Brundtland-kommisjonens rapport er et politisk dokument. Den m?tte ta hensyn til hva de politiske akt?rene p? verdensarenaen var villige til ? akseptere. Derfor har den et menneskesentrert syn, hvor dyr og planter kun har en bruksverdi.
De f?rreste stater aksepterer et ikke-menneskesentrert syn, som likestiller andre levende vesener med mennesker. Et slikt syn ville ha st?rre b?rekraft, men hvis ingen stater er villige til ? signere avtaler basert p? dette synet, blir resultatet d?rligere enn n?r et menneskesentrert syn legges til grunn. N? er alle enige om avtalene fra Rio.
P? Riokonferansen sommeren 1992 undertegnet 177 land Agenda 21, som er en videref?ring av Brundtland-rapporten. Her ble alle land bundet av sine signaturer, noe som gjorde avtalen mindre forpliktende enn Brundtland-rapporten. ?B?rekraftig utvikling? er dermed blitt et begrep som kan ha mistet mye av sin b?rekraft.
Dette er bakgrunnen for at boken B?rekraftig utvikling kom ut i fjor h?st og at Norges forskningsr?d ved Omr?det for milj? og utvikling i midten av desember inviterte til en nasjonal konferanse om nettopp b?rekraftig utvikling. Ett av de sentrale sp?rsm?lene p? denne konferansen var: Hva mener vi med begrepet b?rekraftig utvikling?
Blant dem som var invitert til ? holde innlegg, var filosofiprofessor Jon Wetlesen. Han har tidligere arbeidet mye med etikk og milj?sp?rsm?l, og er dessuten medforfatter av den nevnte boken.
Innenfor t?legrensene
Rapporten V?r felles framtid gir sterke anbefalinger for en b?rekraftig utvikling, b?de n?r det gjelder industriland og utviklingsland. Wetlesen har sett p? hvordan disse forslagene begrunnes.
Rapporten definerer b?rekraftig utvikling p? f?lgende m?te: ?... utvikling som im?tekommer dagens behov uten ? ?delegge mulighetene for at kommende generasjoner skal f? dekket sine behov? (side 42).
Ut fra denne definisjonen tolker Wetlesen b?rekraftig utvikling som ?en ?konomisk og sosial endringsprosess som kan vedvare over mange generasjoner uten ? undergrave seg selv?.
Dette inneb?rer at all produksjon og forbruk i samfunnet m? holde seg innenfor naturens og samfunnets t?legrenser med hensyn til ressurser (b?de fornybare og ikke-fornybare), avfall og konfliktl?sninger.
Man m? ikke sage over den grenen man sitter p?. Dette er s?rlig tydelig i forhold til de fornybare ressursene. Man kan ikke bruke mer av mat, fiber eller skinn enn at populasjonene kan fornye seg selv. Dette gjelder ogs? kretsl?psressurser som for eksempel vann, sier Wetlesen.
Hans definisjon av b?rekraftig utvikling gj?r begrepet til et sp?rsm?l om fysiske, biologiske og sosiale t?legrenser. Man m? sette denne definisjonen inn i en normativ ramme for ? kunne avgj?re hva som skal bevares og styrkes over tid.
Global etikk
Hvis man definerer b?rekraftig utvikling deskriptivt, slik jeg i utgangspunktet gj?r, m? begrepet i tillegg ha normative premisser for ? kunne begrunne normative konklusjoner, sier Wetlesen. Her m? man bruke en global etikk.
Ordet ?global? indikerer at den etikken Wetlesen har i tankene, gjelder alle mennesker. Den er universell. Denne universaliteten fordeler seg p? tre dimensjoner:
For det f?rste antas normene ? v?re bindende for alle moralske akt?rer. For det andre skal de gi beskyttelse til alle moralske subjekter hvilket i det minste omfatter mennesker i samtid og framtid. Til slutt m? disse normene bli godtatt av alle ber?rte parter gjennom et frivillig, informert samtykke, for at de skal v?re moralsk gyldige.
En moralsk akt?r er en som kan ta ansvar for og bli stilt til ansvar for sine handlinger n?r han/hun for?rsaker visse gode eller d?rlige virkninger p? andre moralske subjekter.
I Wetlesens modell vil moralske subjekter v?re alle ?objekter? som moralske akt?rer har direkte moralske forpliktelser overfor. I en antroposentrisk (menneskesentrert) etikk vil disse objektene kun v?re mennesker. En universalistisk etikk antar at alle mennesker har moralsk status. Hvis denne etikken i tillegg er egalit?r, har alle mennesker moralsk status i lik grad.
Det er denne posisjonen som er framherskende i Brundtland-rapporten, men den g?r enda lengre ved ? inkludere hensynet til framtidige generasjoner av mennesker, sier Wetlesen.
I dette perspektivet har imidlertid naturen, inkludert planter og dyr, kun en instrumentell verdi. Den betraktes som en ressurs som vi kan h?ste eller utvinne, eller deponere v?rt avfall i. Poenget med en b?rekraftig utvikling er ? utnytte denne ressursen p? en varsom m?te, slik at den varer lengst mulig.
