P? veg mot sola

Sola har gjort livet v?rt lysare i millionar av ?r. No skal solobservatoriet SOHO ut i verdsrommet for ? skaffe oss meir kunnskap om denne livsviktige stjerna.

Av Nils H. Harnes
Publisert 1. feb. 2012

SOHO er snart klar for oppskyting. 31. oktober lettar den fr? Cape Canaveral og skal overvake sola i minst to ?r framover. (Foto: European Space Agency/RAL photoservices)

P? Institutt for teoretisk astrofysikk kastar dei stadig oftare auga opp mot himmelen. Den 31. oktober 1995 susar nemleg SOHO (The Solar and Heliospheric Observatory) ut i verdsromet fr? Cape Canaveral for ? studere sola og omr?da rundt. SOHO er eit 澳门葡京手机版app下载sprosjekt mellom ESA (European Space Agency) og den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA. Med p? ferda er eit spektrometer, eit m?leinstrument som instituttet har vore med p? ? byggje. Langt der ute, 1,5 millionar kilometer fr? jorda, skal SOHO samle informasjon til forskarane. Satellitten skal studere sola d?gnet rundt i minst to ?r framover, og dermed kan vitskapen finne ut meir om forholdet mellom jorda og sola. Det er framleis m?rke hol i kunnskapen om denne lyskjelda.

Midt inne i sola er temperaturen om lag 17 millionar grader. Denne temperaturen minkar dess lenger vekk vi kjem fr? sentrum av sola, og er om lag 5000 grader p? soloverflata. Men n?r vi forlet overflata og kjem ut i koronaen som ligg rundt sola, tek temperaturen merkeleg nok til ? stige igjen. ?rsaka til denne oppvarminga er eit av sp?rsm?la vi h?per ? f? svar p?, seier professor Olav Kjeldseth-Moe ved Institutt for teoretisk astrofysikk. Han er leiar for den norske delen av SOHO-prosjektet, som er finansiert av Noregs forskingsr?d. I tillegg betaler Universitetet i Oslo l?nene til dei av forskarane ved instituttet som er med i arbeidet. SOHO er ei av dei store satsingane til ESA dette ti?ret.

Solvinden

SOHO skal ogs? studere solvinden. Det er ein straum av gassar som heile tida bl?s gjennom koronaen.

Vi vil pr?ve ? finne ?rsaka til at solvinden akselererer. Det finst mange teoriar, men ingen av dei er vitskapleg bevist, seier Kjeldseth-Moe. Koronaen er solas ytre atmosf?re, og best?r i hovudsak av hydrogen og helium. Den strekkjer seg sv?rt langt utanfor sola, faktisk mange gonger s? langt som solas diameter. Sola er prega av sv?rt ekstreme forhold. I tillegg til den h?ge temperaturen er trykket i den inste delen av sola 300 milliardar gonger s? sterkt som det atmosf?riske trykket p? jorda.

Alltid i sola

Spektrometeret som instituttet har vore med p? ? byggje, vert kalla CDS (Coronal Diagnostic Spectrometer). Det skal observere ultrafiolett lys, ned mot r?ntgenomr?det. Dette lyset blir sendt ut av gassar med temperaturar fr? 10 000 til mange millionar grader. Instrumentet fungerer p? liknande m?te som eit prisme, idet det l?yser opp lyset i alle b?lgjelengder. Ved ? registrere str?linga i smale b?lgjelengdeomr?de er det mogeleg ? studere temperatur, trykk og r?rsle i solgassen.

Alle tidlegare solobservatorium i rommet har g?tt i bane rundt jorda. Det har f?rt til at observasjonane har blitt avbrotne kvar gong observatoria kom i skuggen bak jorda. Men SOHO vert liggjande i eit stabilt omr?de i gravitasjonsfeltet for jord-m?ne-systemet. Det fylgjer med jorda i banen rundt sola. Dermed kan sola studerast 24 timar i d?gnet, og det i eit omr?de som gir n?yaktige m?lingar som vi i liten grad treng ? korrigere, seier Kjeldseth-Moe.

CDS blir bygd av ei samanslutning av grupper fr? mange land, og den norske delen er berre ein liten del av det heile. Det norske bidraget best?r av operasjonssystemet p? bakken som kontrollerer instrumentet, tek inn data og sender kommandoar. Dette systemet blir plassert i operasjonssenteret for SOHO i USA, og norske medarbeidarar vil ta del i operasjonen der. Men samstundes er det tilsvarande dataprogram i Oslo som analyserer observasjonane, og i astrofysikkbygninga st?r datamaskiner klare til ? ta imot og behandle informasjonen fr? SOHO.

Dette er ein fin posisjon ? plassere seg i. Vi blir blant dei f?rste som f?r sj? dei data som kjem inn fr? CDS, seier Kjeldseth-Moe.

For dyrt?

Det er ingen tvil om at romforsking krev store ?konomiske ressursar.

Prosjekta er store, og kvart instrument er ein eigen produksjon. Instrumenta skal sendast ut av jorda sitt tyngdefelt og fungere i eit lite gjestmildt verdsrom, seier KjeldsethMoe. Men han strekar under at romfartsorganisasjonane er klar over kostnadene, og dei godtek ikkje romprosjekt til fenomen som kan studerast fr? jorda.

Men det er ikkje s? vanskeleg ? finne nytteverknader. Dersom vi finn ut kva som f?rer til at solvinden akselererer, kan vi kanskje f? varsla store endringar og stormkast i solvinden. Solvinden har innverknad p? magnetismen p? jorda, og utbrot i solvinden p?verkar dermed til d?mes kommunikasjon og kraftoverf?ring i store elektriske nett, seier Kjeldseth-Moe. Han synes likevel ikkje at det er desse direkte nytteverdiane som er det viktige.

Romforskinga har sin verdi ved at den totalt har endra v?rt bilete av verda og rommet rundt oss. Ser vi det i eit litt st?rre perspektiv, er det grunnforskinga som har skapt den moderne teknologien, seier Kjeldseth-Moe, og trekkjer fram ei historie fr? f?rre hundre?ret for ? forklare verdien av grunnforsking.

Den kjende engelske fysikaren Michael Faraday eksperimenterte med elektrisitet og magnetisme. Han fann ut at ved ? presse ein magnet ned i ein spole, kom det straum i spolen. Denne opp-daginga vart avgjerande b?de for fundamental fysikk og for praktiske maskiner som til d?mes dynamoar, som lagar elektrisk straum. Ein dag kom den engelske kongen p? bes?k og lurte p? kva i alle dagar slags nytte dette hadde. D? svarte Faraday: ?What's the use of a newborn baby?? Og det er nettopp slik nytten ligg i alle dei nye vegane denne forskinga opnar.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Fysikk, Astrofysikk, romfysikk, astronomi
Publisert 1. feb. 2012 12:22 - Sist endret 7. nov. 2025 15:08