P? tinget i Borre ble tukthussak mot Maren Torbj?rnsdatter behandlet 8. desember 1745 ?til at lide dom for hendes grove medhandling ei alleene mod hendes mand Ole Joenss?n Gusland men endog i andre maade f?rende uskikkelig levemaade?. Maren fikk fire m?neders tukthusstraff, ?andre ligesindede til afsky og eksempel?.
I fangeprotokollen for Christiania tukthus l?d Marens portef?lje: ?Levd et uforligelig ekteskap med mannen, i fylderi truet med at sette ild paa gaarden.? Marit Slyngstad har funnet Maren Torbj?rnsdatters historie blant de 1225 innsatte p? Christiania tukthus som hun har registrert ved ? lese anstaltens fangeprotokoller fra opprettelsen i 1741 og i to fem?rs perioder fram til 1763. Hun ville vite hvilke mennesker som ble d?mt til straff p? Christiania tukthus, og hvilke lovbrudd de hadde gjort seg skyldig i. Det ga grunnlag for ? unders?ke statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet p? midten av 1700-tallet.
Staten tukter
N?stetangenglass som viser tukthuslemmer i arbeid p? tukthuset. H.G. K?hler, gravering 1771. (Foto: Oslo Bymuseum)
Framveksten av den sterke statsmakten og merkantilismen i Norge f?rte med seg et behov for mye st?rre sosial kontroll med unders?ttene enn det som tidligere hadde v?rt n?dvendig. Det ble essensielt ? opprettholde orden og disiplin. Familien m?tte speile statens orden. Tukthusforordningen og etableringen av tukthuset i Christiania gjorde det for f?rste gang mulig for statsmakten ? g? inn i familiesituasjonen og overta oppdragerfunksjonen. Staten p?tok seg rollen som megler og i siste instans som refser av utilb?rlig oppf?rsel innenfor familien. Ulydige barn eller uforlikte ektefolk kunne havne p? tukthuset - som Maren Torbj?rnsdatter, sier Slyngstad.
Noen bemidlede foreldre betalte til og med for ? f? spesielt vanskelige barn innsatt p? tukthuset for en periode, mens andre havnet der etter dom:
Moren til husmannsdatteren, Martha Amundsdatter, forteller i tingboken fra Hoff, Jarlsberg at hun er ?vel forn?ied med, at hendes halstarrige, vandartige og ulydige datter ved Rettens tvang, og Tugthusets Refselse vorder (om det kand v?re mulig) bragt til bedring og omvendelse?. Hun hadde v?rt ulydig mot foreldrene og de b?nder hun hadde v?rt i tjeneste hos, hun hadde fors?mt kristendomsundervisningen, var derfor ikke konfirmert og hadde i tillegg beg?tt atskillige tyverier.
Konfirmasjon ble obligatorisk i Norge i 1736, og denne plikten ble et middel til ? gripe tak i mennesker som sto p? utsiden av samfunnet.
- Konfirmasjonsforordningen skapte en ny gruppe ulydige og et moralsk problem som staten s? s?kte ? l?se med tukthuset.
Ogs? nattverden ble brukt som et middel til sosial kontroll. Prester f?rte regnskap over sognebarnas livsf?rsel. Deres presteattester ble konsultert i forbindelse med domsfastsettelse. Prestene hadde derfor reell makt som en slags moralsk domstol.
Ris, spissrot og klamp om foten
P? tukthuset i Christiania skulle forbrytere straffes og ulydige tuktes, men m?let var reintegrering i samfunnet:
- Ikke av idealistiske grunner, men ?konomiske. Arbeidskraft var mangelvare, og det ble gjort mye for ? f? plassert frigitte tukthuslemmer i tjeneste eller l?rlingeplasser. Virksomheten bak murene i Storgata der tukthuset ruvet med sin sv?re barokke bygning, var preget av dette dobbelte sikte: Regelmessig og hardt arbeid, skolegang for de vankunnige og religionsoppl?ring for de ukonfirmerte.
