Meteoritter p? liv og d?d

Kreftene som er i sving n?r store meteoritter treffer jorden, er enorme, sier Johan Naterstad, f?rsteamanuensis ved Mineralogisk-geologisk museum, mannen som fant de n?dvendige beviser for meteorittnedslaget. Tynnslip av mineraler fra omr?det avsl?rte spesielle mikrostrukturer som dannes ved ekstreme trykk- og temperaturforhold.

Selv ikke vulkansk aktivitet eller fjellkjedefolding skaper slike forhold. Da jeg fant sjokkforandringene i kvartsstrukturen, var saken klar. Slike er tidligere kun observert ved atomsprengninger og andre meteorittnedslag sier Naterstad og tar fram et stykke kvartsitt p? st?rrelse med en h?ndball. Opprinnelig melkehvit, men n? svart. Gitterstrukturen er blitt ?delagt av sjokkb?lgene, og karbon har tatt plass i mineralets indre struktur.

Kosmisk biljard

I et belte mellom Jupiter og Mars svever massive rester av hva som sannsynligvis engang var en planet. Som ved en gigantisk kosmisk biljard kolliderer fragmentene fra tid til annen, og ?kulene? skifter retning, noen ganger mot jordens gravitasjonsfelt. Mindre meteoritter vil brenne opp p? sin ferd gjennom atmosf?ren, men st?rre meteoritter bremses lite opp.

Vanlig hastighet inn mot jordoverflaten er 2030 kilometer pr. sekund. En reise fra Lindesnes til Nordkapp tar om lag ett minutt med denne farten, sier Naterstad.

Sprengkraften til meteoritten var vanvittig, fortsetter han. Krateret var 5 kilometer i diameter og 500 meter dypt. Beregninger viser at diameteren p? meteoritten m? ha v?rt ca. 250 m, med en sprengkraft p? st?rrelse med 10 000 Hiroshima-bomber. Et sted mellom 5 og 8 milliarder tonn stein ble bl?st vekk ved nedslaget. Mengden av stein som ble knust og liggende p? stedet, er mange ganger s? stor.

Meteoritten og store mengder stein fordampet rett og slett ved eksplosjonen. En kjempesky av jern- og nikkeldamp, gasser og st?v fylte himmelen og sperret for sollyset. Restene av meteoritten kan n? finnes i sedimentene rundt som geokjemiske uregelmessigheter p? grunn av nedfallet. Nedslagsomr?det var sannsynligvis dekket av grunt havvann, og foruten sjokkb?lger og den enorme st?vskyen kan det ha reist seg en flodb?lge som skylte inn over omkringliggende omr?der.

Gardnoskrateret i Hallingdal er en fantastisk struktur og en ypperlig referanse til andre funn, sier den entusiastiske geologen. N?rheten til Oslo-feltet er ogs? viktig. Dette gj?r det enkelt ved selvsyn ? sammenlikne vulkanske formasjoner og formasjoner dannet p? grunn av meteorittnedslag, sier han og forteller om naturstiene som er blitt laget i omr?det. Her kan skoleelever, lekfolk og eksperter rusle rundt i et geologisk eldorado, der de ulike bergartene er merket med forklarende skilter. Kommunen har v?rt rask til ? utnytte forskningsresultatene i reiselivssammenheng, og lokale kunstnere selger nedslagsknust stein som smykkemateriale.

400 m hendelseshistorie: En borkjerne 400 m ned gjennom krateret har gjort det mulig for geologene Johan Naterstad (bildet) og pensjonert kollega Johannes A. Dons ? beskrive nedslagsproduktene meter for meter. Borkjernen som Naterstad holder, viser en av de 400 metrene. Her dreier det seg om sediment?re bergarter i kraterfyllingen. Hele borkjernen har f?tt plass i et av de eldste drivhusene i Botanisk hage. (Foto: St?le Skogstad)

Massed?d og nytt liv

Meteoritten spredte d?d og ?deleggelse og brakte etter alt ? d?mme ?kosystemet i ubalanse i lang tid p? grunn av form?rking og temperaturfall. I den prekambriske tiden hvor nedslaget trolig fant sted, er det ikke blitt p?vist dyr med skall av noe slag, kun mikroorganismer. N?yaktige biologiske effekter er derfor vanskelige ? bestemme. I senere geologiske perioder ser massed?d p? jorden ut til ? falle sammen med store meteorittnedslag. En over 100 millioner ?r lang tids?ra der dinosaurene hersket, sluttet br?tt og trolig samtidig med en kjempesmell i Mexico for 65 millioner ?r siden. En meteoritt p? ca. 10 kilometer i diameter rammet jorden, sannsynligvis med enorme effekter for den globale ?kologibalansen og dinosaurenes livsvilk?r. I et geologisk tidsperspektiv dr?yde det ikke lenge f?r livet vendte tilbake. Pattedyrene, som hadde levd i skyggen av dinosaurene, fikk etter hvert gode livsvilk?r. Senere dukket ogs? de f?rste mennesker opp. V?r eksistens og tilstedev?relse kan alts? skyldes ?d?dbringende? meteoritter.

