Det er flest kvinner som f?r fysiske lidelser som faller inn under sekkebetegnelsen ubestemte plager. I stedet for ? lete etter medisinske beviser p? at disse er reelle, fors?ker samfunnsforskerne ? finne ut hvorfor kvinner utvikler kroniske belastningslidelser.
Medisinerne st?r ofte hjelpel?se overfor denne typen problemer, sier sosiolog Ulla-Britt Lilleaas ved Senter for kvinneforskning. Mye medisinsk forskning har tatt utgangspunkt i menn p? 35 ?r, uten ? se p? om resultatene ogs? er gyldige for oss kvinner. Kroniske muskelsmerter vises ikke i pr?vene som tas. Kvinnene blir ofte misforst?tt, og smertene kan blir verre i m?tet med helsevesenet. De kommer inn i en negativ behandlingsspiral, hvor mangel p? anerkjennelse kan f?re dem lenger ned i spiralen.
Mannens bakkemannskap
Lilleaas er blitt m?tt med kritikk fordi hun kaller lidelsene et kj?nnsspesifikt problem.
Men det er flest kvinner som utvikler denne type plager, sier hun.
Kvinner er utsatt for belastninger p? mange omr?der. De f?r ikke anerkjennelse for sitt ubetalte arbeid, verken i hverdagen eller hvis de blir syke. 30 prosent av kvinnene i min intervjuunders?kelse er enefors?rgere, og omtrent halvparten har hatt ansvar for gamle og pleietrengende familiemedlemmer. For disse blir belastningen fort for stor. Dessuten blir arbeidslivets ?kte krav til begge kj?nn en ekstra stor belastning for kvinner. Kvinnen er i mange familier mannens bakkemannskap. F?r han mer ? gj?re p? jobben, blir det mer ? gj?re hjemme for henne.
Muskelsykdommer hos kvinner har ofte blitt betraktet som et symptom p? at noe er psykologisk galt. Er du ikke redd for at sosiologisk forskning p? emnet bygger opp om p?stander om at dette er plager som ?hysteriske kvinnfolk? har?
Jeg h?per ikke det. Vi er n?dt til ? se p? hva som ligger bak for ? forst? dette. N? skal vi fors?ke ? finne ut om det g?r an ? snakke om arbeidsdeling i hjemmet p? et tidligere tidspunkt. Fokuserer man p? det negative ved noe, blir man lett anklaget for ? ha et ?elendighetsperspektiv?. Men noen m? ta opp dette hvis vi skal kunne gj?re noe med det. Mange unge kvinner i dag tror at vi har likestilling inntil de selv har f?tt barn og opplever en helt annen virkelighet. Vi m? f? lov til ? peke p? forskjellen som fremdeles eksisterer.
Ikke tradisjonell, objektiv forskning
Det siste av prosjektene er s? vidt i gang, og handler om ? forebygge belastningslidelser. Gjennom intervjuer av par som venter sitt f?rste barn, skal forskerne fors?ke ? gj?re dem bevisst arbeidsdelingen i hjemmet.
Jeg har funnet ut at mange unge jenter syntes de var likestilt mannen helt til de fikk sitt f?rste barn. De la seg til vaner under permisjonsperioden som var vanskelig ? komme ut av etterp?, forklarer Lilleaas om bakgrunnen for den nye unders?kelsen.
Lilleaas' medarbeider, Gunn Engelsrud, er b?de pedagog og fysioterapeut.
Vi ?nsker ? utvikle b?de praktisk og teoretisk kunnskap. Vi vil samle parene til praktiske bevegelsesseminarer for ? utforske og bryte med tilvante kroppsvaner, sier Engelsrud. Det dreier seg om kommunikasjon mellom forsker og forskningsobjekt.
Alle prosjektene handler om kommunikasjon, sier Lilleaas.
Jeg begynte tradisjonelt med intervjuer av 15 kvinner med kroniske belastningslidelser. Jeg br?t inn i deres liv uten ? gi noe tilbake. Det har jeg m?ttet ta selvkritikk p?. Noen satt igjen og gr?t over det jeg hadde rippet opp i, mens jeg bare kunne ta k?pa og g?. Ingen metodeb?ker kunne fortelle meg hva jeg skulle gj?re i en s?nn situasjon. Dermed satte jeg i gang en prosess med oppf?lging. Det dreier seg ikke bare om en datainnsamling, men en intervensjon.