Avveining
Hvis man argumenterer ut fra premisser som er allment aksepterte, f?r man lettere oppslutning om sine anbefalinger. Dette er grunnen til at Brundtland-kommisjonen la seg p? en menneskesentrert linje, mener Wetlesen. Den blir dermed moralsk gyldig.
Hvis rapporten hadde en mer omfattende definisjon av b?rekraftig utvikling, for eksempel ved ? inkludere dyr og planter som moralske subjekter, ville naturen ha st?rre beskyttelse. Ulempen er at en slik definisjon neppe ville bli allment akseptert. Dermed hadde den ikke v?rt s? brukbar likevel, sier Wetlesen.
Brundtland-kommisjonen har utnyttet de moralske premissene for b?rekraftig utvikling s? godt som mulig. Rapporten er et politisk dokument, og man kan ikke forvente at den skulle v?re tindrende klar p? alle punkter.
Likt for like
Et viktig poeng, if?lge Wetlesen, er at Brundtland-rapporten tar hensyn til alle mennesker, spesielt de d?rligst stilte, i samtid og framtid.
Hvis vi har en forskjellsbehandling i det internasjonale samfunnet som kommer oss selv til gode, men som ikke er akseptabel for dem som kommer d?rligst ut, vil dette kunne bryte med de globaletiske normene.
Alle ber?rte parter m? kunne akseptere en slik forskjellsbehandling for at den skal v?re moralsk gyldig, og det gj?r de neppe. Etterlevelse av en global etikk vil gi en noks? radikal omfordelingstanke mellom den rike og fattige delen av verden, sier Wetlesen.
Hvordan kan i-landene med troverdighet fortelle u-landene at de m? vise m?tehold med sine ressurser?
Mulighetene er sm?, men hvis i-landene levde som de vil at u-landene skal leve, hadde det v?rt en liten sjanse. Det vil kreve at i-landene blir langt mer varsomme i sin omgang med naturen. F?rst da ville deres budskap ha troverdighet overfor u-landene, sier Wetlesen.
Ut fra Brundtland-kommisjonens rapport, hvor grunnsynet er sosial rettferdighet, er det moralsk umulig ? forsvare en livsstil som ikke alle kan oppn? eller som ikke ivaretar grunnbehovene til de d?rligst stilte. Hvis man ikke kan bringe de som er p? bunnen opp til dem som er h?yere oppe i livsstilshierarkiet, m? justeringen g? den andre veien.
Wetlesen begrunner dette med hensynet til sosial rettferdighet og likhet. Dette inneb?rer enten en likebehandling eller hvis det er en forskjellsbehandling at det finnes en relevant grunn til forskjellen. Hvilke moralsk relevante grunner har man for at alt skal v?re bedre i i-landene enn i u-landene? sp?r han.
Hvis fossile brennstoff eller andre ikke-fornybare ressurser er de eneste energikildene som kan bringe land som India og Kina opp p? et tilsvarende niv? som i-landene, har i-landene et meget stort dilemma. Hvis det er uakseptabelt at u-landene bruker disse energiformene, inneb?rer det at i-landene selv m? la v?re.
Norsk energipolitikk
Hvor stort energiforbruk kan Norge forsvare?
Ut fra en moralsk synsvinkel m? den energipolitikken man f?rer, kunne forsvares overfor alle ber?rte parter. Hvis man sp?r seg om den kan det overfor de menneskene som er d?rligst stilt i samtid eller framtid, har jeg mine tvil. Hvis vi har en livsstil som inneb?rer at mange blir skadelidende, b?de internasjonalt og i framtidige generasjoner, er det ikke globaletisk forsvarlig. Man skulle ha lagt seg p? en mye forsiktigere linje.
Man b?r bruke en ganske stor del av inntektene fra oljeindustrien til forskning og utvikling av fornybare ressurser og alternative energiformer.
For mange mennesker
Innen omr?det b?rekraftig utvikling er befolkningskontroll et viktig sp?rsm?l. Til tross for dette er det f? politikere som t?r ? ta det opp til diskusjon. Til det er sp?rsm?let for betent.
Det er to viktige faktorer ved befolkningsveksten. Den ene er antall mennesker, og den andre ang?r forbruk pr. person. Begge stiger faretruende. Dette f?rer til en st?rre utnytting av ressursene, mer forurensning og til sosiale, ?konomiske og politiske konflikter som f?lge av knapphet.
Sp?rsm?l som Wetlesen mener b?r diskuteres i en ?pen og upartisk debatt, er: Hvor restriktiv befolkningspolitikk kan man forsvare moralsk? I hvilken grad kan man planlegge befolkningsveksten? Kan man innf?re f?dselskvoter? Kan de v?re omsettelige? G?r det an ? beregne seg fram til en optimal befolkningsst?rrelse p? globalt og regionalt plan?
Litteratur:
William Lafferty og Oluf Langhelle (red.): B?rekraftig utvikling, Ad Notam Gyldendal 1995