Paradoksalt nok kan meteorittene ogs? v?re fundamentale for alt liv p? jorden og danne grunnlaget for nytt liv og nye livsformer. ?rlig kommer rundt 300 tonn organisk stoff til jorden via meteorittmateriale. Aminosyrer, som alle proteiner er bygd opp av, er funnet i meteoritter. Mysteriet omkring livets oppstandelse kan kanskje l?ses ved ? rette blikket mot rommet, sier Naterstad.

400 m hendelseshistorie

Gardnos-krateret har vakt oppsikt internasjonalt, og blir karakterisert som ett av de tre beste studieobjekter i sitt slag. En stor del av de sediment?re lagrekkene som senere ble avsatt i krateret, har overlevd landhevning og erosjon. Som en geologisk kalender ligger disse bevart i kronologisk rekkef?lge. I 1993 finansierte Norges forskningsr?d utboring av en kjerne gjennom de overliggende sedimenter og nedover i krateret. Den 400 m lange borkjernen, som i dag finnes p? museumsomr?det p? T?yen, representerer s?ledes en 400 m lang hendelseshistorie. 澳门葡京手机版app下载 av krateret og analyser av borkjernen gir forskere enest?ende grunnlag for ny viten om meteorittnedslag. Internasjonale, europeiske og nordiske kontaktnett er etablert for ? sikre topp ekspertise under arbeidet. Spesialistene st?r overfor en rekke nye forskningsoppgaver.

Den geologiske og den biologiske utviklingshistorie er n?rt knyttet sammen. Arbeidet kan derfor l?re oss mye om den tidlige jordens utvikling, sier Naterstad, som mener arbeidet er viktig for ? klargj?re geologers og paleontologers ?evige disputt?. Paleonto-loger, som studerer ?lagrekker? av fossile organismer, forklarer brudd i utviklingskjeder ut fra geologiske prosesser som landhevninger, plateforskyvninger, endringer av havniv? og intens vulkanisme. Blant annet p? grunn av dyrenes fantastiske tilpasningsevner mener mange geologer at mer plutselige forandringer m? til for ? forklare massed?d. Nyere forskning viser at de enorme sjokkb?lgene fra store meteorittnedslag kan sette i gang prosesser i jordskorpen med global effekt. Nedslagsforskningen er i utvikling, og p? sikt vil paleontologer og geologer kanskje kunne enes om en teori som inkluderer meteoritter som en viktig katalysator b?de i jordens geologiske og biologiske utvikling.

Samtidig som vi l?rer mye om den tidlige jorden og hva som r?rer seg ute i verdensrommet, ?pner de ekstreme trykk- og temperaturforholdene ogs? for nye utfordringer og kunnskap innen materiall?ren, fortsetter Naterstad. I dag finner vi tilsvarende deformasjonsstrukturer kun i omr?der omkring kjernefysiske sprengninger. Hvor mye ulike materialer t?ler og hvordan de endrer karakter ved slike h?ye trykk og temperaturforhold, vet vi lite om.

Gigantisk blink

Totalt er det i dag registrert i underkant av 150 kratre i verden. Det virkelige tallet er trolig mye h?yere. Kratrene kan v?re erodert eller skjult av hav eller avsetninger. S?rlig p? grunn av olje- og malmleting oppdages ?rlig 56 nye kratre. M?nen er full av ?arr? etter meteorittnedslag. Her har ikke kratrene blitt erodert og ligger der som bevis p? den harde behandlingen planetene gjennom tidene har f?tt av meteoritter. Jorden har sterkere gravitasjon og st?rre overflate enn m?nen, og vil v?re mer utsatt. V?r planet ligger alts? her som en gigantisk blink i meteorittenes skuddlinje. Naterstad vil likevel ikke v?re med p? noen dommedagsprofetier:

Sannsynligheten for ? bli truffet er uhyre liten. Hvor liten er vanskelig ? fastsl?, men meteoritter av samme st?rrelse som den i Hallingdal treffer jorden omtrent hvert titusende ?r. Meteoritter som kan utslette alt liv p? en global basis, g?r det heldigvis ca. en milliard ?r mellom hver gang vi f?r bes?k av, sier Naterstad, mens han lener seg avslappet tilbake. Rolig ventende p? undergangen?