Er norske leger medisinske analfabeter?

Spr?klig er norske leger n?rmest som d?vstumme ? regne i internasjonale fora, sier Holck. Han betegner det n?rmest som en skandale at norske medisinere har s? lite latinkunnskaper i forhold til leger i andre europeiske land.

Det er v?rt felles internasjonale fagspr?k, sier han. Gjennom latin kan vi gi n?yaktige betegnelser p? de delene av kroppen vi snakker om. Dermed unng?r vi misforst?elser og begrepsforvirring.

Den latinen legene benytter, er ikke latin i spr?kets opprinnelige form. En rekke greske ord er ogs? en del av det vi kan kalle medisinerlatin.

Etter 1971 har latinundervisningen p? legestudiet v?rt begrenset til ren ordkunnskap. V?re framtidige leger g?r gjennom et 40 timers kurs i medisinsk nomenklatur (navnelister) i det f?rste semestret av det seks?rige studiet. Studentene l?rer substantiver og adjektiver og b?yninger i genitiv og nominativ. Men setninger som inneholder verb, kan de ikke formulere. Latin er i denne sammenhengen et rent teknisk fagspr?k.

Latin som redskap

Latinen opplever for tiden en enorm oppblomstring innen humaniorafagene. Stadig flere elever velger latin som valgfag i skolen. Et eget ressurskontor for greske, latinske og antikke studier er opprettet ved Universitetet i Oslo. Men Det medisinske fakultet har ingen planer om ? f?lge denne trenden. Kanskje vil de droppe all undervisning i latin, slik de har gjort ved Det medisinske fakultet i Troms?. Holck er oppr?rt over fakultetets manglende innsats.

Fakultetet burde drive reklame for latinen overfor de bevilgende myndighetene. I stedet lar de v?re ? svare p? mine skriftlige henvendelser om emnet, sier Holck.

Hvorfor kan ikke leger kommunisere p? engelsk i internasjonale fora, slik de fleste av oss gj?r?

Latinen er et presist redskap for oss. Ved hjelp av et lite ord kan vi uttrykke noe sv?rt komplisert. I flere ?rhundrer har leger brukt latin p? kroppens ulike deler. Det er ikke s? mange nasjoner som snakker engelsk her i verden. Selv i Europa kan engelsk bli et problem. Det ble ikke et utbredt spr?k f?r etter den andre verdenskrig.

Feildiagnoser

Holck har v?rt allmennpraktiserende lege i 20 ?r. Han hevder ? ha sett nok eksempler p? at d?rlige latinkunnskaper kan skape forvirring. Legene tyr ofte til forkortelser av ord som gj?r pasientjournalene uklare.

I visse tilfeller kan misforst?elser f?re til feildiagnostisering, sier han. En historie som ofte blir fortalt, er den om pasienten som fikk amputert feil bein, fordi legen hadde feiltolket journalen. I virkeligheten blir ikke den slags historier s?rlig morsomme.

Skaper det ikke st?rre avstand mellom pasienter og leger n?r legene snakker sammen p? et spr?k pasienten ikke forst?r?

Den avstanden eksisterer oftest fordi legen ikke tar seg tid til ? snakke med sin pasient. Vi skal ikke snakke latin til pasientene, spr?ket er der som et teknisk fagspr?k til bruk leger imellom. I dag ser vi et helt nytt spr?k vokse fram i dataverdenen som har noe av den samme funksjonen. Det snakkes om World Wide Web og nettsurfing og ord jeg ikke engang visste eksisterte. Det hadde v?rt greitt nok med norsk hvis medisin hadde v?rt noe vi kun holdt p? med her oppe p? berget, men slik er det jo ikke. Latin har v?rt kommunikasjonsmiddel for leger verden over i 1000 ?r.

Et ressurssp?rsm?l

En ny studieplan er under arbeid ved Det medisinske fakultet. Studieplankomiteens leder, professor Per Brodal, sier at det er tvilsomt om latinkurset vil bli opprettholdt som i dag.

