Tuberkulosen - p? ny en trussel

I fjor ble det registrert 240 tilfeller av sykdommen her i landet; n?r halvparten var personer som hadde den med seg inn i Norge fra land der tuberkulosen ikke er utryddet. Mye tyder p? at sykdommen ellers ville d?dd ut med dem som fikk den for 4050 ?r siden, sier professor Morten Harboe ved Institutt for generell og revmatologisk immunologi ved Rikshospitalet.

Det er i dag f? som d?r av tuberkulose i Norge. Grunnen til det, er at vi har et godt overv?kningsapparat som oppdager smitte og sykdom p? et tidlig stadium ved pirquetpr?ver p? alle skoleelever og ved skjermbildekontroll og legeunders?kelser i befolkningsgrupper med h?yest risiko. Det forebyggende arbeidet er meget viktig, og risikoen for ? bli syk er liten i v?r befolkning, som er godt BCG-澳门葡京手机版app下载t. Ett unntak er de HIV-smittede som har et s? d?rlig immunforsvar at de kan v?re spesielt utsatt for ? f? tuberkulose. Legene kan i dag behandle tuberkulosen med medisiner som gj?r pasientene smittefrie. Vi har derfor sykdommen under kontroll, sier Harboe.

T?ring

Det er ikke lenger slik det var rundt ?rhundreskiftet da tuberkulosen tok livet av to tredjedeler av unge kvinner som d?de av sykdom. Halvparten av mennene i alderen 1539 ?r som d?de av sykdom, d?de av tuberkulose. Hvert femte d?dsfall i alle aldersgrupper skyldtes tuberkulose, eller ?t?ring?, som sykdommen ble kalt.

Folk skammet seg over ? ha t?ring, og mange fors?kte ? holde sykdommen skjult. Behandlingen foregikk blant annet p? sanatorier, der de tuberkul?se ble isolert og levde sitt liv atskilt fra resten av samfunnet. De l? daglig ute i frisk luft for ? bli bedre. Thomas Manns Trollfjellet er en av de mange romanene som beskriver hvordan d?den stadig var n?rv?rende og truende p? sanatoriene, mens de tuberkul?se skapte seg et eget lite samfunn der b?de kj?rlighet og svart humor fikk fotfeste. Forfatteren beskriver sykdommen p? mange forskjellige m?ter: Pasienten var for eksempel ?markspist innvendig? eller ?brystsyk?.

I dag isolerer man ikke tuberkulosepasienter. Moderne medisiner holder i stedet sykdommen i sjakk. Siden ?rhundreskiftet er sykdommen g?tt markant tilbake i vestlige industriland.

Klassisk infeksjonssykdom

Tuberkulose er en klassisk infeksjonssykdom som smitter ved dr?peinfeksjon. Tuberkelbasillene er s? sm? at de nesten kan flyte i luften og komme ned i de aller minste delene av lungene, ?lungealveolene?, forteller Harboe.

Det tar tid f?r sykdommen utvikler seg. F?rst f?r pasienten gjerne ?knuterosen? p? forsiden av leggen. Den minner om de harde, r?de feltene vi f?r p? huden ved positiv reaksjon etter pirquetpr?ven. P? dette tidspunktet er sykdommen kommet s? langt at den kan konstateres ved skjermbildekontroll. Det kan komme vann i lungene. Dessuten kan man registrere et omslag i pirquetpr?ven. Infeksjonen kan g? over. Men basillene kan sove i pasientens kropp. Etter mange ?r kan de sl? ut som sykdom i lungene. N?r pasienten f?r hulrom i lungene, er det alvor. F?rst da kan han smitte andre, sier Harboe. Han kaller denne tilstanden ?pen ?lungetuberkulose?.

Sosial sykdom

Professoren understreker at tuberkulosen er en sosial sykdom. Den er sv?rt f?lsom overfor sosiale endringer. Det kan forklare hvorfor folk skammet seg over ? ha tuberkulose.

?kt frekvens av tuberkulose er en viktig indikator p? fattigdom, trangboddhet og flukt fra krig og elendighet. Dette er noe av bakgrunnen for sykdommen i ?st-Europa og i de nyfattige milj?ene i storbyene i Vesten. Unders?kelser fra New York City illustrerer dette, sier Harboe.

Blant de nyfattige i New York var det nylig en stor oppblomstring av tuberkulose. Basillene var motstandsdyktige mot vanlig brukte medikamenter. Amerikanerne brukte enorme ressurser p? kontrollarbeid. De opps?kte smitteb?rerne for ? sikre seg at de tok medikamentene sine.

Amerikanerne har vist at kontrollarbeid nytter, selv under vanskelige forhold, understreker Harboe og viser til at sykdommen er g?tt markant tilbake i New York City.

