarhet. Det paradoksale er at jo mer rasjonelt vi kalkulerer, jo flere aspekter av usikkerhet og risiko blir synlige. V?r s?rbarhet blir blottlagt. Jo mer vi vet, jo mer vet vi at vi ikke vet.
Risiko og risikoforst?else er et debattema blant b?de samfunns- og naturvitere. Det er et ?pent sp?rsm?l om ?risiko? prim?rt skyldes den teknologiske utviklingen, strukturer i samfunnet eller ?forventninger? i befolkningen.
Den tyske sosiologen Niklas Luhmann hevder at vi er s? besatt av risiko at ethvert avvik fra det ?normale? blir framstilt som en fare. V?r ?besettelse? av ?normalitet? og forutsigbarhet har f?rt til en overdreven opplevelse av risiko. Som i en selvoppfyllende profeti oppst?r risiko, fordi man ?ser? risiko. Til slutt framst?r hele v?r framtid som en risiko, forteller forskeren. Som Luhmann etterlyser han et mer nyansert syn p? risiko som fenomen i moderne samfunn.
Husk at det moderne har redusert gamle risikoer. Medisin, sykehus og hygiene er gode eksempler. Det er heller ikke utelukkende knyttet negative virkninger til risikoer. Sjansen, eller muligheten for et bestemt utfall, er en annen og positiv side.
Signalangst
Hvorfor reagerer vi med frykt og usikkerhet i forhold til ukjente risikoer? Lars Weis?th, professor i psykotraumatologi ved Universitetet i Oslo, forteller at frykt er en ?signalangst? som gir oss evnen til ? reagere p? farer, rett og slett som en mekanisme for ? overleve.
Angst oppst?r i forhold til det nye, ukjente og dramatiske. En refleksiv frykt oppst?r i tilknytning til en ytre fare, som vi produserer beredskapstiltak i forhold til. Nevrotisk frykt kan v?re mindre uttalt og skaper bare symptomer og ingen l?sninger.
Overlevelse er dessuten knyttet til v?r evne til ? l?re av tidligere erfaring, fortsetter han. De fleste har opplevd ? bli ?sugd? mot kanten av et stup. Denne impulsen er en sinnrik mekanisme for ? gj?re oss redde, slik at vi unng?r ? g? utfor. P? tilsvarende m?te kan det oppst? en signalangst i forhold til nye, ukjente risikoer. Unders?kelser viser at hvis angsten ?ker, minsker v?re evner til ? oppfatte, huske og tenke i sannsynligheter. Vi blir irrasjonelle og f?ler at faren vil ramme nettopp oss, uansett hvor liten risikoen er. Samtidig er vi ofte flinke til ? fortrenge og benekte det vi ikke ?nsker ? forholde oss til. De f?rreste kan leve med farer som er sv?rt truende og samtidig vanskelige ? styre. For eksempel ville en konstant redsel for atomkrig paralysere oss i v?rt daglige virke, sier Weis?th.
Store farer, liten risiko
?Er det farlig??, sp?r man gjerne dersom ukjente fenomener dukker opp. Men f? ting er enten farlige eller ikke farlige. Livet best?r stort sett av sannsynligheter. De f?rreste anser en skitur ? v?re farlig, men skal vi ut p? ski, inneb?rer dette en viss risiko, eller sannsynlighet, for beinbrudd. For ? kunne forholde oss til ulike risikoer p? et rasjonelt grunnlag, m? vi etablere en felles forst?else av risiko som begrep. Slik vil vi st? bedre rustet til ? vurdere ulike risikoer opp mot hverandre. Vi m? l?re oss hva sannsynligheter inneb?rer i praksis og forst? tilfeldighetsbegrepet. For eksempel gir ikke str?ling fra radioaktive stoffer n?dvendigvis kreft, men str?lingen ?ker risikoen for ? f? kreft, sier han.
Vi overvurderer gjerne sannsynligheten for sjeldne farer med dramatiske konsekvenser, mens vi undervurderer mer ?vanlige? farer. Slik kan vi komme til ? skyve virkelige risikoer i bakgrunnen, frykter professoren.
All frykt avmattes over tid. St?r vi overfor en fare i lange perioder, framst?r sannsynligvis denne etter hvert som mindre farlig. Menneskets enest?ende evne til ? tilpasse seg ulike milj?er er viktig for overlevelse p? jorden. Men denne evnen blir v?r fiende i det ?yeblikk vi tilpasser oss ukritisk, uten ? forst? hva som skjer.
? forgifte sine barn
Kunnskapen om effekter av teknologi har ?kt dramatisk det siste ?rhundret. Det finnes likevel ingen felles ?objektive? vurderinger av ytre risikoer. Opplevelsene er subjektive, knyttet til individene og deres livssituasjon. S?rlig virker det som om omsorgsansvar og familierollen gir nye risikovurderinger. Det viser seg at soldater med gravide hustruer hjemme bryter lettere sammen i stridssituasjoner. 澳门葡京手机版app下载 viser dessuten at norske flyvertinner opplever landinger p? Vestlandet som farligere etter at de ble m?dre.