Fra fire morgen til ni kveld arbeidet tukthusets godt hundre lemmer, avbrutt av noen timers skolegang, b?nn og m?ltider. Tukthuset hadde eget ull- og linspinneri, farveri og tobakksspinneri. Arbeidet ble fordelt mandag og status oppgjort l?rdag. P?f?lgende mandag m?tte alle overv?re fysiske avstraffelser ved stolpen p? g?rdsplassen. Det var regnskapsdag for forseelser beg?tt i ukens l?p som r?mningsfors?k, tyveri, krangling, sparking eller banning. Kvinnene ble pisket med ris, mennene med spissrot, og iblant ble lemmer p?lagt ? g? med klamp om foten.
Nesten 60 prosent av de innsatte p? tukthuset var kvinner, og usedelig livsf?rsel var den hyppigste ?rsaken til at de havnet der. L?saktighet, hor og blodskam h?rte til forseelsene, men leierm?l - uekte barn - var den mest utbredte sedelighetsforseelsen. Tre leierm?l f?rte til ?tte ?rs straff.
- Kvinner med uekte barn var samfunnets aller svakeste gruppe. De hadde vanskeligheter med ? f? tjeneste, og for sv?rt mange av dem ble den eneste l?sningen ? tigge f?de for seg selv og sine barn. Samfunnet s? derfor p? dem som en belastning - som tukthuset kunne avhjelpe, sier Marit Skogstad.
Sinnsyke og l?sgjengere
Omtrent hver tredje lem hadde beg?tt leierm?l, mens drukkenskap, ekteskapskonflikter, ulydighet overfor foreldre og formyndere eller overfor skole og religion var innsettelsesgrunner i kategorien u?nsket livsf?rsel. Dessuten kom tyver, ben?dede drapsmenn og kvinner som f?dte i d?lgsm?l til tukthuset. Ogs? de sinnsyke hadde plass her. Faktisk var tukthuset den f?rste anstalt som hadde avlukker tiltenkt sinnsyke. De kom i d?rekisten i kjelleren.
Den st?rste gruppen var likevel de som representerte et ordensproblem: l?sgjengere, betlere og folk uten tjeneste.
Nasjonen skulle samles bak merkantiliseringens nye krav til disiplin. Og fattigfolk som unndro seg kontroll og orden ved ? streife omkring og tigge eller ta seg dagarbeid, ble betraktet som et stort problem. De fikk sin dagl?nn og hadde frihet til ? stifte familie - og frihet til ? f? en fors?rgerbyrde som ofte gjorde betling n?dvendig. Skarer av l?sgjengere slo seg sammen og oppf?rte seg truende mot b?ndene.
Christian Vs Norske Lov fra 1687 forb?d l?sgjengeri, men staten hadde ikke sanksjonsmulighet utover ? fordrive l?sgjengere fra det omr?det de ble grepet i. Festningsarbeid, slaveriet som det ble kalt, var forbeholdt tradisjonelle forbrytere som ikke m?tte gj?re seg store forh?pninger om ? slippe ut med livet i behold.
Med tukthuset fikk man samlet opp og sperret inne alle dem som ble definert som uverdige fattige, de som utgjorde et moralsk og ordensmessig problem.
Syke, gamle, vanf?re og foreldrel?se barn ble ansett for ? v?re verdig trengende, og de fikk sin hjelp gjennom fattigforsorgen.
- M?lsettingen var ? reintegrere tukthuslemmene i samfunnets sosiale orden, men blandingen av folk p? tukthuset gjorde nok at oppholdet sjelden virket oppdragende. Her ble alle typer forbrytere, barn, kvinner og sinnsyke plassert side om side. Et opphold p? tukthuset var dessuten stigmatiserende og ?enhver fri Mand ansaa det for en Skam at blandes mellem de tvungne Arbeidere?, vurderte overinspekt?r Harwig p? slutten av 1700-tallet. Hans konklusjon var faktisk at tukthuset ikke virket forbedrende, men skapte forbrytere. Det m? sies ? v?re en sv?rt moderne vurdering, sier Marit Slyngstad, som mener nettopp 1700-tallet er en spennende tid, kjennetegnet ved forberedelse til industrialiseringen, kombinert med en stadig ?kende statsbyr?kratisering. Og b?de tingb?ker og fangeprotokoller er unike kilder til en type kunnskap om fattigfolk og dagligliv som ikke er registrert i historiens ?vrige annaler.