U-landene den store utfordringen

I utviklingslandene derimot, viste det seg at mange av programmene ikke var gode nok.

Jeg har v?rt leder for et ?panel? i EU-kommisjonens initiativ for vaksineutvikling som mener at utfordringen best?r i ? utvikle en ny og bedre vaksine.

Legene har klart ? utrydde kopper over hele verden ved hjelp av koppevaksine. De har ikke p? samme m?te klart ? utrydde tuberkulosen.

Det merkelige er at BCG-vaksinen ikke virker i en del utviklingsland, for eksempel i India. Der beskytter den ikke mot reaktivering. Der vaksinen trengs mest, virker den minst, sier Harboe.

Harboe beskriver fire forskjellige muligheter for ? utvikle vaksinen, men understreker at man i dag ikke vet hvilken av disse som virker best:

• ?n mulighet er at man satser p? en vaksine med svekkede tuberkelbasiller, basiller som ikke er farlige, men som kan framkalle immunitet. De kan framstilles ved moderne genteknologi.
• En annen l?sning best?r i ? forbedre BCG-vaksinen. Forskerne kan sette nye gener inn i BCG slik at vaksinen produserer spesielle proteiner som gir immunitet.
• En tredje strategi er ? utvikle en s?kalt ?subenhetsvaksine?. Det inneb?rer at forskerne lager en blanding av bestemte proteiner som er slik at den gir immunitet mot tuberkulose.
• En fjerde mulighet er DNA-vaksinasjon. Forskerne setter en spr?yte med en v?ske som inneholder gener som utvikler bestemte proteiner inn i muskulaturen p? pasienten. Fors?k har vist at to bestemte gener kan isoleres og spr?ytes inn i fors?ksdyr, som deretter f?r ?kt motstandskraft mot tuberkulose. Det neste skrittet er ? pr?ve det ut p? mennesker. Vaksinen m? ha langtidsvirkning for at den skal kunne stoppe tuberkulosen. Det m? ogs? kartlegges om det er risiko for komplikasjoner.

Tuberkuloseforskning ved universitetet

Harboe startet med ? bygge opp et leprainstitutt i Addis Abeba i Etiopia i 196970. I de seinere ?rene har instituttet g?tt over til ? konsentrere seg om tuberkulose.

Kunnskapen om lepra kan brukes til ? studere tuberkulosen fordi de to basillene som for?rsaker sykdommene, er n?rt beslektet, sier Harboe.

Gjennom sin stilling som professor er Harboe knyttet til universitetet samtidig som han er overlege ved Rikshospitalet. Han og hans medarbeidere i Oslo har konsentrert seg om to felter: gjennom dyrefors?k har de har sett p? den rollen immunreaksjonene spiller for utviklingen av tuberkulose og beslektede sykdommer. Det andre feltet dreier seg om den basillen som for?rsaker kvegtuberkulose.

I fors?kene har de lagt hovedvekten p? ? studere selve basillene. De har sett p? hvilke proteiner tuberkelbasillene lager, hvordan strukturen deres er og hvilken betydning de har for ? framkalle immunreaksjoner.

Dette er grunnforskning som dreier seg om ? f? ?kt forst?else for sykdommen selv og immunreaksjonene. Den skaffer oss innsikt i hva det er som skjer og hva som kreves av vaksinene i forebyggende arbeid ved hjelp av vaksinasjon.

Kvegtuberkulosen, som er utryddet her i landet, finnes i stort omfang ute i verden. Den ble utryddet ved at de smitteb?rende dyrene ble avlivet. Harboe og hans kolleger har 澳门葡京手机版app下载et med forskere p? Norges veterin?rh?gskole for ? studere de bakteriene som for?rsaker kvegtuberkulosen, de bovine bakteriene.

Grunnen til at disse er s? interessante, er at de dannet grunnlaget for utviklingen av BCGvaksinen i 1920-?rene. Det var forskerne Calmette og G¨¦rain ved Pasteurinstituttet i Paris som dyrket bovine bakterier p? spesielle ?medier? om og om igjen, slik at de til slutt ikke framkalte tuberkulose, men i stedet kunne framkalle immunitet.

I Norge pr?vde overlege Heimbech ved Ullev?l sykehus ut vaksinen p? unge sykepleiere p? tuberkuloseavdelinger. Mange av dem var ikke smittet da de kom til sykehusene. De kom fra landsbygda der smitten ikke var s? utbredt. Heimbech 澳门葡京手机版app下载te dem og viste at vaksinen ga dem beskyttelse.

Dette er en unders?kelse som har f?tt altfor liten oppmerksomhet i forhold til den betydningen den hadde for utviklingen av BCG-vaksinen, avslutter professor Morten Harboe.