Si til en atten?ring at én av en million nordmenn vil d? p? grunn av tilsetningsstoffer i maten, og han eller hun vil sannsynligvis identifisere seg med millionen. Risikoen for ? bli rammet blir ansett som liten.
Derimot vil mange m?dre vurdere det som mer sannsynlig at hun, eller hennes n?rmeste, faktisk vil rammes. ? gi mat til sine n?rmeste kan v?re en kj?rlighetserkl?ring, amming er for de fleste kvinner sv?rt emosjonelt ladet. Denne omsorgsfunksjonen er spesielt tydelig n?r ?grunnelementer? som mat, jord, luft og vann blir rammet. Ved ? tukle med det naturgitte, har vi eksempelvis skapt syke dyr. Den ytterste konsekvensen av dette blir at det ikke lenger er trygt ? mate sine egne: Ved sin omsorg kan foreldre i dag, som i et mareritt, komme til ? forgifte sine barn, sier Weis?th.
Tunnelsyken
Angst for teknologi er ikke noe nytt fenomen, og teknologisk aktivitet har sannsynligvis alltid hatt effekter p? befolkningen, forteller professoren.
Teknologi framsto som s?rlig skremmende etter den f?rste verdenskrigens grusomheter. Ogs? jernbanehistorien fra forrige ?rhundre avsl?rer s?regne opplevelser av risiko og h?yteknologi. Togene representerte en kraftig utvikling i forhold til hestetransport b?de n?r det gjaldt fart og kapasitet. I kj?lvannet av togulykker dukket flere nye ?sykdommer? opp. Forestillingene om akselerasjonens og oppbremsingens virkninger p? mennesker var mange og varierte. Passasjerene var plaget av en rekke lidelser man mente kunne tilskrives togtransportene, og flere ble rammet av den noe s?regne ?tunnelsyken?, sier Weis?th med et smil.
Forventningen om skader var for mange nok til at ?skadene? oppsto. Fenomenet er langt fra enest?ende. Selv legevitenskapen kan i dag komme til ? skape slike skader, sier han.
Se bare p? en stor gruppe blant whiplashpasienter. Der det ikke forekommer nevrologiske skader, er det vist at de psykiske sjokkreaksjonene i akuttfasen langt p? vei bestemmer smertetilstanden tre m?neder etter ulykken. Vissheten om hvor s?rbar man er og forestillingene om egne skader, kan v?re avgj?rende. Bidrar legene med en overdreven pessimistisk risikoinnstilling i tiden rett etter ulykken, kan f?lgene bli s?rlig negative for pasientene.
Kontroll
Forskere har avdekket klare ?risikodimensjoner? i befolkningen. Vi aksepterer lettere ?naturlige? risikoer enn kunstige, og risikoer som synes ?rettferdige?, skaper mindre frykt enn de som framst?r som urettferdige. For eksempel bekymrer reduksjonen av ozonlaget og ?kt solstr?ling mange mindre enn elektromagnetiske felter fra h?yspentledninger. Samtidig er vi mindre bekymret for det kjente og kj?re, selv om ?de fleste ulykker skjer i hjemmet?. En rekke unders?kelser har vist at toleranseterskelen er langt h?yere n?r vi selv har mulighet til ? styre p?virkningen. 70 % av norske bilf?rere mener ? kj?re bedre enn gjennomsnittet. Illusjonen om kontroll bidrar til at bilkj?ring blir vurdert som langt sikrere enn ? fly.
Antallet arbeidsulykker er blitt redusert i Norge de senere ?rene, mens fritidsulykkene har vist seg vanskeligere ? begrense. Hvorfor? Jo, fritidsrisikoene er frivillige, mens risikoer knyttet til arbeidet er p?lagte, og oppleves f?lgelig i st?rre grad som en byrde man b?r kvitte seg med, sier Weis?th.
Frivillighet og f?lelse av kontroll er sv?rt viktig for hvordan vi opplever risiko. S?rlig gjelder dette en rekke nye risikoer vi st?r overfor, nettopp fordi vi ikke vet om vi faktisk utsettes for farene, og ofte heller ikke kjenner de reelle konsekvensene, sier han.
?Thrillseekers?, eller personer som s?ker spenning gjennom ekstreme fritidsbeskjeftigelser, som for eksempel fallskjermhopping og fjellklatring, gj?r dette frivillig og som regel med god kontroll. Men som professoren p?peker:
I den grad man i dag kan oppleve v?rt samfunn som for trygt, virker det som om dette provoserer fram en del latente, risikos?kende sider i deler av befolkningen. Flere av oss ?nsker tydeligvis ? leve litt farlig.
Kanskje hadde han rett, Bertrand Russel (18721970), engelsk matematiker og filosof, da han sa: ?Ingen i verden f?ler seg s? utrygg som den som aldri tar en risk?.