Niels Henrik Abel (18021829) hadde en vanskelig oppvekst. Han var nest eldst i en s?skenflokk p? seks, hvor eldstemann var sinnslidende. Faren d?de da Niels Henrik var 18 og etterlot familien i stor gjeld. Den d?rlige ?konomien fulgte ham gjennom hele livet.
I en alder av 13 ?r flyttet han fra Gjerstad i Aust-Agder inn til Christiania og begynte p? Katedralskolen. Det var kun i matematikk den unge Niels Henrik gjorde det bra. I de andre fagene klarte han s?vidt ? f?lge med og viste etter hvert tegn p? skoletretthet.
Da universitetet ble opprettet i 1811, overtok det mange av skolens beste l?rere. Blant annet ble matematikkl?reren S?ren Rasmussen den f?rste professoren i matematikk ved universitetet. Klassen fikk Rasmussens elev, Bernt Holmboe, som l?rer. Han ble Niels Henrik Abels venn og hadde stor betydning for Abels karriere som matematiker.
I 1825 fikk Abel et statsstipend for ? reise til G?ttingen og Paris. I disse byene bodde noen av datidens fremste matematikere. Han dro hjemmefra sammen med fire andre lovende akademikere, og de kalte seg ?det store nordiske tog?.
Abel likte ikke ? reise alene. Han ble lett melankolsk av ensomhet. Da kameratene bestemte seg for ? reise til Berlin, br?t han med den offisielt godkjente ruten til G?ttingen og Paris og ble med dem.
I Berlin traff han August Crelle, selvl?rt matematiker og veiingeni?r. Crelle begynte p? den tiden ? gi ut Journal für die Reine und Angewandte Mathematik. I ?Crelles Journal? fikk Abel og andre unge, lovende matematikere sjansen til ? publisere sine arbeider. Crelle var til stor inspirasjon for Abel og ble en god venn og hjelper. Abel skrev seks avhandlinger til journalen p? tre m?neder. Alle var f?rsteklasses arbeider, noen meget viktige i den matematiske historien.
Abel bes?kte aldri den store, tyske matematikeren Gauss i G?ttingen. Han ble heller med sitt reisef?lge til Freiburg, Dresden, Praha, Wien, Graz, Trieste og Venezia. Han tok seg denne friheten etter ? ha bodd fem produktive m?neder i Berlin. Han visste at hans veileder, matematikkprofessor Christopher Hansteen, ikke likte alle hans avstikkere og unnskyldte seg stadig i brever han sendte professoren: ?Matematikk kunne han skrive hvor som helst?.
St?rste verk forlagt
Han kom til Paris i juli 1826, men oppholdet ble en skuffelse. Frankrikes betydelige matematikere viste liten eller ingen interesse for ? treffe den ukjente nordmannen. Han var likevel meget produktiv i Paris og skrev en avhandling om algebraiske integraler. Den er blitt betegnet som hans mesterverk.
For ? f? den antatt og trykt m?tte den bli bed?mt av matematikere i det franske vitenskapsakademiet. Abel ventet hele h?sten, men avhandlingen hans var blitt forlagt. Den ble ikke trykt f?r 15 ?r senere etter sterkt press fra den norske regjeringen. Den ansvarlige for trykkingen stjal etterp? originalmanuskriptet fra trykkeriet, og det ble ikke funnet f?r i 1952 i Firenze!
P? ny?ret 1827 dro Abel tilbake til Crelle i Berlin og videre til Norge i mai. I tillegg til sine matematiske ervervelser hadde han tatt med seg kontinentale vaner hjem til moderlandet. Hans venner og kolleger bemerket at han var mer moderne kledd og hadde ?l?rt ? f?re seg?.
Under hele sin reise hadde Abel bekymret seg over framtidsutsiktene til en fast stilling ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Holmboe hadde overtatt Rasmussens stilling ved universitetet, og da Abel kom hjem, var det ingen stilling ledig.
Etter en lengre brevveksling mellom kollegiet og departementet om Abels ?konomiske situasjon, fikk Abel et stipend slik at han kunne klare seg fram til han mottok en fast inntekt.
F?rst da professor Hansteen realiserte sine planer om ? dra til Sibir for ? lete etter en ekstra magnetisk nordpol, fikk Abel et vikariat som dosent i astronomi og mekanikk. For f?rste gang i sitt liv hadde han fast inntekt. Men han mente at det enn? ikke var ?konomisk forsvarlig ? gifte seg med sin forlovede Christine Kemp.
Matematisk kappl?p
En episode som er omtalt i alle skrifter om Abel, er kappl?pet med den tyske matematikeren Jacobi. Hvem som ?vant? er uinteressant, fordi kampen mellom to store matematikere som hadde gjensidig respekt for hverandre og den andres verk gjorde at teorien om elliptiske funksjoner hadde st?rre framskritt p? ett ?r enn i l?pet av de 50 foreg?ende ?rene.
Av andre epokegj?rende matematiske bragder som Abel gjorde, trekker f?rsteamanuensis Bent Birkeland i temaheftet Norske matematikere fram f?lgende:
?Det sp?rsm?let Abel behandlet, var ikke hvorvidt det finnes l?sninger [p? femtegradslikninger], men hvorledes de ser ut, hvilke regneoperasjoner som er n?dvendige for ? beregne dem. (...) Den store klassen av likninger som Abel fant var l?sbare i formel, ble hetende ?abelske likninger?. (...) De av Abels arbeider som fagmatematikere setter h?yest, er nok de som behandler elliptiske og mer generelle ?abelske? funksjoner og integraler. Vi kan se p? dem som en direkte, men meget vidtg?ende, videref?ring av integralregningen fra videreg?ende skole (...)?
Han er ogs? kjent for de uendelige rekkers teori og det abelske addisjonsteorem som omfatter integraler av algebraiske funksjoner.
Da Abel julen 1828 skulle bes?ke sin forlovede p? Frolands Verk, f?lte han seg ikke vel. Han trosset likevel kulden, kledde p? seg alt han hadde av kl?r og dro av g?rde med hest og slede. Julen ble feiret i godt lag, men da tilbakereisen sto for d?ren, ble han sengeliggende. Han d?de av tuberkulose 6. april 1829. Et brev datert to dager senere, sendt av Crelle i Berlin, inneholdt f?lgende budskap: ?Undervisningsministeriet har besluttet ? kalle Dem til Berlin og ansette Dem her.?
H?yblokken p? Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er oppkalt etter Niels Henrik Abel.
Litteratur:
?ystein Ore: Niels Henrik Abel. Et geni og hans samtid. Gyldendal Norsk Forlag 1954
Bent Birkeland: Norske matematikere. Litt om deres liv og virke. Temahefte. Gyldendal Norsk Forlag/Norsk Matematisk Forening 1993