Det stilles stadig nye krav til hva som skal inn i studieplanen. Jeg ser at det er et visst problem at studentene ikke kan latin godt nok, men vi m? prioritere emner som er viktigere ? beherske for v?re kommende leger, sier Brodal, som ikke deler Holcks syn p? latinens betydning for faget.

Vi lever tross alt ikke i forrige ?rhundre. Jeg har ikke merket at norske leger har spr?kproblemer internasjonalt, og jeg er ofte i kontakt med leger fra andre nasjoner. De aller fleste leger bruker engelsk i internasjonale fora. Vi kommer ikke unna bruk av latin i dette faget, men i samfunnet foreg?r det n? en prosess med fornorsking som ogs? medisinerne m? ta hensyn til.

Brodal mener at det er ? sette saken p? spissen ? hevde at d?rlige latinkunnskaper kan f?re til feildiagnoser.

Hvis man har et generelt d?rlig ordforr?d og er upresis i bruken av ord og begreper, er det en mulighet for feildiagnose, men dette er et mer generelt problem uavhengig av hvilket spr?k du bruker. Da er risikoen for feil til stede enten du skriver journalene p? latin, hebraisk eller norsk, mener Brodal.

Morsomt spr?k

En av Per Holcks studenter, Yngve Thomas Bliksrud, tok et semesteremne i latin ved Det historisk-filosofiske fakultet f?r han begynte med medisinstudier. Han tror at studiet kan bli betraktelig bedre om studentene f?r st?rre forst?else for ordenes etymologi deres grunnbetydning.

Medisinerne er like preget av Kiellands beretning om lille Marius som resten av Norges befolkning. Latin gir assosiasjoner til unyttig pugging, sier Bliksrud, som ?nsker seg et fagmilj? omkring medisinerlatinen.

De ordene vi l?rer i dag, setter navn p? ulike deler av kroppen, men vi vet lite om ordenes grunnbetydning. Dermed blir faget vanskeligere ? l?re. Anatomien er jo faktisk morsom. Et eksempel er betegnelsen p? nerven til kj?nnsorganene. P? latin heter den nervus pudendus, det vil si en nerve man skammer seg over!

Bliksrud mener at latinundervisningen slik den er n?, like godt kunne v?rt avskaffet.

Det skal lite til for ? bli fritatt. Det holder at du har hatt latin som cspr?k p? videreg?ende. Og med den bakgrunnen kan du ikke noe s?rlig om medisinske betegnelser. Vi kan like godt klare oss med en ordbok, mener han.

St?tte fra foreleseren

Holck f?r st?tte for sitt syn fra studentenes l?rer Mette Heuch Berg. Hun underviser i medisinsk nomenklatur, og i latin og gresk ved Det historisk-filosofiske fakultet. Heuch Berg er filolog og har skrevet l?reboken som legestudentene benytter. Hun er glad for at en medisiner tar initiativ til denne debatten, og betegner latin som et presist instrument for legene. At spr?ket er knapt og presist, gj?r det velegnet som vitenskapelig spr?k, og det har ogs? blitt benyttet i vitenskapen helt siden oldtiden. Latin var de l?rdes fellesspr?k i Europa fram til 17001800-tallet.

Hvorfor skal man finne et annet spr?k til denne bruken n?r vi har en tradisjon med latin? Latin er dessuten et spr?k man stadig kan utvikle. Det viser for eksempel de latinske nyhetene som hver uke sendes p? radio fra Finland: Det lages hele tiden nye ord for nye situasjoner i nyhetsbildet.

Heuch Berg p?peker at latin ogs? egner seg i internasjonale sammenhenger fordi det ikke er knyttet noen nasjonal prestisje til det. Fordi ingen nasjoner kan si at spr?ket er deres, kan det ikke brukes som noe politisk virkemiddel.