Tar dere avstand fra den tradisjonelle, objektive forsker?
Vi tror ikke p? den objektive forsker i tradisjonell forstand, sier Engelsrud. Alle forskere er n?dt til ? bruke sin egen subjektivitet. Selv om vi er analytiske, bruker vi v?r subjektivitet overfor parene vi intervjuer. I boken Den kritiske ettertanke skriver den franske filosofen Bordieu at man skal v?re kritiske overfor seg selv som forsker like mye som overfor metoden man bruker og resultatene man oppn?r. Dermed bevares ogs? ?objektiviteten?. Kvinneforskning inneb?rer p? mange m?ter en ny form for vitenskapskritikk, sier Lilleaas, og hevder at de stiller sp?rsm?l ved begreper som ikke favner kvinners liv.
Se for eksempel p? arbeidsbegrepet i sosiologien, tradisjonelt omfatter ikke begrepet omsorgsarbeid eller ubetalt arbeid, som er en viktig del av kvinners hverdag.
Aktiv deltakelse
Prosjektene dreier seg mye om ? knytte sammen teori og praksis, og for Lilleaas og Engelsrud er den praktiske delen helt avgj?rende.
Dermed blir personene involvert. De blir ikke bare tredd en mengde teori nedover hodet, sier Engelsrud. Her ligger det et potensial for endring av kvinnenes situasjon som er lite utnyttet i annen forskning, mener Lilleaas. Engelsrud tror det gj?r noe med dem som forskere n?r de ikke lenger kan distansere seg fra deltakerne i prosjektet.
N?r vi ikke definerer v?re informanter som forskningsobjekter, ligger det en etisk vurdering bak. For oss er de alle deltakere.
Resultatene fra Senter for kvinneforskning viser at det er behov for ? tenke nytt, ogs? blant leger.
Det blir spennende ? se om legene vil ta v?re resultater p? alvor. I s? fall betyr det at de ikke har stengt helt av for nye impulser, avslutter Lilleaas.
En gruppe forskere ved Senter for kvinneforskning er i gang med fire prosjekter om forebygging av belastningslidelser hos kvinner. Sosiolog UllaBritt Lilleaas er prosjektleder.
Kvinner med kroniske muskelsmerter i et kj?nnsperspektiv. Gjennom intervjuer med 71 kvinner er det innhentet kunnskap om hvordan kvinner med kroniske muskelsmerter opplever smertene. Kvinnenes situasjon ses i lys av kj?nn, kroppsopplevelse, arbeidssituasjon og klassetilh?righet. Prosjektet ble avsluttet i v?r og er utgangspunktet for problemstillingene i de tre andre prosjektene.
Kvinners arbeidsmilj? og kroppsopplevelse en helseforebyggende intervensjon blant lavere kontorfunksjon?rer. Prosjektet ?nsker ? ?ke kunnskapsniv?et om kroniske belastningslidelser hos kvinner i denne yrkesgruppen. Deltakerne er et utvalg kvinner som st?r i fare for ? utvikle disse lidelsene. Sosiolog Kari Nyheim Solbrekke st?r bak denne unders?kelsen, som mottar st?tte fra NHO.
Dialog og deltakelse. Kurs og seminarvirksomhet rettet mot kvinner med kroniske muskelsmerter.
Ved ? l?re seg ? mestre hverdagen kan man p? sikt redusere avhengighet av det offentlige hjelpeapparatet. Prosjektet tilbyr selvbevissthetskurs basert p? en ?pen dialog og innl?ring av ulike teknikker. Psykolog R?nnaug S?rensen er kursleder.
Kj?nnsarbeidsdeling og kroppsvaner endring i et forebyggende perspektiv. Tar sikte p? ? forebygge belastningslidelser gjennom kurs for par som venter barn. Ulla-Britt Lilleaas 澳门葡京手机版app下载er med pedagog og fysioterapeut Gro Engelsrud. Hensikten er ? dokumentere kunnskap om l?rings- og opplevelsesprosesser tilknyttet kropps- og arbeidsvaner, og benytte dette i langsiktig, forebyggende arbeid i skole, arbeidsliv og privatliv.