Dette er en av observasjonene til medieforsker Trine Syvertsen ved Institutt for medier og kommunikasjon. Med st?tte fra Norges forskningsr?d har hun tatt for seg hva som har skjedd med NRK i perioden 199295, det vil si etter at TV2 ble en realitet. I mars neste ?r avslutter hun arbeidet.
Fjernsynet har ikke f?tt den plassen det hadde fortjent innen samfunnsforskningen og samtidshistorien, sier Syvertsen og peker p? at etter arbeid og soving er fjernsynstitting det som tar st?rst plass i folks liv. Men hun understreker at det er vanskelig ? forske p? dette feltet.
Mange av dem jeg intervjuer, er ledere med prestisje og makt. Det kan v?re vanskelig ? f? tak i hva som er prinsipper n?r man vet at millioner av sponsekroner og offentlige midler st?r p? spill, sier Syvertsen.
Hun har blant annet sett p? oppbyggingen av organisasjonen NRK og omorganiseringene som har funnet sted. Hun har studert konkurransesituasjonen mellom TV2 og NRK og programutviklingen, s?rlig i NRK. Etter ? ha foretatt intervjuer med n?kkelpersoner og analysert programflater og dokumenter, begynner hun ? se noen tendenser.
Kommersielt/viktig
TV2s policy er ? gj?re det som er kommersielt forsvarlig. De gj?r ingenting fordi de m?, men setter t?ring etter n?ring. Logikken g?r hele tiden p? hva som l?nner seg. Alle de ansatte ?snakker samme spr?k? og er blitt formet inn i TV2-ideologien fra f?rste dag, sier medieforskeren.
I NRK derimot, er det stor uenighet innad. Diskusjonen dreier seg gjerne om hva som er viktig eller nyttig for publikum. Meningene spriker i alle retninger. De forskjellige medarbeiderne snakker ikke samme spr?k. Folk benytter til enhver tid de argumentene som l?nner seg for ? f? sine saker igjennom. I NRK finnes det mange hierarkier og mange ulike lojalitetsb?nd. F?r man ikke ?sitt? igjennom ett sted, pr?ver man seg gjerne via nye hierarkier. Samtidig arbeider ledelsen med en tydeligere og mer enhetlig profil. Syvertsen mener at en del av problemene NRK sliter med, rett og slett ikke lar seg l?se.
NRK opererer i et vanskelig felt. De skal ikke legge seg flate for de nye kanalene, samtidig som de skal f?lge med i tiden. De skal v?re annerledes enn de kommersielle kanalene, ellers mister de lisensen. Men blir de for gammeldagse, mister de seere. NRKs posisjon som nasjonalkringkasting er truet. Det er vanskelig ? tilfredsstille alle, understreker Syvertsen.
Justering
Hun synes at konkurranselogikken de siste ?rene er ?penbar. Det beh?ver ikke n?dvendigvis ? bety at det dreier seg om en kommersialisering.
Kaller vi all endring for kommersialisering, tar vi fra NRK det rommet de trenger for ? f? til forandring og nytenkning, hevder medieforskeren. Endringene som har funnet sted, dreier seg om justeringer. Disse inneb?rer blant annet at det er blitt f?rre undervisningsprogrammer, mindre fjernsynsteater og f?rre musikkprogrammer. NRK har dessuten f?tt en sterkere styring i s?kalt ?prime time?, eller beste sendetid.
Valgfriheten er blitt st?rre p? noen omr?der og mindre p? andre. De programmene TV2 har prioritert h?yest, som nyheter, sport og underholdning, har NRK ogs? f?tt mer av. Valgfriheten er imidlertid blitt mindre n?r det gjelder andre programtyper.
Syvertsen mener at NRK alltid har endret seg i takt med samfunnet, men at endringene har skjedd raskere etter at TV2 ble en realitet.
N? kastes det fram reformer og forslag til nye kanaler med f? ?rs mellomrom, p?peker hun.
Tre veier
If?lge medieforskeren har allmennkringkastingen tre alternative utviklingsmuligheter:
Den f?rste er ? kjempe p? de kommersielles premisser og fors?ke ? f? h?yest mulig seertall. Den andre er ? gj?re det de kommersielle kanalene ikke kan gj?re, nemlig ? rendyrke det ?smale?. Den siste utviklingsmuligheten er en ?pose og sekk?variant, og det er denne som stemmer best overens med de politiske kravene.
Schizofrenien i NRK viser seg nettopp ved at forskjellige fronter i NRK kjemper for forskjellige alternativer, sier Syvertsen, som skisserer to muligheter for en ?pose og sekk?l?sning. Man kan dele inn kvelden i to og sende de bredeste programmene i beste sendetid og programmer for mindre m?lgrupper p? andre tidspunkter. En annen og bedre l?sning er imidlertid to NRK-kanaler, der den ene kan v?re mer seri?s, den andre mer popul?r, mener hun.
Ny innpakning
Siden TV2 startet sine sendinger, framst?r NRKs programmer mer og mer som en jevn str?m og ikke som en samling enkeltprogrammer. I langt st?rre grad enn tidligere tetter man igjen hullene. Vignetter og grafikk brukes p? en ny m?te og i st?rre omfang. Dessuten er sendeskjemaene blitt fastere. Forandringene har skjedd s?rlig p? innpakningssiden. NRK har ogs? f?tt flere serier, men der de kommersielle kanalenes serier varer i det uendelige, slutter NRKs etter én sesong. For f? ?r tilbake varte de som regel ikke lenger enn fem til seks episoder.
NRK m?ter ingen konkurranse om programmer som Da Capo. Folk over 5060 er da ogs? blant kanalens aller mest lojale seere. Men konkurransen om ungdommen er beinhard. Med programmer som U og LilleL?rdag har NRK fors?kt ? bringe inn en ny kultur.
Syvertsen mener likevel at hovedbildet er at NRK har et programtilbud som er betydelig forskjellig fra TV2s i sammensetningen av programmene og programtype.
Ankerpersoner
B?de NRK og TV2 ser p? nyhetene som de sendingene der det er mest konkurranse mellom kanalene. TV2 har satset p? ? kombinere troverdige nyhetssendinger med en folkelig, actionpreget stil. De har faste ankerpersoner som seerne kan identifisere seg med etter amerikansk modell. NRK opererer med flere nyhetsopplesere, men har ogs? f?tt en st?rre grad av personifisering.
Da TV2 startet, var NRK et sterkt referansepunkt. Etter hvert er konkurransen med de andre kommersielle kanalene blitt vel s? viktig. Mens NRK f?rst og fremst har TV2 som konkurrent, m? TV2 konkurrere b?de med NRK og de andre kommersielle kanalene. TV2s dilemma er at de hele tiden kjemper p? to fronter mellom tradisjonell allmennkringkasting og billige underholdningskanaler. Det er to forskjellige konkurransearenaer, sier Syvertsen. Hun peker p? at b?de TV2 og de andre kommersielle kanalene hele tiden pr?ver ? vinne kvinner og ungdom til seg. Ikke minst er mye av reklamen rettet mot disse gruppene og deres kj?pekraft.
De gamle, de syke og barna
De kommersielle kanalenes ?nskedr?m er at NRK skal sitte igjen med de gamle, de syke og barna, sier Syvertsen. Hun tror ikke det er noen grunn til at dette skal skje med det f?rste og mener at NRK klarer seg bra n?r man sammenlikner med Sverige og Danmark, der de kommersielle allmennkanalene har langt st?rre markedsandeler enn i Norge.
Trine Syvertsen er post.doc.- stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon.